Filippinene – vellykket første forhandlingsrunde i Norge

Formelle forhandlinger mellom kommunistbevegelsen, National Democratic Front of the Philippines (NDFP), og filippinske myndigheter ble sist avholdt så langt tilbake som i 2004. Den avsluttede forhandlingsrunden i Norge anses derfor å være et betydelig gjennombrudd og et stort skritt i riktig retning for fredsprosessen.  

Bildet fra venstre: Alexander Padilla (filippinske myndigheter),
Ture Lundh og Luis Jalandoni (NDFP).
 

Etter syv dager med intense og krevende forhandlinger på Holmen Fjordhotell utenfor Oslo, lyktes partene - på overtid - 21. februar å komme til enighet om en fellesuttalelse (Joint Statement). I uttalelsen er man blant annet enige om en ambisiøs tidsplan for videre forhandlinger.

Ved hjelp av Norge som tilrettelegger ser partene for seg at man over de neste 12-18 månedene utarbeider delavtaler på grunnleggende og substansielle temaer som sosiale, økonomiske, politiske og konstitusjonelle reformer. Partene ser det som mulig å komme frem til en endelig fredsavtale i løpet av en treårsperiode.

Begge parter ga uttrykk for takknemlighet for den rolle norske myndigheter utøver, som fasilitator, forhandlingsleder, vertskap og tålmodig støttespiller for fredsprosessen på Filippinene.

Fra norsk side ble myndighetenes fulle støtte til de respektive forhandlingsparter og fredsprosessen som sådan, bekreftet gjennom deltakelse under den formelle forhandlingsrunden av både utenriksminister Jonas Gahr Støre og statssekretær Espen Barth Eide. Selv om forhandlingsrunden var et stort skritt i riktig retning for fredsprosessen, er det likevel viktig å ha realistiske forventninger. Partene står foran vanskelige og kompliserte utfordringer. Norge vil fortsette å bistå partene i de videre forhandlingene.

Bakgrunn - fredsprosessen

Kommunistbevegelsen har i over førti år drevet væpnet kamp for å tvinge frem et regimeskifte på Filippinene. Til tross for en rekke fredsinitiativ, fikk man først i 1992 et formalisert opplegg for forhandlinger mellom kommunistene og myndighetene, som så resulterte i undertegningen av den såkalte ”Hague Joint Declaration”. I henhold til denne erklæringen skal fredsforhandlingene gjennomføres i definerte sekvenser som er knyttet til spesifikke temaer: Menneskerettigheter, sosiale og økonomiske reformer, og politiske og konstitusjonelle reformer.

I 2001 ble Norge forespurt om man kunne bistå som tilrettelegger for fredsprosessen siden det var behov for støtte fra en upartisk tredjepart. I 2004 ble tre forhandlingsrunder gjennomført i Oslo. Dette førte blant annet til opprettelsen av Joint Monitoring Committee (JMC). JMC har som ansvar å overvåke brudd på menneskerettighetene.

En fjerde forhandlingsrunde som var planlagt i 2004 ble utsatt av NDFP på ubestemt tid som en reaksjon på det som ble oppfattet som filippinske myndigheters aktive rolle i forbindelse med EU og USAs terroristlisting av kommunistbevegelsens militære fløy New People’s Army, det filippinske kommunistpartiet (CPP) og bevegelsens antatte leder, professor Jose Maria Sison.

Siden forhandlingsbruddet i 2004 har Norge de siste årene drevet skytteldiplomati mellom partene for å få disse tilbake til forhandlingsbordet. I midten av januar 2011 fant det sted uformelle samtaler mellom partene i Norge. Det har vært en ny giv i fredsprosessen det siste halve året, og samtalene i Norge kom i stand som et resultat av presidentvalget sist sommer og nye aktører på myndighetssiden på Filippinene samt hyppige konsultasjoner mellom Norge og partene.

På det uformelle møtet i januar lyktes partene i å komme til enighet om å gjenoppta de formelle forhandlingene samt en våpenhvile som skulle virke i det tidsrommet de formelle forhandlingene pågikk, 15. - 21. februar.