Feilaktig om Forsvaret og Arktis

Innlegget kan leses her: https://nordnorskdebatt.no/article/feilaktig-om-forsvaret-arktis

 

Feilaktig om Forsvaret og Arktis

- Av forsvarsminister Frank Bakke-Jensen

I en kronikk skriver Einar Sørensen at regjeringen neglisjerer utfordringene i Arktis og raserer Forsvaret i nord. Begge påstandene er feil. Regjeringen har økt forsvarsbudsjettene hvert år siden vi overtok og vi har styrket Forsvaret i nord.

Jeg leser at Sørensen legitimerer seg og sitt syn med et overveldende flertall, inkludert de fremste forsvarseksperter. Dog er dette atter et eksempel der man lener seg på de ansiktsløse for å fremme egne synspunkter. I dette tilfellet synspunkter som i all hovedsak er feil.

Jeg, og regjeringen jeg er en del av, lener oss på forsvarssjefen og hans stab for fagmilitære råd. Det gjør det både enkelt og trygt å være uenig i Sørensens kvalifisering av kompetanse.

Så til Sørensens uttalelser om Svalbard og NATO. Svalbard er ikke demilitarisert. Svalbard er en del av kongeriket Norge, og omfattes derfor av NATOs bestemmelser om kollektivt forsvar. Skulle det oppstå en situasjon der Norge eller deler av norsk territorium blir angrepet, er det opp til den norske regjering å vurdere om den eventuelt vil be om at NATO erklærer artikkel 5. Dette gjelder alle deler av Norge, også Svalbard.

Jeg vil også forsikre Sørensen og andre om at norske myndigheter tar utfordringene i Arktis på alvor. Det er gjennomført og gjennomføres flere analyser og vurderinger av utviklingen, også omkring sikkerhets- og forsvarspolitiske spørsmål. Det er iverksatt tiltak innenfor en rekke samfunnsområder for å styrke infrastruktur og næringsliv i nord. I 2020 vil det bli lagt frem en egen melding til Stortinget om regjeringens nordområdepolitikk. Sørensen har helt rett i at den sikkerhetspolitiske situasjonen har blitt mer utfordrende. Det er derfor viktigere enn på lenge å sikre at Norge har et solid forsvar og et tett forsvarssamarbeid med våre allierte.

Det er tre store oppgaver som må ivaretas. Vi må sikre et nasjonalt forsvar som kan håndtere eventuelle fremtidige situasjoner i våre nærområder slik at de ikke eskalerer, vi må legge til rette for at våre allierte kan komme oss til unnsetning i en krisesituasjon og vi må delta i operasjoner, øvelser og beredskapsstyrker i rammen av NATO. Det siste er viktig for å sikre at alliansens evne til å forsvare medlemslandene opprettholdes.

Allianses fornyede fokus på maritim strategi i nordområdene er helt tydelig på at det å kunne sikre sjøveis forsyninger over Atlanteren er avgjørende for forsvaret av Norge. Vi har vært pådrivere for denne utviklingen og det er derfor gledelig at det er opprettet et nytt hovedkvarter med ansvar for Nord-atlanteren. Vi samarbeider og øver mer med allierte i nord enn på mange år, både på land, på sjøen og i luften. Dette styrker forsvarsevnen.  

Alliert støtte i krise og krig er en sentral del av norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Dette forutsetter at styrker fra allierte land øver og trener i Norge i fredstid og at vi har nødvendig infrastruktur på plass for å motta styrkene skulle en krisesituasjon oppstå. Det er derfor ikke snakk om vi skal ha et solid nasjonalt forsvar eller om vi skal satse på vårt medlemskap i NATO. Vi må gjøre begge deler.  For øvrig er satsing på Forsvaret og tilrettelegging for alliert øving og trening i nord viktige momenter i regjeringens nordområdepolitikk.

Så helt konkret til påstandene om at vi raserer Forsvaret i nord. Det finnes absolutt ingen hold i den påstanden, og jeg skulle ønske at vi nå kunne slutte med svartmalingen av Forsvaret. Vi har opprettet Finnmark landforsvar med en egen kavaleribataljon og har begynt etableringen av et nytt jegerkompani ved Garnisonen i Sør-Varanger. Vi har økt aktivitetsnivået for Panserbataljonen og 2. bataljon, og Heimevernet trener og øver mer enn før. Hæren får nye kampvogner, nytt kampluftvern, og nytt artilleri. Heimevernet får nye feltvogner. Luftforsvaret får nye kampfly som gir oss helt nye kapasiteter og muligheter når vi operer i nord, og vi får nye maritime patruljefly som vil patruljere våre nordlige havområder. Vi får også nye radarer for å følge med på det som skjer i luftrommet lengst nord. Sjøforsvaret har mottatt sitt største fartøy noensinne. KNM Maud vil bidra til at de marinefartøyene vi allerede har kan oppholde seg på havet i lengre perioder. Vi har innført permanent tilstedeværelse av ubåt i nord, og vi investerer i nye ubåter. I tillegg opprettholder vi seilingsnivået i nord for fregattene, blant annet ved bruk av doble besetninger på våre fregatter og på KNM Maud. Vi anskaffer også moderne skip til Kystvakten. 

Avslutningsvis anbefaler jeg å se til den interessen våre allierte viser Arktis. Både i EU, men også fra USA, UK og Frankrike fremmes det arktiske strategier som fokuserer på muligheter og utfordringer i nord.