Finansministerens innledning på pressekonferanse om melding om Statens pensjonsfond 2020

– En god og langsiktig forvaltning innebærer at oljeformuen også vil være til glede for fremtidige generasjoner.

Sjekkes mot
fremføring

Presentasjon (PDF)

De årlige meldingene om Statens pensjonsfond legges vanligvis frem om våren. På grunn av koronapandemien og konsekvenser den får både nasjonalt og globalt, besluttet vi i vår å utsette årets melding.

Fondsmeldingen vi legger frem i dag, inneholder informasjon om de resultater som er oppnådd, og vurderinger av viktige strategisaker. Meldingen er også oppdatert med resultater fra vårhalvåret.

Bilde av finansminister Jan Tore Sanner på pressekonferanse
Finansminister Jan Tore Sanner på pressekonferanse om melding om Statens pensjonsfond, i Akersgata i Oslo 21. september 2020. Foto: Kenneth Hætta/Finansdepartementet

Årets melding tar opp viktige temaer både om Statens pensjonsfond utland og Statens pensjonsfond Norge. Ett sentralt tema er den geografiske fordelingen av aksjeindeksen i SPU. Andre temaer som omtales er blant annet adgangen til å investere SPU i selskaper som søker børsnotering og bankens arbeid med klimarisiko.

Et annet tema i årets melding er rådet fra Folketrygdfondet om håndtering av utfordringer med høye eierandeler i noterte norske selskaper gjennom SPN.

Resultatene

La meg starte med resultatene. Som følge av den utsatte fremleggelsen av meldingen, vil jeg gå gjennom resultatene for både 2019 og første halvår 2020.

2019 var et år med sterk utvikling i finansmarkedene globalt – det ga høy avkastning i SPU. For SPU var avkastningen 19,9 prosent (målt i internasjonal valuta). Markedsverdien passerte i fjor for første gang 10 000 milliarder kroner. Det tilsvarer nesten 2 millioner kroner per innbygger.

Fondets verdi økte med mer enn 1 800 milliarder kroner. Det er i kroner den største verdistigningen i løpet av ett år i fondets historie.

I første halvår av 2020 så vi store bevegelser i markedene som følge av pandemien og strenge, men nødvendige smitteverntiltak i mange land.

I februar og mars så vi kraftige fall i aksjemarkedet. Betydelige penge- og finanspolitiske stimulanser bidro imidlertid til å bremse nedgangen.
Ved utgangen av første halvår, var mye av fallet i markedet hentet inn igjen.

Avkastningen av SPU i første halvår endte på -3,4 prosent. Det ble i denne perioden også foretatt store overføringer fra fondet til statsbudsjettet (i første halvår 2020 til sammen 167 milliarder kroner. Fondsverdien steg likevel til om lag 10 400 milliarder kroner ved halvårsskiftet som følge av en svakere kronekurs.

Vi er forberedt på at fondets verdi kan svinge fra det ene året til det andre. Vi legger derfor vekt på resultatene som oppnås over tid.

Ved årsslutt hadde Norges Bank oppnådd en årlig gjennomsnittlig meravkastning på 0,20 prosentenheter de siste 20 årene.
Det er vi tilfreds med.

Den oppnådde meravkastningen vil i seg selv kunne gi et bidrag til finansieringen av offentlige utgifter over statsbudsjettet på anslagsvis to til fire mrd. kroner årlig, målt ved handlingsregelens forventede avkastning.

Også i Norge var avkastningen høy i 2019, men likevel noe svakere enn i de internasjonale markedene. For SPN var avkastningen i fjor 12,4 prosent. Fondets verdi økte med 30 milliarder kroner, til 269 milliarder kroner.

Det kraftige fallet vi så i aksjemarkedet i begynnelsen av året påvirket også avkastningen i Norge og Norden for øvrig, og bidro til at verdien av fondsmidlene var 12 milliarder kroner lavere enn inngangen til året, et fall på 4,4 prosent.

Ved utgangen av fjoråret hadde Folketrygdfondet oppnådd en årlig meravkastning på i gjennomsnitt 1 prosentenhet siden januar 2007. Det er vi også tilfreds med.

Viktige saker i årets melding

Jeg vil nå redegjøre for noen viktige saker i årets fondsmelding, først for SPU.

Et viktig tema i årets melding er den geografiske fordelingen av referanseindeksen for aksjer i SPU. Sist gang departementet vurderte dette spørsmålet og foretok endringer var i 2012. Referanseindeksen skal ivareta viktige hensyn som bred spredning av investeringene og kostnadseffektivitet. Med en aksjeandel på 70 prosent og en begrenset ramme for at Norges Bank kan avvike fra indeksen, har sammensetningen av referanseindeksen stor betydning for avkastning og risiko i fondet.

I fjorårets melding varslet vi en gjennomgang av den geografiske fordelingen av indeksen. Som del av arbeidet har vi mottatt både råd og vurderinger fra Norges Bank og en rapport fra konsulentselskapet og indeksleverandøren MSCI om utviklingstrekk i finansmarkedene.

Norges Bank mener at en markedsindeks som er justert for såkalt fri flyt er et naturlig utgangspunkt for den geografiske fordelingen. Banken anbefaler derfor at referanseindeksen for aksjer justeres videre i retning av en slik indeks.

I dag har fondets indeks en høyere andel i Europa og en lavere andel i Nord-Amerika enn det som følger av en slik markedsindeks. Bankens forslag innebærer å øke andelen i USA og Canada og redusere andelen i Europa.

Finansdepartementet legger, i tråd med rådet fra Norges Bank, opp til at andelen utviklede markeder i Europa justeres ned, mens andelen USA og Canada justeres tilsvarende opp. Endringene vil gi likere eierandeler i selskaper på tvers av regioner og en bedre representasjon av verdiskapingen i børsnoterte selskaper globalt. Det legges ikke opp til å endre vektingen mot fremvoksende markeder og øvrige utviklede markeder.

Som det fremgår av tabellen vil den nye geografiske fordelingen fortsatt innebære en høyere andel i europeiske selskaper, og en noe lavere vekt i USA og Canada, sammenliknet med markedsindeksen som SPUs referanseindeks tar utgangspunkt i. 

Fremvoksende aksjemarkeder er noe vi har hatt særskilt oppmerksomhet om. Investeringer i disse markedene kan bidra til risikospredning og høsting av risikopremier. Samtidig er de i større grad enn utviklede markeder preget av svakere institusjoner, mindre åpenhet og svakere beskyttelse av minoritetsaksjonærenes interesser.
Det gjør det mer utfordrende å ivareta rollen som ansvarlig investor.

For sammensetningen av delindeksen for fremvoksende markeder er det derfor behov for ytterligere utredninger. Vi sikter mot å legge frem våre vurderinger av dette i neste års melding. Både Etikkutvalgets utredning og vurderinger fra Norges Bank vil inngå som del av vurderingen.

La meg også nevne to andre aktuelle saker i årets melding.

Statens pensjonsfond utland kan i dag investeres i unoterte selskaper som søker børsnotering. Norges Bank har anbefalt å åpne for investeringer i unoterte aksjer i store selskaper som ennå ikke er børsnotert, innenfor en ramme på 1 prosent av aksjeporteføljen.

Vår vurdering er at bankens forslag vil innebære større sannsynlighet for at SPU vil kunne forbli investert i unoterte selskaper i lang tid, uten at en kan vise til et konkret styrevedtak i disse selskapene som begrunnelse for investeringsbeslutningen.

Intensjonen med dagens bestemmelse i mandatet er at fondet skal kunne investeres i enkeltselskap i forkant av en forestående børsnotering. Dersom det foreligger et konkret styrevedtak mener vi det er mer rimelig å legge til grunn at usikkerheten om en mulig børsnotering er lavere enn uten et slikt vedtak.

Vi legger derfor opp til at kravet om at selskapets styre skal ha uttrykt en intensjon om børsnotering videreføres, samtidig som vi foreslår å styrke reguleringen i mandatet til Norges Bank.

Det vil blant annet bli stilt krav til grundige gjennomganger i forkant av den enkelte investering, og at hovedstyret skal godkjenne investeringer over bestemte beløpsgrenser. Det vil også bli krav om at hovedstyret skal fastsette retningslinjer for avhending av aksjer i unoterte selskaper hvor den planlagte børsnoteringen ikke gjennomføres.

