Historisk arkiv

Finansmarkedsmeldingen 2016-2017

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Finansdepartementet

Regjeringen legger i dag frem den årlige Finansmarkedsmeldingen til Stortinget. Viktige temaer er forbrukslån, friere investeringsadgang for livsforsikringsselskaper og bedre veiledning av innovative virksomheter.

– Forslagene bidrar til bedre forbrukervern og til å videreutvikle finansnæringen, sier finansminister Siv Jensen (FrP).

Friere investeringsadgang for livsforsikringsselskaper
Nye soliditetskrav for forsikringsforetak svekker behovet for å beholde en bestemmelse i finansforetaksloven som innebærer at forsikringsforetak ikke kan eie mer enn 15 prosent av andre virksomheter. Departementet har derfor bedt Finanstilsynet utarbeide et høringsnotat hvor bestemmelsen avvikles. 

– Vi ønsker å legge til rette for økt bruk av private pensjonsmidler som investeringskapital i norske infrastrukturprosjekter, eksempelvis i samferdsels- og energisektoren. I dag er det stort innslag av offentlig eierskap i disse sektorene, men det kan også være en rolle å spille for private investorer, sier finansminister Siv Jensen.

Bedre veiledning av innovativ virksomhet
Innovasjonstakten og investeringene i ny teknologi i finansnæringen (fintech) har økt de siste årene, både i Norge og internasjonalt. Innovasjonen i finansiell teknologi i Norge skjer både i etablerte finansforetak og i oppstartsbedrifter. Finansdepartementet mener det bør legges til rette for at produksjon av finansielle tjenester raskt kan tilpasses den teknologiske utviklingen der det er trygt. 

– Ved å legge til rette for nye aktører og nye forretningsmodeller kan vi bidra til økt konkurranse og et bredere og mer robust tilbud av finansielle tjenester, sier Jensen.

Fremveksten av nye aktører, ny teknologi og nye forretningsmodeller skaper behov for avklaringer på områder hvor gjeldende regler tar utgangspunkt i kjente forretningsmodeller og produksjonsmåter. Finansdepartementet mener at det er behov for å etablere en separat struktur for veiledning av fintech-virksomheter i Finanstilsynet. Departementet har derfor bedt tilsynet vurdere hvordan et slikt lavterskel-kontaktpunkt for veiledning av innovativ virksomhet bør etableres.

Forbrukslån
Forbrukslån utgjør en liten, men raskt økende, del av husholdningenes gjeld. I kapittel 4 i finansmarkedsmeldingen peker departementet på svakheter ved markedet for forbrukslån og presenterer ulike tiltak for å styrke forbrukerens posisjon og markedets funksjonsmåte. Les mer i egen pressemelding 4. april 2017.

Utsiktene for finansiell stabilitet
Bankene leverte gode resultater i 2016, til tross for at utlånstapene samlet sett økte som følge av tap på utlån til oljerelaterte næringer. I likhet med foregående år bidro tilbakeholdt overskudd til at bankene økte sin kjernekapital og styrket soliditeten i 2016, og de er dermed bedre rustet til å motstå utlånstap. Videre bedret bankene sin likviditetsposisjon gjennom året og har fått mer stabil finansiering. 

Høy og voksende gjeld i husholdningene utgjør en risiko for finansiell stabilitet i Norge. Veksten i gjeld og boligpriser fortsatte i 2016. På bakgrunn av denne utviklingen fastsatte Finansdepartementet før årsskiftet en ny midlertidig boliglånsforskrift som skal bidra til en mer bærekraftig utvikling i husholdningenes gjeld. Forskriften trådte i kraft 1. januar 2017 og skal gjelde frem til 30. juni 2018. Se også egen pressemelding 14. desember 2016.

Utøvelsen av pengepolitikken
I finansmarkedsmeldingen vurderes Norges Bank utøvelse av pengepolitikken det siste året. Finansdepartementet har ikke merknader til Norges Banks utøvelse av pengepolitikken i 2016. I utøvelsen av pengepolitikken i 2016 har hovedstyret i Norges Bank veid hensynet til stabil inflasjon mot hensynet til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting. Pengepolitikken i Norge er etter departements vurdering godt i tråd med praksis i andre land med fleksibel inflasjonsstyring. 

Virksomheten til IMF
I meldingen omtales virksomheten til Det internasjonale valutafondet (IMF). Høsten 2016 inngikk Norge en avtale med IMF om å stille 300 millioner SDR – tilsvarende om lag 3,4 mrd. kroner – til disposisjon for IMFs spesielle låneordninger for lavinntektsland. Midlene kommer på toppen av en tidligere avtale på samme beløp som IMF nå har trukket fullt ut, men som ikke er ferdig tilbakebetalt. Videre er Norge nå enige med IMF om å inngå en ny bilateral låneavtale på 6 mrd. SDR (tilsvarende om lag 68 mrd. kroner) til erstatning for en tilsvarende avtale som løp ut i november 2016. Disse midlene skal bidra til å finansiere IMFs generelle låneordninger. Det legges opp til at den nye avtalen undertegnes i forbindelse med IMFs vårmøte i april i år.

Les mer: