Finansministerens innlegg på seminar om klimarisiko i Statens pensjonsfond utland

– Morgendagens rammer må ta utgangspunkt i oppdatert kunnskap. For fondet er, som samfunnet ellers, berørt av klimaendringene, og tjent med at vi når målene i Paris-avtalen.

Sjekkes mot fremføring

Velkommen til seminar om Statens pensjonsfond utland og klimarisiko. Jeg har invitert til dette seminaret fordi jeg ønsker å legge til rette for en god, opplyst og åpen debatt. En diskusjon om fondets fremtid og hvordan vi skal forholde oss til klimarisiko i forvaltningen av det.

De menneskeskapte klimaendringene er den største utfordringen verden står overfor. Høyere temperaturer, ekstremvær og svekkede økosystemer truer livsgrunnlaget vårt og fremtidig velferd og vekst. Alvoret ble ytterligere understreket i rapporten som FNs klimapanel nylig la frem.

Målet for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland er høyest mulig avkastning innenfor rammen av akseptabel risiko. Fondet er våre felles sparepenger som skal komme både dagens og fremtidige generasjoner til gode. Storting og regjering setter rammene for fondet, men SPU er ikke et politisk verktøy. Dette er det bred enighet om.

De siste årene har vi sett et skifte i norsk økonomi. Vi er blitt mindre oljeavhengig. Vi har gått fra svært tungt innslag av oljerisiko til en mindre grad av oljerisiko og en større grad finansiell risiko i SPU.

For at vi skal ta vare på fondet på best mulig måte, må vi ha stabile og langsiktige rammer for forvaltningen. Jeg er glad for den brede politiske enigheten det er, og har vært, om forvaltningen. Og, ikke minst, den kunnskapsbaserte tilnærmingen vi har hatt.

Morgendagens rammer må ta utgangspunkt i oppdatert kunnskap.

For fondet er, som samfunnet ellers, berørt av klimaendringene, og tjent med at vi når målene i Paris-avtalen.

Ved utgangen av 2020 var fondet investert i over 9000 selskaper i mer enn 70 land. Alle disse selskapene vil påvirkes både av klimapolitiske tiltak, teknologisk utvikling og innovasjon, nye forbruksmønstre og andre fysiske endringer som følge av global oppvarming.

Endringene som vil skje på veien mot et lavutslippssamfunn, innebærer en finansiell risiko for en global investor som Statens pensjonsfond utland. Det kan også være en risiko å ikke forstå klimarelaterte investeringsmuligheter som oppstår.

Hvordan klimaendringer, klimapolitikk og det grønne skiftet kan påvirke fondet, og hvordan vi skal håndtere dette, er viktige og komplekse spørsmål. Vi bør nærme oss dem på en helhetlig og systematisk måte.

Det har vi jobbet med også i mange år før dette, men med denne ekspertgruppen forsterkes arbeidet på feltet. Dette er et høyt prioritert område for regjeringen og Finansdepartementet.

For å få et best mulig beslutningsgrunnlag, satte vi i februar i år ut oppdrag til en ekstern og meget kompetent ekspertgruppe, ledet av Martin Skancke. Ekspertgruppen har vært i kontakt med mange aktører og har også mottatt flere innspill. Vi ba parallelt om analyser og vurderinger fra Norges Bank, som vi også har fått.

Jeg vil takke for arbeidet ekspertgruppen har gjort og skal straks gi ordet til Skancke, som vil presentere gruppens vurderinger. Jeg ser også frem til å høre Norges Banks vurderinger ved visesentralbanksjef Øystein Børsum, og kommentarer fra Thina Saltvedt og Katinka Holtsmark.

Jeg håper flere av dere som ser på benytter muligheten til å stille spørsmål underveis og ser frem til interessante innlegg og til noe dialog til slutt. Arbeidet og problemstillingene vil fra departementets side bli fulgt opp i fondsmeldingen våren 2022.

Med det gir jeg ordet til ekspertutvalgets leder Martin Skancke.