Finansministerens innledning på pressekonferanse om Revidert nasjonalbudsjett 2021

– Nå er det ett år siden regjeringen la frem strategien for Norges vei ut av krisen. Det ble en lang vei. Og jeg tror vi skal være glade for at vi ikke da visste at vi nå – ett år etterpå – fortsatt lever med strenge smitteverntiltak. Og med usikkerhet.

Presentasjon (PDF)

Sjekkes mot fremføring

Men selv om veien har vært lang, har den vært litt mindre humpete enn vi fryktet. I hvert fall for de fleste av oss. For krisen rammer skjevt. Det kommer jeg tilbake til.

Plansje 2: Usikkerheten er mindre, vi går mot lysere tider

Når vi ser på helheten, viser tallene tydelig at vi har klart oss forholdsvis godt. Bedre enn de fleste andre land, og bedre enn vi forberedte oss på. Både når det gjelder helse og økonomi. Og nå går vi mot lysere tider.

For selv om det fortsatt er usikkerhet. Og selv om vi helst skulle klemt hverandre, festet, reist og gått på konserter – for lenge siden – er det mye som peker riktig vei nå.

Det går bra med vaksineringen. Smittetallene begynner å nærme seg nivåene vi så før den siste smittebølgen. Vi har tatt første skritt i planen for gjenåpning.

Bilde av Jan Tore Sanner
Finansminister Jan Tore Sanner legger frem revidert nasjonalbudsjett 2021. Foto: Kenneth Hætta/Finansdepartementet

Selv om ledigheten fortsatt er for høy, har mange permitterte kommet tilbake i jobb. Og norsk økonomi har hentet inn igjen mesteparten av den markerte nedgangen fra i fjor vår.

 Plansje 3: Krisen rammer skjevt, både mellom folk og bransjer

Men – denne krisen rammer skjevt. Og jo lenger den varer, jo mer problematisk er dét. 90 prosent av norsk næringsliv har klart å holde aktiviteten oppe. Mange bedrifter har klart seg godt. Men de som lever av at vi samles, at vi går ut og spiser eller at vi reiser, har mistet mye av inntektsgrunnlaget sitt.

Noen har mistet alt. Da er ett år veldig lenge.

Næringene som er hardt rammet, står for rundt 17 prosent av arbeidsplassene. Mange av de ansatte er lavtlønnede og personer med lite utdanning. Det er i disse næringene permitteringene i all hovedsak har kommet.

Det er under halvparten så mange arbeidssøkere hos NAV nå sammenlignet med i april i fjor. Mange av de permitterte er tilbake i jobb. De av oss som er i jobb, kan nyte godt av at rentene er lave. Og vi har spart en del penger fordi det har vært begrenset hva vi har hatt mulighet til å bruke dem på.

Men mange har vært lenge uten arbeid nå. Altfor mange barn og unge opplever at hjemmeskole gjør det vanskelig å henge med på skolen. Og for mange studenter er det en stor belastning å bare sitte på hybelen med digital undervisning.

Altfor mange kjenner på belastningen det er å leve et år med lite sosial kontakt. Sterke begrensninger over tid er i ferd med å bli for tungt å bære.

Dette har vært bakteppet og bekymringene vi har hatt med oss inn i arbeidet med revidert nasjonalbudsjett. Og setter et tydelig preg på forslaget.

Den viktigste satsingen regjeringen foreslår handler derfor om å begrense de negative langtidsvirkningene av pandemien. For selv om det går bedre nå, er ikke krisen over.

Prioriteringene vi gjør de neste ukene og månedene vil kunne ha stor betydning for hvor stor den endelige prislappen blir, og hvem som ender opp med regningen. Det skal ikke bli de mest sårbare blant oss. Vi har stått i denne krisen sammen. Nå skal vi ut av den. Sammen.

Plansje 4: Hvor raskt vil veksten ta seg opp?

Etter hvert som smitteverntiltakene kan fases ut, vil veksten i norsk økonomi ta seg opp igjen og flere permitterte komme tilbake i jobb. Hvor raskt det kan skje, avhenger i stor grad av tempoet i vaksineringen.

