Historisk arkiv

Felles ekteskapslov for heterofile og homofile par

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Barne- og likestillingsdepartementet

Regjeringen legger i dag fram forslag om felles ekteskapslov. Loven gir homofile samme rett til ekteskapsinngåelse som heterofile. Samtidig vil loven sikre barn av lesbiske par to juridiske foreldre fra starten av livet, og homofile ektepar vil få mulighet til å bli vurdert som adoptivforeldre på linje med heterofile. – Et historisk skritt i arbeidet for likeverd, sier barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt.

Regjeringen legger i dag fram forslag om felles ekteskapslov. Loven gir homofile samme rett til ekteskapsinngåelse som heterofile. Samtidig vil loven sikre barn av lesbiske par to juridiske foreldre fra starten av livet, og homofile ektepar vil få mulighet til å bli vurdert som adoptivforeldre på linje med heterofile.  – Et historisk skritt i arbeidet for likeverd, sier barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt.

- Den nye ekteskapsloven er et framskritt på linje med innføringen av alminnelig stemmerett og likestillingsloven, sier barne- og likestillingsministeren. 

Formålet er å likestille heterofile og homofile par. - Homofilt og heterofilt samliv har like stor verdi. Derfor må homofile får samme mulighet til å inngå ekteskap som heterofile. Samtidig er det viktig å sikre barnas rettigheter, sier Anniken Huitfeldt.

Regjeringens flertall foreslår også at lesbiske par får samme mulighet til å bli vurdert for assistert befruktning på samme måte som heterofile par. Dette vil bidra til at barn av lesbiske får samme mulighet til å kjenne sitt biologiske opphav som barn av heterofile.  Samtidig sikrer forslaget at barn får to juridiske foreldre fra fødselen av.

- Den nye loven er ingen svekkelse av ekteskapet som institusjon, snarere er det en styrking. Ekteskapet blir ikke mindre verdt fordi flere kan ta del i det, sier Anniken Huitfeldt.

Statsrådene Magnhild Meltveit Kleppa og Liv Signe Navarsete har tatt dissens på ett punkt i proposisjonen. De to statsrådene støtter ikke forslaget om å utvide adgangen til assistert befruktning nå, og de støtter derfor ikke forslaget om endringer i bioteknologiloven. De slutter seg ellers til alt annet i proposisjonen.

Fakta:
Ot. prp. nr. 33 (2007-2008) Om lov om endringer i ekteskapsloven, barnelova, adopsjonsloven, bioteknologiloven mv.

Formål
• Regjeringen vil sikre homofiles og lesbiske rettigheter, støtte homofile og lesbiske i å leve åpent og aktivt motarbeide diskriminering.
• Samtidig er det viktig å sikre barnas rettigheter.
• Oppfyllelse av Soria Moria - erklæringen
• Dette er en fornyelse, åpner for at flere kan få del i ekteskapet.
• Det er ingen svekkelse av ekteskapet som institusjon, men en styrking.

Ekteskapsloven
• En ny bestemmelse i ekteskapsloven sier uttrykkelig at to av motsatt og samme kjønn kan inngå ekteskap. ( Ekteskapsloven § 1 : To personer av motsatt eller samme kjønn kan inngå ekteskap)
• Alle får samme rett til å inngå ekteskap borgerlig.
• Det innføres ikke et tilknytningskrav i ekteskapsloven for å inngå ekteskap i Norge.  Dagens ekteskapslov har intet krav om tilknytning til Norge for å inngå ekteskap. Partnerskapsloven har krav om statsborgerskap eller bopel i Norge for at partnerskap skal kunne inngås. Tilknytningskrav foreslås ikke videreført, da dette vil begrense retten til ekteskap.

