P R E S S E M E L D I N G
Finansdepartementet

1 desember 1995

Finansminister Sigbjørn Johnsen om Saldering '96:

- Hovedlinjene i den økonomiske politikken videreføres

- Hovedmålene for den økonomiske politikken er å sikre arbeid for alle og å trygge velferdssamfunnet gjennom en stabil utvikling i norsk økonomi. En hovedutfordring

for den økonomiske politikken er å bidra til at den sterke oppgangen ledes over i en økonomisk utvikling med stabil vekst, som bringer ledigheten ned, men uten at pris- og kostnadsveksten skyter fart. På denne måten vil vi også bidra til å trygge velferden for våre etterkommere, sier finansminister Sigbjørn Johnsen ved salderingen av 1996-budsjettet.

Budsjettpolitikken for 1996 er innrettet med sikte på at den samlede etterspørselen ikke skal bli for sterk. Regjeringen viderefører derfor en stram finanspolitikk.

- Over tid kan arbeidsledigheten reduseres mer ved jevn og langvarig oppgang i økonomien enn ved kraftig og kortvarig vekst, understreker finansministeren. Langsiktige hensyn krever også at budsjettbalansen rettes opp igjen når økonomien er i god vekst.

Regjeringen legger i salderingen fram forslag til inndekning av den svekkelsen av budsjett- balansen som har funnet sted siden Nasjonalbudsjettet for 1996 ble lagt fram. En del av utgiftsøkningene dekkes inn ved økte inntekter, slik at utgiftsveksten blir sterkere enn i Nasjonalbudsjettet. Statsbudsjettets utgifter fra 95 til 96 anslås nå å bli reelt om lag uendret.

Nye anslag for skatteinntekter fra fastlandsøkonomien, dagpengeutbetalinger og netto renteinntekter for staten styrker budsjettet i 1996.

Det anslås nå et overskudd på statsbudsjettet for 1996 før avsetninger til Statens Petroleumsfond på 12,6 milliarder kroner. Hele dette overskuddet blir netto avsatt i Statens Petroleumsfondet.

Gjennom det inntektspolitiske samarbeidet med partene i arbeidslivet søker Regjeringen å videreføre en utvikling med moderat pris- og kostnadsvekst for å få til en bedring av den kostnadsmessige konkurranseevnen. Dette er avgjørende for en varig vekst i sysselsettingen. En styrking av konkurranseevnen må først og fremst skje gjennom en nominell lønnsvekst som er lavere enn lønnsveksten hos våre handelspartnere, understreker Johnsen.

Sysselsettingen anslås å vokse med om lag 30 000 i 1996. Samtidig går nå flere av de nye arbeidsplassene til de ledige. Blant annet på grunn av dette og utviklingen i økonomien forøvrig anslås nå ledigheten å bli om lag 4,5 prosent i 1996, mot anslått 4 3/4 i 1996.

Arbeidsmarkedstiltakene må tilpasses situasjonen og utfordringene på arbeidsmarkedet.

På bakgrunn av utviklingen de siste par årene, har tiltaksnivået gradvis blitt trappet ned.

Det legges nå til grunn et tiltaksnivå på 42 000 plasser i første halvår 1996, som er om lag det nivået en har i andre halvår 1995. Tiltaksnivået for andre halvår vil bli nærmere vurdert i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1996.

- Formidlingsinnsatsen vil bli styrket i 1996 for å øke mulighetene for å få de ledige tilbake i ordinært arbeid. Særlig viktig er en aktiv innsats overfor langstidsledige, sier Johnsen.

Det foreslåtte skatteopplegget for 1996 innebar i hovedsak en videreføring av opplegget for 1995. Regjeringen følger opp Stortingsflertallets vedtak om å øke småbarnstillegget i barnetrygden med 2 590 kroner. Videre har departementet varslet Stortinget om at det ikke skal beregnes skattepliktig kostbesparelse fra 1. oktober 1995 for lønnstakere, som følge av at det er forhandlet fram nye satser for kostgodtgjørelse ved reiser med overnatting.

For delvis å dekke provenybortfallet som følge av disse endringene foreslår departementet at avgiftene på brennevin, vin, tobakk, øl og alkoholfrie drikkevarer prisjusteres. I forhold til forslaget i Nasjonalbudsjettet, gir dette gir en merinntekt for staten på 210 millioner kroner på 1996-budsjettet.

Regjeringen følger opp Kommunalkomitéens innstilling og foreslår at overgangstidspunktet til det nye utlånssystemet i Husbanken og Landbruksbanken for lån som er innvilget før 1996 settes til 1. juli 1996.

Dersom dagens markedsrenter holder seg uendret framover, ligger det an til at disse låntakerne kan få en rente på 5,7 prosent for lån med flytende rente, og en rente på 7,2 prosent for lån med 5 års rentebinding.

I tråd med Stortingets foreløpige budsjettvedtak foreslår Regjeringen at rentene på lån i Statens lånekasse for utdanning reduseres med 1 prosentpoeng fra 1. januar 1996. Etter dette vil renten på lån som har vært rentebærende i mindre enn 7 år bli 6,5 prosent, mens lån som har vært rentebærende i 7 år eller mer vil få en rente på 7,5 prosent Regjeringen følger videre opp Stortingets beslutning om å øke stipendandelen fra 24 til 26 prosent fra og med undervisningsåret 1996-97.

Reviderte inntektsanslag innebærer en oppjustering av kommunesektorens inntekter for 1995 og 1996 på til sammen 1 500 millioner kroner i forhold til forutsetningene i Nasjonalbudsjettet. På denne bakgrunn foreslår Regjeringen å redusere rammetilskuddene til kommunene og fylkeskommunene for 1996 med 350 millioner kroner i forhold til opplegget i Nasjonalbudsjettet. I tillegg foreslås en reduksjon i de øremerkede tilskuddene til kommunene på 60 millioner kroner.

Gjennomføringen av pengepolitikken rettes inn mot stabilitet i kronens verdi målt mot europeiske valutaer. Dette betyr samtidig at et viktig ansvar for lå dempe de innenlandske konjunktursvingningen hviler på finanspolitikken. Innenfor de rammene det operative målet om stabil valutakurs setter, vil pengepolitikken i den nåværende konjunkturfasen bli innrettet mot å bidra til at veksten i den innenlandske etterspørselen og aktiviteten ikke blir så sterk at kostnadsveksten skyter fart.

Kontaktperson:
Informasjonssjef Janne-Gro Rygg, tlf: 22 34 41 09, priv: 22 92 15 94, personsøker: 966 38481