Figuren til venstre viser tre scenarioer for fastlands-BNP.

I alle de tre scenarioene nærmer vi oss den såkalte trendbanen fra før krisen mot slutten av neste år.

I de mest optimistiske scenarioene kommer mye av gjeninnhentingen allerede rundt sommeren.

I det pessimistiske scenariet – den røde linjen – tar det lenger tid.

Men hovedbildet er at vi får kontroll på smitte­spredningen gjennom vaksinering i løpet av de kommende månedene, og at fastlands-BNP vil vokse med 3¾ prosent både i år og neste år.

En slik utvikling vil legge til rette for at ledigheten fortsetter å avta og komme ned på lave nivåer igjen i løpet av neste år.

Plansje 5: Bedret konkurranseevnen bidrar til et godt utgangspunkt for veien videre

Men bak dette bildet, ligger det store forskjeller mellom enkeltnæringer.

Noen kan oppleve lang­varig lavere etterspørsel som følge av endringer i reisevaner, handlevaner og at møter i større grad vil bli avholdt digitalt. Andre vil nyte godt av et godt utgangspunkt for å ta del i den veksten som kommer.

Denne figuren viser timelønnskostnader i industrien i Norge sammenlignet med våre handelspartnere – regnet i samme valuta.

Svakere krone og moderate lønnsoppgjør har bidratt til at konkurranseevnen til norske bedrifter har bedret seg gradvis siden vi tok over regjeringskontorene i 2013. I 2020 var bedringen markert.

Mens timelønnskostnaden i industrien var 60 prosent høyere i Norge enn hos våre handelspartnere i 2013, var den redusert til 20 prosent i 2020. Dette er gode nyheter for bedrifter og arbeidsplasser som er i tøff internasjonal konkurranse. Det legger til rette for aktivitet og investeringsvekst i nettopp disse delene av norsk næringsliv fremover.

Plansje 6: Budsjettet for 2021 er ekspansivt

Forslagene vi legger frem i dag kommer på toppen av et allerede ekspansivt statsbudsjett for 2021.

Og på toppen av en rekke nye tiltak vi har fremmet gjennom vinteren, for å dempe de økonomiske virkningene av smitteverntiltakene.

Med forslagene vi legger frem i dag har oljepengebruken økt til over 400 milliarder kroner. Det tilsvarer en uttaksprosent på 3,7 prosent av oljefondet i 2021. Da vi la frem budsjettet i høst var den 3,0 prosent.

Det har vært riktig og nødvendig å iverksette kraftfulle økonomiske tiltak for å gi folk trygghet, og for å hjelpe kriserammede bedrifter gjennom pandemien. Alternativet ville vært flere konkurser og høyere arbeidsledighet. Det er i tråd med handlingsregelen å øke oljepengebruken i krisetider som dette.

Men når krisen er bak oss, må vi få pengebruken ned. For å skape rom for verdiskapning i privat sektor. For å sikre den langsiktige bærekraften i velferdssamfunnet vårt. Og for å sikre vår evne til å håndtere nye kriser når de kommer.

I år fyller handlingsregelen 20 år. Vi har lykkes godt med å forvalte oljerikdommen vår. Men heller ikke den historien er ferdig skrevet.

Å forvalte oljeformuen er løpende arbeid, og det er når pengebruken er høyere enn den langsiktige rettesnoren at både politikken og det finanspolitiske rammeverket blir satt på prøve.

Plansje 8: Koronatiltakene kostet mindre enn ventet i 2020

Men til tross for at prislappen er høy, gikk det heldigvis litt bedre enn vi forberedte oss på da pandemien rammet oss i mars i fjor.

Den blå linjen i denne figuren viser hvordan bevilgningene til koronatiltak utviklet seg gjennom fjoråret.

Den røde linjen, som er utviklingen i anslagene for den økonomiske nedgangen, viser at det også gikk bedre i økonomien enn det vi anslo for et år siden.

