Fengslede nordmenn i Kongo og UDs rolle

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Utenriksdepartementet

Oppdatert desember 2009

På bakgrunn av stor interesse for rettssaken mot de to nordmennene i DR Kongo, ønsker Utenriksdepartementet å klargjøre hva vi har gjort og vår rolle i saken.

Hva slags bistand har UD gitt de to nordmennene i DR Kongo?
Utenriksdepartementet var på plass i Kisangani fra saken ble kjent for norske myndigheter i begynnelsen av mai 2009 og har hatt nesten kontinuerlig tilstedeværelse i Kisangani over en periode på snart syv måneder. UD har sett slik tilstedeværelse som nødvendig, blant annet med bakgrunn i sakens svært alvorlige karakter og de tildels vanskelige forholdene på stedet.

UDs rolle i denne saken har vært å yte praktisk og humanitær bistand til de to fengslede nordmennene. Vi har blant annet sørget for innkjøp av klær, mat, medisiner og andre artikler for opphold i fengselet, samt bistått med å kontakte lege ved behov. UD har også bistått de to nordmennene til å komme i kontakt med kongolesiske forsvarsadvokater som representerer dem under rettssaken, samt søke om fri rettshjelp fra Norge.

Utenriksministeren har hatt samtaler med den kongolesiske utenriksministeren og blant annet fått klare forsikringer om at dødsstraff ikke vil bli effektuert (se egne pressemeldinger).  Representanter for utenrikstjenesten har for øvrig hatt flere møter med politiske myndigheter og rettsmyndigheter i DR Kongo, der vi blant annet har understreket internasjonale forpliktelser som landet er bundet av.

Hva er Norges rolle i rettssaken?
Norge har vært til stede som observatører under rettssaken med representanter fra Utenriksdepartementet. Den norske stat er ikke part i saken. Dette er en straffesak der to norske borgere er tiltalt, men det finnes ikke noe folkerettslig grunnlag for å hevde at Norge er part i saken. Etter folkerettens regler om statsimmunitet kan heller ikke en stat innstevne en annen stat for en nasjonal domstol.

Men de er blant annet dømt for spionasje på vegne av Norge?
De to nordmennene var i Kongo som privatpersoner og har ikke hatt noe oppdrag for den norske stat. Utenriksdepartementet har overlevert noter til kongolesiske myndigheter for å klargjøre at de to tiltalte ikke hadde noe som helst tjenesteforhold til den norske stat på det tidspunkt da forbrytelsen fant sted.

Men mener Norge at rettssikkerheten til de to er blitt ivaretatt?
Det er det enkelte land som er ansvarlig for rettssikkerheten i eget land – norske myndigheter kan blant annet gjennom å yte konsulær bistand bidra til å ivareta de tiltaltes interesser i saken. Samtidig er det klart at det er kongolesiske myndigheter som er ansvarlige for å sikre rettferdig rettergang i samsvar med sine folkerettslige forpliktelser.

UD kan understreke landets egne forpliktelser og henstille til at grunnleggende rettsprinsipper følges. Vi kan også bidra til at rettssikkerheten ivaretas ved å sørge for at de tiltale får nødvendig rettshjelp.

Under selve rettsprosessen kan ikke Norge blande seg inn i hvordan den gjennomføres. Dette vil være utidig innblanding, på sammen måte som en tilsvarende henvendelse fra andre lands myndigheter i norsk rettspleie ville blitt oppfattet som utidig.

Hvordan forholder Norge seg til det store erstatningskravet?
Norge er ikke part i denne saken og den norske stat kan heller ikke holdes erstatningsansvarlig for handlinger begått av nordmenn i utlandet. Dette har UD gjort kongolesiske myndigheter oppmerksom på.

Kan de få sone dommen i Norge?
Det foreligger ikke noen bilateral avtale om soningsoverføring mellom Norge og DR Kongo. Vi vil likevel – når en endelig dom foreligger på eventuell anmodning av de domfelte – undersøke om det vil være mulig at de kan bli overført til Norge for å sone en del av dommen i Norge. Det er Justisdepartementet som må vurdere om en slik overføring er mulig og hensiktsmessig.