Feilaktige påstander fra ExtraStiftelsen

Innlegg i Dagens Næringsliv 3. desember 2015

I en kronikk i DN 1. desember påstår ExtraStiftelsen at Kulturdepartementet bruker makt for å nekte stiftelsen videre spilltillatelse, og at departementet eksproprierer spillet Extra. Kronikken er så full av feilaktige påstander at den ikke kan stå uimotsagt.

Jeg fikk et brev fra ESA kort tid etter at jeg tok over som kulturminister. EFTAs overvåkningsorgan mente at den forrige regjeringens regelverk og praksis på lotterifeltet brøt med EØS-avtalen, og krevde endringer. All forskjellsbehandling av private lotteriaktører måtte fjernes.

ExtraStiftelsen har gjennom mange år nytt godt av en særbehandling på lotterimarkedet, og har kunnet tilby et lotteri av en størrelse som andre aktører ikke har fått mulighet til. Dette kan ikke fortsette, det er rett og slett ikke lov etter EØS-avtalen. Jeg har derfor gjennomført endringer i lotteriregelverket. Nå gir regelverket klare og forutsigbare vilkår, og likebehandler de private aktørene. ExtraStiftelsen må i framtiden forholde seg til et nytt regelverk på lik linje med andre aktører. Dette innebærer en avvikling av unntaket fra lotteriregelverket, som Extrastiftelsen inntil nå har nytt godt av.

Det har vært sterk politisk vilje til å finne en løsning som sikrer inntekter til helseformål. Jeg har hatt en omfattende og god dialog med ExtraStiftelsen om dette over lang tid. Gjennom disse møtene har jeg fått forståelse for at det er enighet om prinsippene for en løsning: Spillet Extra overføres til Norsk Tipping, mot at ExtraStiftelsen får en fast andel av Norsk Tippings overskudd i framtiden.

Det er ingen hemmelighet at det har vært uenighet om størrelsen på denne andelen. Det er naturlig at ExtraStiftelsen har ønsket å sikre seg så store inntekter som mulig, og de har argumentert godt for dette. Jeg har imidlertid et ansvar også overfor de andre formålene som mottar overskudd fra Norsk Tipping. Andelen som er foreslått til ExtraStiftelsen gir god balanse mellom hensynet til ExtraStiftelsen, og hensynet til øvrige formål.

ExtraStiftelsen påstår at departementets lovforslag legger feilaktige premisser til grunn rundt hvem som eier spillet Extra. Dette er ikke riktig. Departementet har referert til samarbeidsavtalen mellom ExtraStiftelsen og Norsk Tipping, som legger til grunn en felles eierrådighet for spillet. Stiftelsen har i egne årsmeldinger i tidligere år også lagt til grunn at spillet Extra eies av stiftelsen og Norsk Tipping, i fellesskap og med lik eierandel. At ExtraStiftelsen nå har endret synspunkt, må stå for deres egen regning. Uansett vil det være rettsapparatet som må ta stilling til en eventuell konflikt mellom Norsk Tipping og ExtraStiftelsen om eierskapet til et lotteri.

Forslaget til lovendring er på alle måter en svært god løsning for ExtraStiftelsen. Stiftelsen sikres inntekter minst på tilsvarende nivå som de har i dag. Samtidig vil de kunne ta del i en økning i Norsk Tippings overskudd over tid, og trenger ikke å være avhengig av suksessen til kun ett spill, som i tillegg har dalende omsetningskurve. Alternativet er å endre Extraspillet slik at det passer under regelverket som gjelder for private lotterier i dag. Dette vil gi en inntektsreduksjon for stiftelsen.

Jeg håper ExtraStiftelsen ser fordelene de vil ha av å bli en av Norsk Tippings ordinære formålsmottakere, slik lovforslaget legger opp til. Helseformålene som får midler til prosjekter gjennom ExtraStiftelsen gjør et viktig arbeid. Jeg ønsker at dette arbeidet skal kunne videreføres.