Plansje 9: Vi har møtt krisen med kraftfulle tiltak

I revidert budsjett gir vi et tilbakeblikk på krisehåndteringen. En status på hvor vi står nå. Og vi staker ut veien videre - ut av krisen.

Vi viser blant annet hvordan krisetiltakene fordeler seg på ulike aktører og næringer. Slik denne tabellen illustrerer.

Tiltakene har truffet godt. De som har vært hardest rammet økonomisk, har også fått mest hjelp. De ekstraordinære krise- og støttetiltakene skal vare så lenge krisen varer. Men ikke lenger.

Når samfunnet åpnes, må vi legge til rette for aktivitet og omstilling, og for at folk kan komme tilbake i jobb. Veien ut av krisen må derfor også handle om hvordan krisetiltakene skal tas ned. I revidert budsjett presenterer vi planen for det.

Plansje 10: Hovedtall for budsjettrevisjonen 2021

Så til de konkrete forslagene vi legger frem i dag:

Vårt forslag til revidert nasjonalbudsjett kommer i tillegg til et omfattende saldert budsjett, og tiltak som allerede er vedtatt tidligere i år.

Forslaget innebærer at utgiftene øker med 25 milliarder.

Dette kommer i tillegg til utgifter på til sammen 28 milliarder kroner som allerede er vedtatt av Stortinget hittil i år.

Det meste – både av påplussingene i Stortinget og av forslagene vi fremmer nå – går til forlengelse av ulike koronatiltak. Fordi vi må leve med smitteverntiltak noen måneder lenger enn vi tidligere har sett for oss.

Plansje 10: Regjeringens hovedprioriteringer

De som jobber i helsevesenet og i kommunesektoren har stått i første linje i håndteringen av pandemien i over et år nå. De gjør en formidabel jobb. For regjeringen har det hele veien vært viktig å sørge for at de har pengene de trenger for å gjøre den jobben – uten at det går på bekostning av deres mulighet til å fortsette å levere de andre viktige tjenestene til folk.

Vi foreslår nå betydelige økninger til både helsesektoren og kommunene, slik at de kan fortsette den viktige jobben de gjør utover høsten.

Vi foreslår også å forlenge flere av det økonomiske støtteordningene gjennom sommeren og høsten, for å gi mest mulig forutsigbarhet for både folk og bedrifter.

Samtidig vil vi justere innretningen på enkelte av ordningene for å redusere risikoen for at de blir til hinder for den økonomiske gjeninnhentingen. Og, som jeg allerede har vært inne på:

Innsatsen for å bekjempe negative langtidsvirkninger av krisen er en viktig satsing i 2021-budsjettet.

Vi foreslår nå nye tiltakspakker rettet mot psykisk helse, sårbare grupper og for å ta igjen tapt progresjon i skolen og barnehager.

Plansje 11: Økte utgifter knyttet til håndteringen av pandemien

Denne oversikten viser de største utgiftsendringene i revidert budsjett knyttet til krisehåndteringen.

Oppdaterte tall viser at kommunesektoren i 2020 er kompensert med to milliarder kroner ut over anslåtte virkninger av pandemien. Regnestykket er basert på anslag fra arbeidsgruppen vi har etablert sammen med KS.

Det er allerede bevilget 9,8 milliarder kroner for å kompensere for merutgifter og mindreinntekter i 2021. I revidert vil regjeringens forslag samlet kompensere kommunesektoren med ytterligere 6,2 milliarder kroner i år. 2,7 milliarder kroner av dette er kompensasjon på bakgrunn av arbeidsgruppens kartlegging.

Arbeidsgruppen vil komme med nye anslag i august. Vi vil komme tilbake med en ny vurdering av merutgifter og mindreinntekter i kommunesektoren, på bakgrunn av vurderingene fra denne gruppen.

Vi foreslår også to milliarder kroner til innkjøp av prøvetakingsutstyr og iverksettelse av et nasjonalt system for massetesting mot covid-19. Som et virkemiddel for gjenåpningen av Norge.

