Feilaktig om kraftskatt

Regjeringen legger om det norske skattesystemet i en mer vekstvennlig retning der skattene med størst vridninger reduseres. Da er det viktig å bevare provenyet fra grunnrenteskattene på vannkraft og petroleum, skriver statssekretær Jørgen Næsje (FrP) i Nationen i dag.

8. oktober intervjues Sigrid Hjørnegård i Energi Norge og Inge Bartnes i NTE under overskriften «Skattehopp for kraftbransjen». De mener regjeringen svekker rammevilkårene for kraftsektoren og at dette ikke er forenelig med det grønne skiftet.

Vannkraftnæringen har ikke fått et skattehopp. Skatten er justert innenfor en provenynøytral ramme. Det er også petroleumsskatten, og det er derfor heller ikke riktig at vannkraftnæringen har fått en relativ skjerpelse sammenliknet med petroleumssektoren. En provenynøytral justering innebærer at skatteinntektene fra petroleumssektoren og vannkraftsektoren opprettholdes på samme nivå som tidligere. For å oppnå provenynøytralitet for vannkraftnæringen foreslår regjeringen at grunnrenteskattesatsen økes med 1,3 prosentpoeng når satsen for alminnelig inntekt settes ned med 1 prosentpoeng. Det skyldes at grunnlaget for beregning av grunnrenteskatten er noe smalere enn alminnelig inntekt.

Regjeringen legger om det norske skattesystemet i en mer vekstvennlig retning der skattene med størst vridninger reduseres. Da er det viktig å bevare provenyet fra grunnrenteskattene på vannkraft og petroleum. I skattemeldingen ble det derfor anbefalt at provenyet fra grunnrentenæringene ikke bør reduseres ytterligere. Dette fikk bred støtte på Stortinget. Bekymringen for at skattesystemet kan motivere til å flytte selskap og skattegrunnlag ut av Norge gjelder ikke på samme måte for grunnrentenæringene, herunder vannkraftnæringen, som er basert på norske ressurser. Alle prosjekter som er lønnsomme før skatt, er lønnsomme også etter grunnrenteskatt.