Klimaendringer

Klimaendringer vil påvirke selskaper og den økonomiske utviklingen fremover. Økt forståelse og kunnskap om klima som finansiell risikofaktor er derfor viktig. I årets melding redegjør vi for Norges Banks arbeid med klimarisiko.

Vår vurdering er at det gjøres mye godt arbeid i Norges Bank.
Finansiell klimarisiko er en integrert del av risikostyringen, investeringsbeslutningene og eierskapsutøvelsen. Håndtering av klimarisiko er samtidig et område som er under utvikling og som vil ha stor betydning fremover.

Jeg mener at Norges Bank ytterligere må styrke sitt arbeid på dette området. Arbeidet bør bygge på en overordnet strategi, som inkluderer prioriteringer, mål og aktiviteter.

Endringer i mandatet for SPN

Folketrygdfondet ga i desember i fjor råd om endringer i mandatet for SPN. Bakgrunnen er at eierandelene i norske selskaper over tid er blitt så høye at det er risiko for å komme i brudd med eierandelsgrensen vi har satt til 15 prosent.

Vi ser ikke grunner til at staten skal bli en enda mer dominerende eier på Oslo Børs. Folketrygdfondet peker også på at høye eierandeler vil begrense handlingsrommet i den aktive forvaltningen.

Folketrygdfondet har vurdert flere endringer i mandatet for å håndtere denne utfordringen. Deres anbefaling er å øke investeringene i Norden og å erstatte dagens adgang til å investere i selskaper som søker børsnotering med en ramme for investeringer i unoterte aksjer.

Finansdepartementet legger opp til at utfordringene med høye eierandeler i norske selskaper helt eller delvis løses med et uttak fra SPN, og ikke ved at andelen i Norden økes slik Folketrygdfondet foreslår. Vi har ikke konkludert med hvordan et uttak skal gjøres. Det skal vi arbeide videre med.

La meg imidlertid understreke at bakgrunnen for regjeringens vurdering, ikke er å styrke statsbudsjettet. Vår vurdering tar utgangspunkt i at vi ønsker å håndtere utfordringen med Folketrygdfondets høye eierandeler på Oslo Børs på en god og hensiktsmessig måte. Som del av arbeidet som skal gjøres vil vi også vurdere om adgangen til å investere i selskaper som søker børsnotering kan utvides noe.

Avslutning

Innenfor den overordnede finansielle målsettingen skal Statens pensjonsfond forvaltes ansvarlig. Jeg vil berømme det gode arbeidet som gjøres i Norges Bank, Folketrygdfondet og Etikkrådet, og anbefaler de fyldige årsrapportene for de som vil lese mer.

Utvalget som vurderte retningslinjene for observasjon og utelukkelse for SPU, leverte sin utredning 15. juni i år. Utredningen er nå på høring, med høringsfrist 20. oktober. Regjeringen er opptatt av å få et godt og bredt beslutningsgrunnlag, og oppfordrer interesserte til å gi innspill. Vi sikter mot å legge frem våre vurderinger av de etiske retningslinjene i fondsmeldingen til våren.

Til slutt vil jeg nevne noen temaer som vi vil arbeide med frem mot fondsmeldingen vi legger frem til våren.

Jeg har alt orientert om arbeidet med å vurdere rammeverket og delindeksen for fremvoksende aksjemarkeder i SPU, oppfølgingen av Etikkutvalgets utredning, utforming av uttak fra SPN, og adgangen Folketrygdfondet har til å investere i selskaper som søker børsnotering.

I tillegg til dette legger vi opp til å omtale arbeidet med skatt og åpenhet. Dette er et viktig tema som det er mye oppmerksomhet om, og det er derfor naturlig at vi gjør rede for arbeidet og aktuelle initiativer på området.

Jeg vil samtidig minne om at Statens pensjonsfond ikke skal være et virkemiddel til å oppnå bestemte politiske mål. Det er det bred politisk enighet om.

En god og langsiktig forvaltning innebærer at oljeformuen også vil være til glede for fremtidige generasjoner.