Finansministerens innledning på pressekonferansen om Perspektivmeldingen 2021

Sjekkes mot
fremføring

Presentasjon (PDF)

For meg betyr perspektivmeldingen mye. Fordi den handler om hvilket samfunn våre barn skal vokse opp i og ta over. Den handler om de utfordringene vi som samfunn står overfor de neste 10 til 40 år. Men som statsministeren sa, det er krevende å se 40 år frem i tid, når vi nå står midt i den verste krisen i nyere tid.

Samtidig er det en sammenheng. Regjeringens strategi for veien ut av krisen – skape mer og inkludere flere – er også det som skal til for å løse de langsiktige utfordringene.

Vi skal bygge på det vi har gjort i 7 år. Vi må investere i utdanning og kompetanse, få flere i jobb og vi må løse klimautfordringene. Men vi må også bruke ressursene i offentlig sektor mer effektivt, og dempe bruken av oljepenger.

Plansje 2

Figuren viser bruken av oljepenger over statsbudsjettet, fra Oljefondet ble opprettet i 2001 til i dag. Vi ser at oljepengebruken har økt jevnt, med en særlig topp under koronakrisen.

Selv om pengebruken har vært ekstra høy nå under krisen, har vi i vår regjeringsperiode brukt om lag 300 milliarder kroner mindre enn om vi skulle fulgt handlingsregelen slavisk. Det at vi bruker mindre i gode tider, gir rom for å bruke mer når krisene kommer.

Hvis vi ikke hadde brukt mye penger nå, ville krisen blitt langt dypere. Flere bedrifter ville gått konkurs, og arbeidsledigheten ville vært høyere. 

Plansje 3

Perspektivmeldingen handler om tiden frem til 2060. Norge skal gjennom en omstilling, og vi må løse tre store utfordringer:  

  • For det første endrer befolkningen seg. I dag står det fire personer i yrkesaktiv alder bak hver pensjonist, mens det i 2060 kun vil være to. Det er fantastisk at stadig flere lever lengre og bedre liv. Men det betyr også at utgiftene til både pensjon og helse- og omsorgstjenester vokser.
  • For det andre; samtidig som utgiftene går opp, vil ikke skatteinntektene øke like mye og oljeinntektene vil gå ned.
  • Og for det tredje skal vi gjennomføre det grønne skiftet.

Noen vil si: Dette har dere snakket om lenge. Og ja, dette var spørsmål vi diskuterte da jeg var leder i Unge Høyre for 30 år siden. Vi kalte oss selv for oppvaskgenerasjonen. Men dette er ikke lenger et fremtidsscenario, dette er utfordringer som vi står i nå.

Færre yrkesaktive betyr også svakere vekst i skatteinntektene. I tiåret vi har bak oss vokste skatteinntektene med om lag 18 milliarder kroner i gjennomsnitt per år. De neste ti årene vil den veksten reduseres til 10 milliarder kroner per år. Også oljefondet ventes å vokse svakere enn før.

Frem mot 2030 halveres veksten i statens inntekter. Oljefondet er nå rekordstort, men som vi så på den første figuren, vil det ikke lenger være rom for å øke oljepengebruken over statsbudsjettet like mye. Det vil vi merke i årene som kommer.

Plansje 4

Her ser vi hvordan inntektene fra oljevirksomheten går ned, mens verdien av fondet går opp. Det er en suksesshistorie, fordi det viser at vi sikrer at oljeinntektene kan komme flere generasjoner til gode.

Oljereservene i bakken tømmes gradvis, og produksjonen ventes å falle frem til 2050. Men pengene er ikke brukt opp. Vi har et stort fond, selv om det ikke får påfyll fra oljeinntekter på samme måte som før. Samtidig blir vi mer avhengig av avkastningen fra fondet.

Vi må også være forberedt på at det kan bli store svingninger i fondets størrelse på grunn av endringer i aksjemarkedet og uro internasjonalt.

I de ti årene vi har bak oss økte oljepengebruken med 12 milliarder kroner i gjennomsnitt per år, men frem mot 2030 vil den kun øke med 3-6 milliarder kroner per år.

Plansje 5

Legger vi sammen disse økonomiske trendene, får vi dette bildet: Utgiftene til pensjoner og helse og omsorg vokser raskere, mens inntektene fra skatter og avgifter og Oljefondet vokser saktere.

Handlingsrommet – som er det vi kan bruke til nye eller prioriterte formål på statsbudsjettet etter at vi har dekket helt nødvendige utgifter – går markant ned i årene fremover:

I perioden 2011-2019 var handlingsrommet 21 milliarder kroner i gjennomsnitt per år. Frem mot 2031 reduseres dette tallet til om lag 4 milliarder i gjennomsnitt per år.

