Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Finansministerens innledning på pressekonferansen om Norges vei ut av koronakrisen

– Vårt ansvar er å bidra til å at Norge kommer godt ut av krisen uten at vi skyver en for stor del av regningen over på neste generasjon.

Sjekkes mot
fremføring

Presentasjon (PDF)

Nett-tv Pressekonferanse om Norges vei ut av koronakrisen

Se sendingen her

Se sendingen her

Vi har møtt den økonomiske krisen med kraftfulle tiltak. I løpet av mai har nesten 66 000 mennesker kommet seg ut av ledighetskøen. Samtidig er deler av næringslivet fortsatt sterkt preget. Og usikkerheten stor.

Tiltakene vi legger frem i dag, bygger derfor på det vi har gjort så langt. Mye blir videreført. Men noen tiltak blir endret eller fases ut, fordi de ikke lenger passer til situasjonen i arbeidsmarkedet.

I tillegg kommer vi med nye tiltak som fremmer aktivitet og arbeidsplasser. Og nye ordninger for de som fortsatt er hardt rammet.

Og vi foreslår å gi mer penger til de som ivaretar en samfunnskritisk rolle i denne situasjonen: Helsetjenesten og kommunene.

Først til de tiltakene som vi foreslår å justere:

Kompensasjonsordningen for næringslivet skulle etter planen gjelde ut mai. Men vi mener det er behov for å opprettholde den en stund til. Samtidig er det viktig at aktiviteten tar seg opp igjen. Og at bedrifter ikke blir varig avhengig av støtte fra staten. Vi foreslår at ordningen trappes gradvis ned og fases helt ut ved utgangen av august.

Nå som arbeidsmarkedet er bedre, bør vi også tilpasse reglene slik at de ikke fører til flere permitteringer enn nødvendig. Vi foreslår derfor at arbeidsgiver får ti dager lønnsplikt for nye permitteringer fra 1. september. De permitterte vil fortsatt komme bedre ut enn i en normalsituasjon, fordi den økte dagpengesatsen opprettholdes.

De nye tiltakene vi legger frem i dag, handler om å skape trygghet og aktivitet, samtidig som vi setter norsk økonomi i enda bedre stand til å fornye seg.

Lønnsstøtten er allerede nevnt.

Vi foreslår også en massiv bygg- og vedlikeholdspakke på fire milliarder kroner - som vil holde aktiviteten oppe over hele landet. Rettet mot prosjekter som kan settes i gang raskt og er midlertidige. En stor andel av disse midlene vil gå via kommunene.

Verftsindustrien, reiselivsnæringen og kultursektoren er blant bransjene som fortsatt er hardt rammet av krisen.

Også for disse foreslår vi målrettede tiltak som vil hjelpe bedriftene gjennom krisen og gi dem mulighet til å tilpasse seg hverdagen som venter når krisen er over:

  • Stipendordningen for kunstnere
  • Utviklingstilskuddet for reiselivet
  • og tiltak for verftsindustrien

er eksempler på dette.

I tillegg vil også disse bedriftene ha nytte av at både kompensasjonsordningen for næringslivet og for kultur, frivillighet og idrett blir forlenget.

Regjeringen har hele tiden vært opptatt av å skape gode rammebetingelser. Satse på forskning, innovasjon og teknologiutvikling. Og skape insentiver for et sterkt norsk, privat eierskap.

Med forslagene vi legger frem i dag, styrker vi denne satsingen med tiltak som setter norsk næringsliv i enda bedre stand til å fornye seg, og ta samfunnet i retning av en grønnere fremtid:

2 milliarder kroner i økt tilskudd til Enova, og betydelige midler til grønn skipsfart og Klimasats - for å nevne noe.

Vi foreslår også flere endringer for å styrke norsk privat eierskap og stimulere til investeringer i nye virksomheter. Blant annet ved å redusere skatten på arbeidende kapital.