Siden saldert budsjett er det vedtatt nye utvidelser og forlengelser av tiltak som øker utgiftene til dagpenger. Vi anslår nå at disse tiltakene vil gi større merutgifter enn tidligere lagt til grunn.

Vi foreslår også regjeringen enkelte utvidelser i permitteringsordningen.

I tillegg vil vi kompensere fylkeskommunene ytterligere for bortfall av billettinntekter fra kollektivselskapene. Og forlenge kompensasjons- og stimuleringsordningene for kultur, frivillighet og idrett - ut oktober.

Vi foreslår om lag 1,3 milliarder kroner til ulike tiltak som skal redusere risikoen for importsmitte, og en bevilgning på litt over én milliard kroner for å avhjelpe situasjonen i Avinor.

Plansje 12: Videreføring av koronarelaterte støtteordninger

De brede ordningene for å gi folk og bedrifter økonomisk trygghet er forlenget eller blir nå foreslått forlenget.

De viktigste utvidelsene i folketrygden for ledige og permitterte er allerede forlenget til 1. oktober.

Regjeringen foreslår nå at særreglene for sykepenger og omsorgspenger også forlenges til 1. oktober.

Mottakere av arbeidsavklaringspenger vil også få stønadsperioden forlenget til 1. oktober.

Vi vil også forlenge kompensasjonsordningen for næringslivet i to tomånedersperioder – juli/august og september/oktober. Men i en nedtrappet versjon som legger bedre til rette for aktivitet.

I tillegg vil vi øke fleksibiliteten i lønnsstøtteordningen ved å utvide tidsrommet for ordningen med to måneder, til 31. august. Samtidig som vi opprettholder makstaket for antall dager det gis støtte for.

Og vi vil forlenge lånegarantiordningen ut oktober.

Selv når samfunnet i stor grad er åpnet opp igjen, kan det oppstå behov for lokale innstramminger eller nasjonale smitteverntiltak. For å ta høyde for lokale innstramminger i sommer og høst foreslår regjeringen å øke bevilgningen til den kommunale kompensasjonsordningen med én milliard kroner.

Samlet har vi dermed lagt til rette for at kommunene kan kompensere lokalt næringsliv med over 3 milliarder kroner.

I tillegg foreslår vi å forlenge ordninger for kollektivtransport, kulturliv og store arrangementer, ut oktober

Plansje 13: Regjeringens strategi for veien ut av krisen

Regjeringens strategi; "Norges vei ut av krisen" handler om hvordan vi skal legge til rette for et Norge der vi skaper mer og inkluderer flere. Den bygger på de seks prioriteringene dere ser her.

Strategien vektlegger regjeringens arbeid med å

  • få folk i jobb og hindre at de med svak tilknytning til arbeidslivet blir stående varig utenfor
  • legge til rette for ny omstilling og vekst i private bedrifter
  • gi sårbare grupper hjelpen de trenger
  • bygge nødvendig kompetanse for morgendagens arbeidsliv
  • legge til rette for grønn omstilling
  • og være en viktig pådriver for internasjonale løsninger på globale utfordringer.

I likhet med den langsiktige strategien vi presenterte i perspektivmeldingen, er utdanning, integrering, inkludering, innovasjon og effektivisering også svaret på mange av utfordringene vi står overfor på kort og mellomlang sikt.

La meg gå mer konkret gjennom hvordan vi følger opp denne strategien i vårt forslag til revidert budsjett:

Plansje 14: Tiltak for å få folk i jobb

Å få folk i jobb er jobb nummer 1.

Fremover må vi legge særlig til rette for de næringene som har blitt hardt rammet av pandemien, for å unngå at de som har mistet jobben blir stående varig utenfor. I tillegg iverksetter vi tiltak for å hjelpe de med lav utdanning, unge, innvandrere og andre med svak tilknytning til arbeidslivet.

Det ekspansive budsjettet for 2021 omfatter betydelige bevilgninger som bidrar til at ledige kommer raskere i jobb og som motvirker at ledigheten biter seg fast.

De mange støttetiltakene for næringslivet legger også til rette for at aktiviteten kan vende raskt tilbake når samfunnet åpner igjen.

