Felles landbrukspolitikk og dyrevelferd hovedsaker på rådsmøte

Gjennomgang av markedsordningene i EUs felles landbrukspolitikk (CAP) og diskusjon om merking i forbindelse med dyrevelferd var de to hovedsakene på rådsmøtet for landbruk forrige uke. Landbruksråd Bjørn Eidem rapporterer.

Rådsmøtet (jordbruk) fant sted mandag 22. februar i Brussel. Ministrene møttes før lunsj og avsluttet på kvelden. Den avsluttende pressekonferansen fant sted litt etter klokken åtte.

På dagsordenen for dette møtet sto to hovedsaker: Gjennomgang av markedsordningene i EUs felles landbrukspolitikk (CAP) og diskusjon om merking i forbindelse med dyrevelferd. Det fant også sted en rådslagning forut for ministermøtet i OECD (Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling) senere i uken. Førstnevnte tema ligger under landbrukskommissær Dacian Ciolos’ ansvarsområde, men dyrevelferd hører til helse- og forbrukerkommissær John Dalli. Begge kommissærene hadde sin debut i Rådet i rollen som ansvarlige kommissærer. Begge hadde forbredt seg godt og kom godt fra møtet med et vennlig innstilt ”Ministerråd”. Den nederlandske landbruksministeren Gerda Verburg møtte for Nederland, til tross for at regjeringen hun var en del av har kollapset.

Matråd Steinar Svanemyr skriver egen rapport om merking i forbindelse med dyrevelferd og de andre sakene under Dallis ansvarsområde. Les denne rapporten her

Markedsordningene i CAP

Diskusjonen om dette temaet finner sted etter den verste markedskrisen for EUs jordbruk på meget lenge, som har skapt sosiale og økonomiske problemer i mange europeiske land som har gjort stort inntrykk. Eksportrestitusjon og lagring har blitt tatt i bruk på nytt (det var vanlige virkemidler i forrige århundre). Alle er enig i at det var nødvendig, men samtidig i at dette er gammeldagse virkemidler med betydelige uheldige bivirkninger i markedsøkonomisk forstand. Man leter med andre ord etter en moderne måte å håndtere markedssvingninger på og skjerme europeiske bønder fra alvorlig inntektssvikt. 

Diskusjonen mandag fant sted på basis av følgende fire spørsmål i Kommisjonens grunnlagsdokument (6063/10 vedlagt):  

  1. Er europeisk jordbruk tilstrekkelig markedsorientert?
  2. Gir eksisterende mekanismer for markedsregulering tilstrekkelig sikkerhetsnett ved økt volatilitet/prisfluktuasjoner? Hvordan kan situasjonen bedres?
  3. Er det på sin plass å utforske nye virkemidler? Hvilke? Hvordan?
  4. Bør framtidens CAP inneholde en ”finansiell mekanisme” som kan gi raske tiltak ved alvorlig krise?

De fleste delegasjonene skal ha svart ja på at europeisk jordbruk er tilstrekkelig markedsorientert. En del av de mest déreguleringsorienterte medlemslandene mente at sikkerhetsnettet er tilstrekkelig, men de fleste mente det var behov for modernisering og nye virkemidler, i særlig grad for å dempe konsekvensene av brå inntektssvikt. Frankrikes landbruksminister Bruno Le Maire var blant mange andre tydelig her. Noen land mente også at oppbygging av strategiske lagre kunne være aktuelt. En rekke land nevnte også behovet for å se på fordeling av merverdi i verdikjeden. I denne sammenheng peker en rekke land på behovet for å styrke produsentorganisasjoner/landbrukssamvirke.

Kommissær Ciolos understreket blant annet på pressekonferansen at Kommisjonen tar arbeidet med verdikjeden alvorlig. Når det gjelder CAP sier han at det er uaktuelt å reversere vedtatte reformer, men at det kreves reform og at eksportrestitusjon ikke er et framtidsrettet virkemiddel. Han understreker også at utviklingen i retning av markedstilpasning, økt konkurransekraft og innovasjon må fortsette. Arbeidet med bedret sikkerhetsnett må kombineres med dette hensynet.

Den spanske ministeren Elena Espinosa, som ledet rådsmøtet, la for sin del vekt på at arbeidet med denne saken vil bli prioritert og satt på dagsorden for vedtak på et senere rådsmøte. Saken vil blant annet bli diskutert på det uformelle rådsmøtet i Mérida i mai. Før det vil hun engasjere seg i en dialog med forsikringsselskaper med sikte på tekniske aspekter ved en ny mulig ”finansiell mekanisme” for inntektsrisiko.

OECD-ministermøtet

Ministrene brukte lunsjen til å drøfte det forestående ministermøtet i OECD hvor følgende saker står på dagsordenen: Matsikkerhet, jordbruk og klima, vern av naturressurser og konkurransekraft og innovasjon. Elena Espinosa mente at EU-landene nå står relativt samlet i synet på at dette representerer viktige utfordringer.    

EUs forberedelsesdokument (6312/10) til OECD-møtet vedlegges.

Andre saker

Av andre landbrukssaker av politisk interesse på møtet kan nevnes: Statsstøtte til oppkjøp av jordbruksjord i Italia, krise i gresk jordbruk, sukker, korn og lagring av finsk bygg. Se ellers den vedlagte pressemeldingen for en full liste.

Statsstøtte til oppkjøp av jordbruksjord i Italia

Denne saken vakte oppsikt fordi den ble blokkert etter at Danmark hadde fått med seg blant annet Tyskland og stemte mot. Den italienske støtteplanen ville fått problemer med å gå igjennom prosedyrene hos Kommisjonen på vanlig måte, og italienerne prøvde derfor en snarvei via politisk godkjenning i rådet. Danskene argumenterte for at dette ville uthule EUs system. Italienerne må nå velge om de skal presentere planen for Kommisjonen, eventuelt endre den eller la den falle. 

Krisa i gresk jordbruk

Situasjonen for gresk jordbruk blir stadig verre. Det ble dokumentert at inntektene i jordbruket har gått ned med 16,7 prosent i reelle termer siden år 2000. Det understerkes at dette er i henhold til Eurostats tall (EUs statistikkbyrå) og ikke er et nytt eksempel på gresk statistikk. Den greske ministeren skjuler ikke den svært småbruksdominerte strukturen.

Sukker og korn

En fransk anmodning om å kunne ta tiltak med sikte på markedet for korn og en portugisisk med sikte på avgiftsfri import av sukker ble begge avvist.

Lagring av finsk bygg

Finland hadde bedt landbrukskommissær Ciolos om råd i forbindelse med at det eksisterende markedstiltakene med lagring har ført til at finsk bygg truer med å sprenge landets kornsilokapasitet. Ciolos avviste å bruke eksportrestitusjon, men har lovet å se på muligheter for å gi støtte til lagring hos andre land i form av transportstøtte.