Vi har et ansvar for at ikke ungdommene blir de som kommer dårligst ut av denne krisen. Derfor skal vi gjennomføre et utdanningsløft som gir flere mulighet til å fullføre videregående med studiekompetanse eller fagbrev. Det skaper en vinn-vinn-situasjon.

Fordi næringslivet vil være helt avhengig av både nok kompetanse og riktig kompetanse for å lykkes i morgendagens marked.

I revidert budsjett lanserte regjeringen første del av Utdanningsløftet 2020.

I dag lanserer vi del to.

  • 450 millioner kroner til økt tilbud om videregående opplæring
  • 396 millioner kroner til tiltak rettet mot fag- og yrkesopplæringen
  • og 78 millioner kroner til kompetanseprogram rettet mot personer i utsatte næringer som ønsker å skifte bransje

Sammen med alt som er vedtatt og fremmet tidligere, gir dette en innsats for utdanning og økt kompetanse på godt over 2 milliarder kroner i år. Kompetansemidlene treffer også de med ingen eller lite utdanning.

Regjeringen er opptatt av å bevare et samfunn med små forskjeller og høy deltagelse i arbeidslivet. Alle må få mulighet til å bidra med det de kan. I perioder med et utfordrende arbeidsmarked, er det ekstra viktig å være oppmerksom på dette. 

Mange innvandrere er også ekstra sårbare nå. De rammes av høy arbeidsledighet og redusert opplærings- og kvalifiseringstilbud. Det er viktig at tilbudene kommer i gang igjen, slik at så mange som mulig får fullført utdanning og kommer i jobb.

Regjeringen foreslår til sammen 456 millioner kroner til

  • introduksjonsprogrammet
  • utvidet norskopplæring for voksne innvandrere
  • og forsterket innsats for at kvinner med innvandrerbakgrunn kommer i jobb.

I tillegg foreslår vi 180 millioner kroner til en kompensasjonsordning for arrangører av varig tilrettelagt arbeid og arbeidsforberedende trening.

I tillegg til disse fem satsingsområdene, foreslår vi andre tiltak på til sammen 10 milliarder kroner. Som:

  • 4,8 milliarder kroner til innkjøp av legemidler og medisinsk utstyr
  • 2 milliarder kroner til kjøp av flyruter og togruter
  • 600 millioner kroner ekstra til fylkeskommunene for å kompensere for inntektsbortfall i kollektivtrafikken
  • 100 millioner kroner til en ny tilskuddsordning til kommersielle buss- og båtruter som følge av smittevernstiltak
  • og 35 millioner kroner til kjøp av riksveiferjetjenester

De nye tiltakene vi foreslår i dag summerer seg til 27 milliarder kroner. Samlet er budsjettet nå svekket med 243 milliarder kroner siden i høst. Det har vært riktig og nødvendig å bruke mye penger for å unngå en enda større krise med flere konkurser, flere arbeidsledige og større personlige tap.

Etter hvert vil det bli tydeligere hvordan gjenåpningen av samfunnet påvirker økonomien og enkeltnæringer. Da vil det også vise seg om det blir nødvendig men andre tiltak, og hvordan innretningen av disse eventuelt bør være.

Usikkerheten om den videre utviklingen er fortsatt stor. Vi vet ennå ikke hvor hardt den lave oljeprisen og en svekket verdensøkonomi vil ramme oss på sikt. Men vi følger godt med, og vil tilpasse den økonomiske politikken – også med nye tiltak hvis det blir behov. Samtidig har vi et ansvar for å prioritere, også i en krise.

Norges vei ut av krisen handler ikke om å bruke mest mulig penger, men å iverksette de riktige tiltakene slik at ledige kan komme tilbake i jobb og bedriftene kan får trygghet til å satse.

Bruken av oljepenger er nå historisk høy, og langt over den langsiktige rettesnoren – 3-prosentbanen.

3-prosentbanen er en god retningslinje for en langsiktig og ansvarlig økonomisk politikk. Vi skal tilbake til den banen.

Vårt ansvar er å bidra til å at Norge kommer godt ut av krisen uten at vi skyver en for stor del av regningen over på neste generasjon.

Til toppen