Permitteringsperioden er allerede forlenget til 1. oktober og nivået på arbeidsmarkedstiltak er økt betraktelig. NAV har også fått en betydelig økning i bevilgningen til å følge opp permitterte og ledige.

Forslaget om å forlenge lønnsstøtteordningen gir bedriftene større fleksibilitet og vil forhåpentligvis føre til at flere kan benytte den, for å ta permitterte ansatte tilbake.

På samme måte vil det å forlenge lånegarantiordningen, den generelle kompensasjonsordningen for næringslivet og å styrke den kommunale kompensasjonsordningen for lokale virksomheter også være viktige tiltak for å bevare arbeidsplassene.

Å forlenge den midlertidige reduksjonen i lav sats på merverdiavgift er et bidrag til bedrifter innen reiseliv og persontransport når samfunnet åpner opp igjen.

Vi foreslår også å utsette og forlenge innbetalingsperioden for utsatte skatte- og avgiftskrav. Det vil bidra til at flere bedrifter får muligheten til å hente seg inn igjen etter koronakrisen.

Vi må unngå at utsatte skatter og avgifter blir et hinder for at bedriftene får folk tilbake i jobb

Plansje 15: Tiltak for ny vekst i private bedrifter

I statsbudsjettet for 2021 ligger det betydelige midler til blant annet store investeringsprosjekter, gode rammebetingelser for næringslivet og lavere skatt. Sammen med gjenåpningen av samfunnet skal dette legge til rette for god vekst.

Å trekke tilbake støtteordninger i tide, og å trappe ned den ekstraordinære pengebruken, vil være viktig for at denne veksten kan skje i privat næringsliv.

I løpet av våren vil vi sende på høring et forslag til en ny opsjonsskatteordning for selskap i oppstarts- og vekstfasen. Den vil være enklere, mer gunstig og mer forutsigbar enn dagens ordning. Og den vil omfatte flere selskaper.

Vi foreslår også 350 millioner kroner til tapsavsetning for innovasjonslån og landsdekkende garantier, slik at Innovasjon Norge kan utnytte rammene i ordningene fullt ut.

Som oppfølging av Nordområdemeldingen, foreslår vi å etablere et nytt investeringsfond forvaltet fra Nord-Norge. Fondet skal i første omgang ha en størrelse på 400 millioner kroner, hvor staten går inn med halvparten av kapitalen.  

Vi foreslår å videreføre den midlertidige støtteordningen for publikumsåpne arrangementer ut oktober. Og vil øke bevilgningen til internasjonal profilering av Norge som reisemål - gjennom Innovasjon Norge.

Plansje 16: Tiltak for sammen ut av krisen

Det siste året har vært krevende for oss alle. Men for noen har det vært ekstra vanskelig. Vi skal yte ekstra innsats for dem. For ensomme eldre. Volds- og overgrepsutsatte barn. Personer med psykiske helseutfordringer. Og vi skal fremme integrering og tette kunnskapshull i utdanningen.

Regjeringen satte i mars 2021 ned en ekspertgruppe som skulle se på konsekvensene av koronapandemien for folks livskvalitet, psykiske helse og bruk av rusmidler. I rapporten skriver de:

"De aller fleste av oss har hatt det vanskelig det siste året, og mange har opplevd betydelig redusert livskvalitet".

Deretter skriver de:

«Men for noen av oss har pandemien vært en katastrofe»

Nå følger vi opp Kjøsutvalget, og foreslår betydelige midler til tiltak for psykisk helse og livskvalitet.

Ved å legge til rette for tiltak som økt bruk av leksehjelp, ettermiddagsskole og intensivkurs, sørger regjeringen for at barn og elever skal kunne ta igjen tapt progresjon i skolen, barnehagen og voksenopplæringen.

Alle disse tiltakene kommer på toppen av forslagene vi la frem i budsjettet i høst og de vi fremmet tidligere i vinter for sårbare grupper.

