Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Feil om skatt og OECD

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Finansdepartementet

Innlegg i Dagsavisen

Leder i Fagforbundet og tidligere statssekretær for Ap, Mette Nord, tar OECD til inntekt for kritikk mot regjeringens skattepolitikk. Det er bare en hake ved kritikken. Hun glemmer å opplyse om hva OECD faktisk har anbefalt Norge.

I den siste landrapporten om Norge anbefaler OECD å redusere skattenivået. OECD kritiserer formuesskatten og stiller spørsmål om den medvirker til at Norge kommer dårlig ut når det gjelder entreprenørskap og nyetableringer. Med andre ord gir OECD støtte til regjeringens politikk – ikke kritikk slik Nord hevder. OECD roser også regjeringens politikk for økt produktivitet og effektivisering av offentlig sektor – områder hvor Nord og Fagforbundet ikke fremstår som støttespillere.

Nord hevder at det ikke er dynamiske effekter av reduserte skatter. Dette er ikke bare i strid med OECDs syn, men også med det norske skatteutvalget, som ble nedsatt av regjeringen Nord tjente. Skatteutvalget regner med dynamiske effekter på opp til 40 prosent. Skattelettelsene vil øke arbeidstilbudet, sparingen og investeringene. Det siste vil gi økt produktivitetsvekst, som i neste omgang vil gi økte lønninger til arbeidstakerne. 

Fagforbundet-lederen er bekymret for økende økonomiske forskjeller også i Norge. Men ansvaret for det kan neppe tillegges denne regjeringens politikk. Den så kalte Gini-koeffisienten, som er det vanligste målet på økonomisk ulikhet, var uendret med regjeringens budsjettopplegg for 2015 (0,263 både 2014 og 2015). OECD konkluderer med at det viktigste er å fokusere på de som sitter nederst ved bordet. Denne gruppen vil tjene på tiltak for økt yrkesdeltakelse og at flere fullfører videregående skole, ikke økt formuesskatt.

Nord og hennes kampfeller på venstresiden gir inntrykk av at formuesskatten er svært viktig for å finansiere offentlig velstand. Det er feil. Formuesskatten utgjør under én – 1 – prosent av statens inntekter. Samtidig kan formuesskatten gi en rekke negative effekter for arbeidsplasser i norskeide bedrifter:

Formuesskatten kan gi en effektiv skatt på over 100 prosent på bankinnskudd og børsnoterte aksjer, noe også OECD har påpekt. Formuesskatten gjør at kapital må tas ut og beskattes fremfor at den kan investeres i bedriftene for å skape nye arbeidsplasser. Den må betales uavhengig av om bedriftseierne tjener penger eller ikke. En av Norges fremste finansprofessorer, Tore Johnsen, mener at dette fører til økt usikkerhet og mindre investeringer i særlig norskeide ikke-børsnoterte bedrifter.

Den er en skatt bare på norsk eierskap. Synes Nord det virkelig er riktig at en bedriftseier fra Austevoll skal betale mer skatt på sine investeringer i norske arbeidsplasser enn en russisk oligark eller et svensk investeringsfond som investerer i det samme?

Til toppen