Finansministerens innledning på pressekonferanse om omstillingsstøtte til oljenæringen

Sjekkes mot
fremføring

Nett-tv Pressekonferanse om omstillingsstøtte til oljenæringen

Se sendingen her

Se sendingen her

Oljenæringen. Leverandørindustrien. Arbeidsplassene de representerer og kompetansen de sitter på, er unik og en kjemperessurs for Norge. Den kompetansen trenger vi i fremtiden også.

For å trygge jobber og skape verdier, og for å løse noen av de langsiktige utfordringene vi står overfor – bl.a. behovet for grønn omstilling.

Det har lenge vært ventet at investeringene på norsk sokkel vil gå ned, men vi må unngå at nedgangen blir for brå.

Dagens petroleumsskatt har fungert godt over tid. Den er investeringsvennlig. Og den bidrar til at staten allerede dekker en betydelig del av inntektsbortfallet som oljeselskapene nå opplever.

Men i den ekstraordinære situasjonen selskapene befinner seg i nå, er det behov for mer.

Staten kan ikke skape et marked som ikke finnes, men vi kan bremse farten i den nedoverbakken oljenæringen og leverandørindustrien nå befinner seg i. Vi må hindre at fallet blir for dypt.

De siste ukene har vi hatt god dialog med næringen. De har selv kommet med svært omfattende forslag til endringer i petroleumsskatten.

Vårt forslag er ikke identisk med næringens forslag. Men vi ivaretar behovet oljenæringen nå har for likviditet, samtidig som det oppfyller behovet for at tiltakene er midlertidige og på linje med tiltak for andre næringer.

Forslagene er innrammet og vi unngår å komplisere skattesystemet mer enn vi må. I tillegg bygger de på den rolledeling på sokkelen som har tjent oss godt: Selskapene vurderer hvilke prosjekter som er lønnsomme, mens myndighetene har ansvar for at rammebetingelsene er gode og forutsigbare. 

Petroleumsselskapene betaler 78 % skatt.

Denne satsen består av to komponenter: Særskatten på 56 % og selskapsskatten på 22 %.

Skattegrunnlaget er blant annet basert på at investeringer på norsk sokkel avskrives over seks år.

Det første forslaget vårt innebærer at selskapene kan avskrive hele investeringen umiddelbart i grunnlaget for særskatt.

Selskapene har også såkalt friinntekt i særskatten, som er en kompensasjon for at investeringer avskrives over flere år.

Når vi nå åpner for avskrivning umiddelbart, er det naturlig å redusere friinntekten. Vi foreslår å redusere den fra 20,8 til 10 prosent.

Endringene må være midlertidige. Vi mener at de bør gjelde investeringene selskapene pådrar seg i 2020 og 2021.

Men tiltakene skal også gjelde for investeringer som er omfattet av planer – såkalte PUDer og PADer – som er innlevert innen utgangen av 2021 og godkjent innen utgangen av 2022, og frem til produksjonsstart. Men det blir en cutoff: Endringene vil ikke gjelde for investeringer som selskapene pådrar seg etter 2024.

Det andre forslaget vårt, er å utbetale skatteverdien av underskudd i 2020 og 2021. Det bidrar til at også selskaper som er i underskuddsposisjon vil få betydelig bedre likviditet.

Samlet innebærer disse forslagene et betydelig likviditetsløft for oljenæringen.

Størrelsen vil avhenge av omfanget på investeringene fremover, men det kan bety så mye som 100 milliarder kroner samlet for 2020 og 2021.

Vi må fortsatt forvente at oljeinvesteringene vil falle fremover. Men ikke så raskt som de ellers ville gjort. Det betyr at tiltaket vil bidra til aktivitet på sokkelen og i leverandørnæringen.

Næringer som sysselsetter tusenvis av mennesker i Norge, og som har en enorm betydning for velferden vår, og som vil være viktig for det grønne skiftet.

Det er likevel viktig å understreke at dette ikke vil være kostbart for staten over tid. Fallet i inntekter vil motsvares av høyere skatteinntekter i senere år når investeringene er avskrevet.

Selskapene oppgir at de verdsetter de fremtidige skattefradragene forskjellig fra staten. Selv om skattefradragene er sikre, verdsetter selskapene fradragene med et høyt avkastningskrav. Dermed vil dette kunne fremstå både som en skattelette for selskapene, samtidig som staten på sikt vil få inn mer skatteinntekter.

Et viktig forbehold er at vi vil måtte vurdere forholdet til EØS-avtalen.

Regjeringen vil legge frem forslaget i en egen proposisjon for Stortinget 12. mai.

Når vi til høsten skal vurdere CO2-avgiften på sokkelen for 2021, vil vi også legge opp til 5 prosent reell vekst når kvotepris og CO2-avgift ses i sammenheng.  Dette for å unngå at eventuell redusert kvotepris fører til lavere pris for CO2-utslipp.

Vi må gjøre det vi kan for å bidra til at Norge kommer gjennom denne krisen på best mulig måte. Samtidig vet vi at utfordringene som lå foran oss før krisen, vil være minst like sterkt tilstede når denne krisen er over.

Det er derfor viktig at vi finner løsninger som hjelper oss tilbake til hverdagen uten at vi mister det langsiktige perspektivet av syne.

Når vi gjør midlertidige og målrettede endringer, som dette, gjør vi nettopp det. Disse forslagene vil dempe fallet i oljenæringen, men ikke hindre omstilling.

Og da er det naturlig å gi ordet til næringsministeren, som vil si mer om hvordan vi vil sørge for at omstillingen fortsetter, og at den fortsetter i grønn retning.