Det er omtrent samme beløp som det vil kreve å dekke merutgiftene til helse og omsorg som følge av endringer i befolkningen. Hele muligheten til å kunne bruke penger på andre gode formål spises med andre ord opp. Nye utgifter må finansieres ved omprioriteringer og kutt i budsjettene.

Norge vil dermed ligne mer på andre land i den økonomiske politikken enn vi har gjort til nå.

Ser vi lenger frem, vokser utfordringene om vi ikke lykkes med de strategiene vi presenterer i Perspektivmeldingen. Vi kan få et inndekningsbehov på 5,6 prosent, av BNP for Fastlands-Norge, i 2060.

I tillegg til dette skal vi løse vår tids største utfordring – nemlig klimautfordringen. Den har kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby allerede snakket om.

Plansje 6

Men så skal vi heller ikke glemme at vi her i Norge har verdens beste utgangspunkt for å håndtere dagens og morgendagens utfordringer. Vi er et land hvor vi har tillit til hverandre, har små forskjeller og store muligheter til å skape gode liv. Vi har et velorganisert arbeidsliv og samarbeider for å løse utfordringene.

De siste førti årene har nordmenns muligheter blitt bedre på de fleste områder, blant annet innenfor utdanning, helse, fritid, forbruk og inntekt.

SSB har gjort en sammenstilling av tall som kan illustrere dette i en «mulighetsstudie».

Kort oppsummert viser tallene at vi:

  • Vi lever lengre.
  • Flere tar høyere utdanning.
  • Kvinner har kommet inn arbeidsmarkedet og har hentet inn deler av inntektsforspranget menn hadde tidligere.
  • Stadig flere barn går i barnehage og vi bruker mindre tid på husarbeid.
  • Vi har mer fritid i dag enn på 1970- og 1980-tallet.
  • Vi bruker mindre penger på mat, og mer på bolig.

Perspektivmeldingen handler om hvordan vi kan bygge videre på det som gjør Norge til et godt land, samtidig som vi ikke kan slå oss til ro med at det "ordner seg".

Regjeringens strategier er gjenkjennelige i Perspektivmeldingen, for den bygger videre på det vi har gjort så langt. Vi må skape vekst i privat sektor, inkludere flere i arbeidslivet, satse på utdanning og kompetanse for å sikre et bærekraftig velferdssamfunn på kort og lengre sikt.

Plansje 7

Denne gangen har vi valgt å legge større vekt på løsninger, enn i tidligere perspektivmeldinger. Regjeringens strategier for å løse utfordringene fremover er:

1: Skape mer

Vi må fortsette å legge til rette for et mangfoldig privat næringsliv med gode rammebetingelser.

Det innebærer blant annet:

  • et godt utdanningssystem slik at bedriftene får tak i kompetanse som passer til deres behov
  • satsing på forskning og utvikling
  • velfungerende konkurranse, effektiv regulering og mer målrettet bruk av offentlige virkemidler
  • et skattesystem som er enkelt og vekstfremmende
  • tilgang på markeder ute – EU og EØS vil være viktig for Norge fremover.

Etter finanskrisen i 2009/10 har vi hatt svak vekst i produktiviteten. Det gjelder ikke bare Norge, men de fleste andre rike land. Produktivitetsvekst betyr at vi klarer å få mer ut av ressursene våre – at vi blir stadig mer effektive.

Historisk er produktivitetsvekst den enkeltfaktoren som har hatt mest å si for vår velstandsvekst, og den vil også være avgjørende fremover.

Figuren viser at hvis vi blir værende på den lave veksten vi har hatt fra perioden etter finanskrisen, så øker inntektene våre med bare 32 prosent frem mot 2060.

Men hvis vi får produktivitetsveksten opp på nivået fra før finanskrisen (1970–2007) – da blir inntektene nær tredoblet i 2060 fra i dag.

Plansje 8

2: Inkludere flere 

Det er mange som sier at vi er heldige i Norge fordi vi har Oljefondet. Og det er vi, men den aller største verdien er folkene som jobber her. Verdien av arbeidsinnsatsen vår utgjør tre ganger mer av nasjonalformuen enn hele Oljefondet og all oljen som ligger i bakken. Derfor er det viktigste vi kan gjøre for å bevare velferden å inkludere flere i arbeidslivet og å få flere til å jobbe mer.

