Finansministerens innledning på pressekonferansen 21. september om økonomiske tiltak

I mars ble verden snudd på hodet. Fortsatt er hverdagen annerledes. Vi fikk raskt kontroll på smitten. Og vi hadde økonomiske muskler å bruke for å dempe det økonomiske fallet. Gjeninnhentingen kom raskere enn vi så for oss før sommeren.

Sjekkes mot
fremføring

Men de siste ukene har vi stadig blitt minnet på hvor skjør situasjonen er. Hvor sårbar utviklingen er for ny smitteoppblomstring.

Det blir også stadig tydeligere at det begynner å tære på reservene – ikke minst hos de mange bedriftene som er rammet av at viruset fortsatt preger hverdagen til mennesker over hele verden. De som lever av at vi reiser, at vi går på konserter, at vi møtes på konferanser og at vi handler med hverandre.

Finansminister Jan Tore Sanner presenterer regjeringens nye økonomiske tiltak
Finansminister Jan Tore Sanner presenterer regjeringens nye økonomiske tiltak på pressekonferanse 21. september 2020 i Marmorhallen i Oslo. Foto: Kenneth Hætta/Finansdepartementet

Etter sommeren har jeg reist rundt i landet for å snakke med næringslivet. Høre hvordan de opplever situasjonen. Ett ord går igjen: Usikkerhet.

Samtidig er bildet veldig blandet. Jeg har møtt bedrifter som går bedre enn noen gang. Og bedrifter som står i sin tøffeste kamp noen sinne. Slik er det over hele Norge akkurat nå. Og det gjør jobben med å lage økonomiske krisepakker ganske krevende. Behovene er så ulike.

Hvordan kan vi hjelpe de som fortsatt trenger det, uten å svekke innovasjonskraften og omstillingsevnen?

Hvordan kan vi skape trygghet for de som har mistet inntekt samtidig som vi gjør det attraktivt å jobbe, skape og satse?

Tiltakene som er innført for å motvirke de økonomiske skadevirkningene av koronapandemien, skal være midlertidige. De skal fases ut etter hvert som den økonomiske situasjonen blir mer normal igjen.

Kompensasjonsordningen for bedrifter med stort omsetningsfall var bred, målrettet og effektiv. Den har bidratt til å bevare tusenvis av arbeidsplasser over hele landet. Men den var tilpasset en situasjon hvor Norge var stengt ned.

Kompensasjonsordningen er derfor avsluttet, men vi foreslår å erstatte den med mer målrettede kompensasjonstiltak for de næringene som fortsatt er direkte rammet av smitteverntiltakene. Som reiseliv og kultur. Det vil næringsministeren si mer om etterpå. I tillegg foreslår vi å forlenge noen av ordningene som opprinnelig skulle avsluttes i høst. Dette gjelder for eksempel permitteringsperioden som vi vil forlenge til 52 uker.

Samtidig innfører vi fra årsskiftet en arbeidsgiverperiode på fem dager etter at den ansatte har vært i permisjon i 30 uker.  Det gjør vi for at bedriften, før den velger å forlenge permitteringsperioden, skal gjøre en vurdering av hvor sannsynlig det er at den permitterte vil bli tatt tilbake i bedriften igjen. Hvis det ikke er sannsynlig at du kommer tilbake, er det bedre at du kan begynne å se deg om etter ny jobb.

Vi har allerede innført en mulighet for at de som mottar dagpenger, kan bruke tiden på utdanning eller kompetansepåfyll. Dette er et godt tiltak, som både bidrar til at folk står sterkere på arbeidsmarkedet når jobbene kommer tilbake, og til mer kompetanse i bedriftene og samfunnet. I statsbudsjettet kommer vi til å foreslå å videreføre denne ordningen til 1. juli 2021.

De som kan ta permitterte ansatte tilbake, bør motiveres til å gjøre det. Å få folk tilbake i jobb er det viktigste vi gjør for å sikre både økonomisk og sosial bærekraft i Norge. Vi må unngå at denne krisen fører til at folk støtes varig ut av arbeidslivet. Heldigvis har mange kommet tilbake i jobb. I begynnelsen av april var 290 000 mennesker registrert som helt ledig hos NAV. Nå er dette tallet nede i 108 000, eller 3,8 prosent.