Et mer krevende arbeidsmarked gjør det særlig utfordrende for personer med lav formell kompetanse og liten yrkeserfaring å komme i jobb.

Pandemien har også gjort det vanskeligere å tilby enkelte integreringstiltak av god kvalitet. Vi foreslår derfor økte bevilgninger til utvidet rett til introduksjonsprogram og norskopplæring for flyktninger og innvandrere.

Plansje 17: Tiltak for å bygge kompetanse

Vi forsterker innsatsen for at flere skal fullføre videregående skole og at flere får den kompetansen som morgendagens arbeids- og næringsliv trenger. Det gjelder også de som er permittert eller arbeidsledige som følge av pandemien. 

Budsjettet vi la frem i høst inneholder en stor satsing på ulike kompetansetiltak i det vi kaller Utdanningsløftet. I revidert budsjett foreslår regjeringen ytterligere tiltak for å bygge kompetanse.

Vi har allerede fremmet forslag om et nytt regelverk som utvider retten til å ta utdanning og opplæring med dagpenger. Den midlertidige adgangen forlenges frem til det nye regelverket er på plass fra 1. oktober.

Studiehverdagen har vist seg å være krevende i en pandemi. Flere studenter opplever redusert læringsutbytte. Vi foreslår 50 millioner kroner til tiltak som skal motvirke at studenter faller fra eller blir forsinket i studieløpet.

Vi foreslår også mer penger til fleksibel og desentralisert utdanning. Og vi følger opp et innspill fra partene i arbeidslivet om et kompetanseløft for luftfarten, etter modell av kompetanseløft for utsatte industriklynger.

Plansje 18: Tiltak for grønn omstilling

I tillegg til å satse på kompetanse, er det å legge til rette for fortsatt grønn omstilling noe av det viktigste vi kan gjøre for å forberede Norge på fremtiden.

I vår har regjeringen lagt frem både klimamelding og nasjonal transportplan. Oppfølgingen av dem skal gi viktige rammer for at næringslivet kan skape grønne jobber og en mer bærekraftig fremtid på veien ut av krisen.

2021-budsjettet inneholder en betydelig satsing på klima. Som Langskip og klimavennlige transportløsninger, næringsrettede tiltak innen Grønn plattform og økt investeringskapital til klimavennlige investeringer gjennom Nysnø.

I revidert budsjett foreslår vi ytterligere 100 millioner kroner til Grønn plattform. Ordningen er en felles konkurransearena for Innovasjon Norge, Forskningsrådet og Siva for å fremme omstilling og grønn vekst gjennom å gi støtte til prosjekter innen forskning, innovasjon og kommersialisering.

Vi følger opp regjeringens hydrogenstrategi med forslag om ytterligere 100 millioner kroner til pilot- og demonstrasjonsprosjekter innen hydrogen, gjennom Enova og til et nytt forskningssenter for hydrogen og ammoniakk. 

Plansje 19: Tiltak for forsterket internasjonalt samarbeid

De aller største utfordringene vi som samfunn står overfor i fremtiden, er globale. De må løses gjennom globalt samarbeid. Norges internasjonale engasjement er bredt og sterkt. Slik skal det være også fremover. Vi skal legge særlig vekt på samarbeid innen vaksine, handel, utvikling, klima og beredskap.

Norge har tatt en ledende rolle i det såkalte ACT-A samarbeidet for å sikre global finansiering av vaksiner til fattige land. I revidert budsjett foreslår vi et tilskudd til vaksineorganisasjonen CEPI, til utvikling av vaksiner som beskytter mot nye virusvarianter.

Vi vil også donere inntil 700 nødrespiratorer til Verdens Helseorganisasjon, som bidrag til den internasjonale helseberedskapen. Og vi vil etablere et WHO Collaborating Centre ved FHI. Et senter som skal bidra til mer kunnskap om blant annet virkningen av smitteverntiltak, både i Norge og i verden for øvrig.

Plansje 20: Avslutningsplansje - de seks stolpene

Slik vil regjeringen styrke grunnlaget for at vi skal komme best mulig ut av krisen. Alle sammen.