Å ha en jobb gir læring, skaper fellesskap og er den beste forsikringen mot fattigdom. I tillegg vil det kunne løse utfordringene vi står overfor i fremtiden. Hvis vi i halverer forskjellen til Sverige i andelen uføretrygdede over en tiårsperiode, vil vi få 4,4 milliarder mer å rutte med hvert år. Det gir 44 milliarder kroner i økt handlingsrom om ti år.

Og dersom sysselsettingen øker med 10 prosent frem mot 2060, lukkes nesten hele gapet mellom inntekter og utgifter i offentlige budsjetter. Det aller viktigste tiltaket for å gjøre velferdssamfunnet bærekraftig fremover er arbeid.

Enkelte foreslår å innføre sekstimers arbeidsdag. Beregninger i Perspektivmeldingen viser at statens utgifter ville økt med om lag 7 milliarder kroner ekstra hvert år frem mot 2060, om vi hadde innført sekstimersdagen. Vanlige familier kan få 170 000 kroner i redusert lønn, og i tillegg kommer en skatteregning på anslagsvis 40-50 tusen kroner i gjennomsnitt for familiene.

Når behovet for helse- og omsorgstjenester øker fremover på grunn av befolkningsendringer, trenger vi flere helse- og omsorgsarbeidere, ikke færre.

Det viktigste steget på veien til flere i jobb, er at flere må fullføre videregående skole: Vi har som mål at 9 av 10 skal fullføre og bestå videregående skole innen 2030.

Det blir stadig færre jobber som ikke krever formell kompetanse. Fagbrev og høyere utdanning har blitt stadig viktigere for å komme inn i arbeidslivet. Mye tyder på at denne utviklingen vil fortsette i tiden som kommer. Vi har et høyteknologisk og kompetansekrevende arbeidsliv sammenlignet med mange andre land, og vi har få rutinejobber.

Kompetansereformen; Lære hele livet er på plass. Fremover må vi ytterligere legge til rette for kompetanseheving og etterutdanning gjennom hele arbeidslivet.

Og vi må også gjøre mer for dem som trenger litt ekstra hjelp for å komme tilbake i jobb. Den kompetansen innvandrere har når de kommer til Norge, må også kartlegges og brukes. De som trenger det, må få nødvendig opplæring for å kunne delta i samfunnet og arbeidslivet. 

Plansje 9

Og mye går allerede riktig vei! Figuren viser at etterkommere etter innvandrere deltar mer i arbeidslivet enn foreldrene. Det gjelder særlig kvinner. Døtrene til innvandrere fra Afrika og Asia er faktisk nesten like yrkesaktive som kvinnelige innvandrere fra vestlige land i den samme aldersgruppen.

Dette viser at utdanning gir resultater. Denne gruppen gjør det også svært godt innen høyere utdanning.

Vi gjennomfører nå en reform av integreringspolitikken. Målet er at flere skal delta i arbeids- og samfunnsliv.

Plansje 10

3: En effektiv og fremtidsrettet offentlig sektor

Offentlig sektor sysselsetter en tredjedel av arbeidstakerne i Norge, og disponerer over 60 prosent av verdiskapingen i fastlands-Norge. Det gir oss et stort ansvar for å bruke skattebetalernes penger på en god og effektiv måte. Viktige reformer er gjennomført, bl.a. i samferdselssektoren.

Dette arbeidet må fortsette. Vi må også bruke pengene smartere, legge til rette for innovasjon i offentlig sektor og mangfold i tilbudet, planlegge offentlige investeringer bedre og hente ut gevinster når vi gjennomfører reformer.

Offentlige tjenester må utvikles og fornyes i takt med at samfunnet endrer seg. Mange av oss har opplevd at digitale løsninger fungerer bedre. Digital skattemelding er for eksempel langt mer effektivt enn den gangen vi måtte fylle ut selvangivelsen på papir.

Slike investeringer gir god ressursbruk om vi klarer å hente ut gevinstene slik at vi kan frigjøre kloke hoder og penger til nye oppgaver. 

Avslutning

I arbeidet med Perspektivmeldingen har jeg hatt samtaler med flere klasser ved ulike videregående skoler og lyttet til deres bekymringer og forslag. Denne meldingen handler om hva slags samfunn de skal bli voksne i, og ta over.

Vi som voksne har et ansvar for å overlevere både et bærekraftig velferdssamfunn og et bærekraftig klima. For klima og økonomi henger tett sammen. Det er ikke slik at vi må velge mellom å nå klimamålene eller å opprettholde velferdssamfunnet. I perspektivmeldingen viser vi hvordan dette går sammen.