Feil om Nødnett

Tilsvar, Aftenposten 4. november

Det er feil når Aftenposten i to saker omtaler Nødnett-prosjektets «skjulte» og «ukjente» milliard. Nødnettprosjektet har siden det ble vedtatt i Stortinget i 2011 holdt kostnadsrammene, levert på tid og til avtalt kvalitet.

Når det gjelder nødetatene og deres eieres utgifter, har det helt siden det første Stortingsvedtak i 2006 vært forutsatt at disse skal betale dette selv. Dette ble bekreftet på nytt i 2011 da landsdekkende utbygging ble vedtatt. Stortinget er hele tiden blitt holdt orientert.

Gal sammenligning

Aftenposten skriver 26. oktober at da Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) ble etablert i 2007, var det anslått at det skulle ha 20 ansatte og koste 35 millioner kroner årlig. Avisen skriver at kostnader og størrelse nå er femdoblet. Men i proposisjonen som saken viser til, står det tydelig at anslagene bare gjelder første trinn: en avgrenset utbygging på Østlandet. Dette er et mindre komplekst prosjekt enn den landsdekkende utbyggingen som ble vedtatt i 2011.

Å sammenligne DNKs sammensetning med utgangspunkt i første byggetrinn, og direktoratets omfang i dag, blir feil.

En god og viktig investering

Justis- og beredskapsdepartementet har igangsatt et arbeid for å se på hvordan investeringen i Nødnett kan utnyttes best mulig. Hvordan Direktoratet for nødkommunikasjon skal se ut, hvilke oppgaver og hvilket omfang direktoratet skal ha i fremtiden, er et arbeid vi allerede er i gang med.

Nødnett er nå ferdig bygd ut i hele landet i henhold til plan. Arbeidet med å få alle nødetatene i hele landet inn som brukere nærmer seg fullført. Tilbakemelding fra brukere over hele landet tilsier at dette er et godt verktøy som erstatter gammelt utstyr og som gir helt nye muligheter for samhandling. Nødnett er en god og viktig investering og et enormt løft for norsk beredskap og samfunnssikkerhet.