For å motivere bedriftene til å ta flere tilbake i jobb, foreslår vi å gjennomføre en ny runde med lønnsstøtte til bedrifter som tar egne permitterte tilbake. Ordningen vil gjelde for månedene oktober, november og desember. Støtten er på inntil 15 000 kroner i måneden for hver permittert som tas tilbake i arbeid, betinget av at vedkommende var permittert per 31. august 2020 og blir hentet tilbake i jobb ved inngangen til måneden det gis støtte for.

Pandemien gir kommunene store merutgifter. Noen mer enn andre. Vi har hele tiden vært tydelige på at vi skal stille opp slik at kommunene kan fortsette den viktige jobben de gjør – å tilby gode tjenester der folk bor.

Hittil har sektoren fått nesten 20 milliarder kroner i økte bevilgninger og redusert arbeidsgiveravgift. I tillegg kommer effektene av lavere lønns- og prisvekst. I dag foreslår vi å kompensere fylkeskommunene med ytterligere 1,5 milliarder kroner for å ivareta kollektivtransporten. Videre foreslår vi å øke skjønnsmidlene med 500 millioner kroner til kommuner som har hatt særlig store utgifter til såkalt TISK (Testing, Isolasjon, Smittesporing og Karantene) på grunn av store lokale smitteutbrudd. I tillegg forslår vi å sette av 200 millioner kroner til bedrifter som er særlig rammet i disse kommunene.

Vi vil fortsatt følge utviklingen nøye fremover og ha god dialog med kommunesektoren. Vi har satt ned en arbeidsgruppe sammen med KS som kartlegger de økonomiske konsekvensene av koronakrisen for kommunesektoren. Gruppen skal levere en delrapport i oktober. Da vil vi ha et enda bedre grunnlag for å vurdere behovet for ytterligere kompensasjon.

Jeg skal snart gi ordet til Iselin og Kjell-Ingolf som skal gå gjennom flere av tiltakene vi legger frem i dag. Men først la meg avslutte med å understreke følgende:

Denne krisen er ikke over, men vi er inne i en annen fase enn vi var i vår. Det krever at vi skifter modus også i krisehåndteringen. Vi må legge bedre til rette for aktivitet og omstilling, og i større grad se fremover mot de mer langsiktige utfordringene vi går i møte.

Det gjør vi i tiltakene vi presenterer i dag, og det kommer vi til å gjøre i statsbudsjettet som kommer om få uker. Der vil vi forsterke regjeringens strategi for Norge ut av krisen: Skape mer, inkludere flere. 

Til sammen foreslår vi i dag nye koronarelaterte tiltak for 6,1 milliarder kroner. Det kommer i tillegg til tiltak som ble vedtatt før sommeren og som vil virke ut over høsten. Samtidig nedjusterer vi anslagene både for utbetalinger via folketrygden og for enkelte av ordningene vi innførte tidligere i år.

Da ordningene ble utformet, i mars-april, var det stor usikkerhet. Det har ikke vært nødvendig å bruke like mye penger som vi da anslo. Det er et godt tegn. Det har - som sagt - gått bedre enn vi fryktet.

Samtidig er det viktig å være klar over hvor mye det betyr i seg selv at slike ordninger er på plass og at vi viser med handling at vi vil gjøre det som trengs. Flere av bedriftslederne jeg har møtt de siste ukene har sagt til meg: «Jeg fikk ikke bruk for ordningen, men det var en stor trygghet at den var der».

Da pandemien traff oss midt i mars, var regjeringen tidlig ute med å forsikre om at vi vil gjøre alt vi kan for at Norge skal komme gjennom dette på best mulig måte. Det har vi jobbet intenst med siden mars, og den forsikringen står fortsatt ved lag.

Vi er tett på og følger nøye med. Spesielt de næringene som vi vet fortsatt befinner seg i stormen; reiseliv, kultur og en rekke bedrifter i konkurranseutsatt og eksportrettet sektor. Vi vurderer fortløpende om det er behov for å endre på ordningene som er innført, eller å komme med nye. 

I tillegg til dette må vi hver eneste dag jobbe i de internasjonale kanalene vi har. Vi må bidra til å finne internasjonale løsninger og fremme internasjonalt samarbeid. Det er en nødvendig investering, ikke bare for eksportrettede næringer, men for tryggheten til tusenvis av arbeidsplasser over hele landet.