Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Historisk arkiv

Finansiell stabilitet og nye kapitalkrav

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Stoltenberg II

Utgiver: Finansdepartementet

- Finansielle markeder spiller en svært viktig rolle i moderne økonomier. Høye boligpriser og husholdningenes høye gjeld innebærer risiko for finansiell stabilitet i Norge, sier finansminister Sigbjørn Johnsen.

- Finansielle markeder spiller en svært viktig rolle i moderne økonomier. Høye boligpriser og husholdningenes høye gjeld innebærer risiko for finansiell stabilitet i Norge, sier finansminister Sigbjørn Johnsen. Erfaringer viser at kostnadene ved ustabilitet i bankene i særlig grad rammer eget lands økonomi og statsfinansene. Kostnader ved slike kriser kan være store og langvarige. Et godt og robust regelverk er også et konkurransefortrinn for banknæringen, særlig i nedgangstider. Dette vil tjene både bankenes eiere og bankenes kunder, så vel som norsk økonomi.

Finanssektoren og sysselsetting i et land er tett sammenknyttet, og problemer i den ene slår negativt ut også i den andre. De fleste kriser i de vestlige land de siste tiårene har hatt utspring i finansielle markeder. For å redusere risikoen for problemer i finanssektoren legges det stor vekt på å fremme soliditet, likviditet og god adferd gjennom offentlig regulering og myndighetstilsyn. Regulering og tilsyn bidrar til at husholdninger og foretak har tilstrekkelig tillit til finansinstitusjoner og finansielle markeder, slik at de kan utøve sin virksomhet.

- Finanskrisen viste nok en gang hvor skadelige kriser i banksystemet er for produksjon og sysselsetting. De verste realøkonomiske tilbakeslagene har ofte kommet i kjølvannet av problemer i bankene. Bankkriser har store kostnader for samfunnet. For å unngå bankkriser er det viktig at bankene har nok egenkapital i forhold til risikoen for tap. Under finanskrisen var det mange banker internasjonalt som gikk overende fordi de ikke hadde nok egenkapital, og de dro hele økonomier med seg i fallet. Det er vanskelig å ta inn over seg de store kostnadene som følger av høy arbeidsledighet og ødelagte statsfinanser i mange land, sier finansminister Sigbjørn Johnsen.

Krav til finansinstitusjonenes, og da særlig bankenes, ansvarlige kapital, har lenge vært en grunnstamme i reguleringen. Kapitalkrav skal reflektere risiko. Det har over tid vært diskusjoner om utforming og dosering av dette virkemidlet. G20-landene og EU er blitt enige om å innføre strengere krav til bankenes egenkapital, for å unngå en ny finanskrise. Resultatet av dette er Basel III-anbefalingene. EU har nylig vedtatt sitt regelverk.

Nye lovkrav om kapital basert på Basel III/ og EUs regler ble vedtatt av Stortinget 10. juni 2013, i tråd med departementets forslag. Reglene trådte i kraft fra 1. juli 2013, og innebærer en gradvis økning av minstekravene til ren kjernekapital. Nye norske kapitalkrav innføres noe tidligere enn det som følger av gjennomføringsfristen i EU. Også enkelte andre land, deriblant Sveits og Sverige, har valgt tidligere innføring. Forholdene ligger godt til rette for dette i Norge nå:

  • Økonomien går godt. Det gjør det lettere for bankene å styrke soliditeten, blant annet fordi inntjeningen er god.
  • Norske banker er solide fra før, drevet godt, er lønnsomme og oppfyller allerede i dag mange av de nye kravene.
  • Verdipapirmarkedene fungerer godt, og gir bankene god tilgang på ny kapital.

Departementet har også gitt Finanstilsynet i oppdrag å utarbeide utkast til norsk gjennomføring av de øvrige nye bestemmelsene i EUs nye kapitalkravsregelverk.

Norske banker er lønnsomme og har begynt tilpasningen til kommende økte kapitalkrav. For alle bankene (morbank) sett under ett var den rene kjernekapitaldekningen 12 prosent ved utgangen av første halvår 2013. På konsernnivå var den rene kjernekapitaldekningen 11 prosent. Dette er over kravet til ren kjernekapitaldekning fra 1. juli neste år (som er på 10 prosent).

Norske finansinstitusjoner konkurrerer seg i mellom og med utenlandske aktører. Konsistent og robust finansmarkedsregulering er ikke en konkurransemessig ulempe for norske finansinstitusjoner.

I EU/EØS gjelder det et hovedprinsipp om fri tjenesteyting og etableringsadgang basert på hjemlandskonsesjon og hjemlandstilsyn for ytere av finansielle tjenester. Dette betyr at en finansinstitusjon i utgangspunktet kan tilby sine tjenester gjennom filial eller grensekryssende virksomhet på grunnlag av konsesjon fra sitt hjemland, og at hjemstatens tilsyn har hovedansvaret for tilsynet med virksomheten.

Departementet arbeider for likere regler for alle banker som driver virksomhet i Norge. Dette kan oppnås med større grad av vertslandsregulering, det vil si at bankene må beregne kapitaldekningen etter de eventuelt strengere regler som gjelder i de forskjellige land der de har virksomhet. Slik kan en oppnå at gode krav i ett land, begrunnet i fare for finansiell ustabilitet og systemrisiko i dette landet, også vil gjelde for virksomhet for banker med hovedkontor i et annet land som driver grensekryssende virksomhet eller gjennom filial i dette vertslandet. Det må legges til grunn at det er myndighetene i det enkelte land som er best egnet til å vurdere makroøkonomiske forhold og risiko ved utlån i landet.

Til toppen