Vigsel og kirken/tros- og livssynssamfunn
• En rett, men ikke en plikt for kirken og trossamfunn til å vie homofile par. Loven er klar når kirken er klar.
• Det er kirken selv ved Kirkemøtet som må ta stilling til om det skal lages en liturgi som gjør at prester kan vie par av samme kjønn og opp til det enkelte trossamfunn om de vil vie par av samme kjønn.
• Regjeringen respekterer dermed at dette er et trosspørsmål for mange, og at det er kirken selv ved Kirkemøtet som må ta stilling til om det skal utvikles en liturgi for homofile par. Det samme vil gjelde for det enkelte trossamfunn.
• De som ønsker vigsel med religiøs eller humanistisk seremoni blir henvist til å gjøre dette i tros- og livsynssamfunn som vil åpne for dette.
• Gjeldende reservasjonsrett i ekteskapsloven for kirkelige vigslere og forstandere i trossamfunn utvides til også å gjelde brudefolk av samme kjønn. Det er den enkelte vigsler som har reservasjonsrett, ikke kirkesamfunnet som helhet.

Partnerskap/ekteskap
• Dagens partnerskapslov oppheves.
• Registrerte partnere som ønsker det kan få omgjort sitt partnerskap til ekteskap. 
• Partnere som ikke ønsker slik omgjøring beholder sin status som registrerte partnere.
• Det vil ikke være mulig å inngå partnerskap etter at loven trer i kraft.

Adopsjon
• Det innføres en rett for homofile ektepar til å bli vurdert som adoptivforeldre på lik linje med heterofile ektepar.
• Det er omsorgsevne og ikke foreldrenes kjønn som er avgjørende for hvorvidt de er gode foreldre.
• I dag kan enslige adoptere. Lesbiske og homofile kan stebarnsadoptere hverandres barn, og fungere som fosterforeldre.

Assistert befruktning – forslag om å endre bioteknologiloven
• Lesbiske par som er gift eller samboere i ekteskapslignende forhold får en rett til å bli vurdert for assistert befruktning på lik linje med heterofile par.
• Det er omsorgsevnen som avgjørende.
• Det skal ikke gjøres forskjell på lesbiske og heterofile par når det gjelder egenbetaling og antall forsøk, samt når det gjelder prioritering av behandling.
• Alle par som søker assistert befruktning skal vurderes og prioriteres etter de samme kriterier.
• Tilsvarer bestemmelsene i flere andre land (bl.a. Sverige, Finland, Danmark, Storbritannia

Foreldreskap – forslag om å endre barneloven
• Formål: Sikre barn av lesbiske ektefeller eller samboere som blir til ved assistert befruktning to juridiske foreldre fra fødselen.  I dag må disse barna stebarnsadopteres, det kan ta tid og gjøres til gjenstand for en skjønnsmessig vurdering fra myndighetenes side.
• Likestilling med barn født av heterofile par.
• Barnet gis trygge juridiske rammer fra fødselen av. Det vil bl.a. innebære at barnet får arverett og mors ektefelle/samboer vil få foreldreansvar og underholdsplikt overfor barnet.
• Det foreslås å bruke medmor som betegnelse på den av mødrene som ikke føder barnet.
• To vilkår for å fastsatt medmorskapet:
• Ektefellen/samboeren må ha gitt skriftlig forhåndssamtykke til assistert befruktning. ( Det er et vilkår for å få utført assistert befruktning i Norge i dag og vil bli videreført)
• Den assisterte befruktningen må ha skjedd innenfor godkjent helsevesen i Norge eller utlandet.  Tilfeller der kvinnen har fått gjennomført inseminasjon utenfor helsevesenets kontroll omfattes ikke. Dette for å forhindre at kvinnen benytter seg av en mer risikabel form for inseminasjon (for eksempel kjøp av ukontrollert donorsæd over nettet).
• Medmorskap skal fastsettes på samme måte som farskap etter barneloven i dag, dvs.:
– Automatisk hvis partene er gift
– Ved erkjennelse hvis partene er samboere.

• Det skal kun være mulig å fastsette medmorskap hvor et barn er unnfanget etter assistert befruktning ved hjelp av donorsæd. I andre tilfeller vil ikke hun som moren er gift eller samboer med kunne bli medmor i kraft av barneloven. Det ville bryte for sterkt med det biologiske prinspipp, da det alltid vil være en mulighet for at en far vil gjøre farskapet gjeldende.  Hun som er gift med moren kan i disse tilfellene, hvor det er en potensiell far tilstede eller hvor inseminasjonen har skjedd utenfor det kontrollerte helsevesen, kun bli forelder ved en eventuell stebarnsadopsjon.