Historisk arkiv

Finansministerens tale på Børsens jubileumskonferanse

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Finansdepartementet

- Vi skal fortsette å dyrke våre konkurransefortrinn. Samtidig må vi legge til rette for omstilling.

- Sjekkes mot fremføring

Takk for invitasjonen. Jeg vil starte med å gratulere så mye med vel overstått 200-årsdag.

Utviklingen av Oslo Børs frem til i dag

Det var en ganske annen tid da Oslo Børs formelt ble åpnet i 1819.

Napoleon hadde nylig blitt beseiret, og unionen mellom Danmark og Norge hadde gått i oppløsning.

Børsen var langt fra den internasjonalt attraktive og likvide markedsplassen den er i dag.

Egg kunne handles, og landbruk, skipsfart og trelast de viktigste næringene.

Forretningsfolkene i Kristiania hadde over lengre tid ønsket seg et samlingssted hvor de kunne inngå avtaler og diskutere handelsnytt.

De fikk et slikt sted i Kristiania Børs.

Men børsens funksjon handlet på den tiden like mye om valutanotering.

Tilliten til den ferske staten og de nye pengene var ikke tilstrekkelig tilstede. Valutanotering ved en norsk børs ville gi sikrere kurser til speciedalene basert på lokale tilbuds- og etterspørselsforhold.

Det tok lang tid før konturene av dagens Børs vokste frem.

Etablering av en fondsbørs skjedde først i 1880, og i 1881 startet verdipapirnoteringen.

182 år etter åpningen, ble Oslo Børs omdannet fra selvfinansierende stiftelse til privat aksjeselskap i mai 2001.

Som børs i en liten, åpen økonomi, er vi vant til at det svinger.

Kristianiakrakket, 20-tallskrisen, bankkrisen, dotcom-boblen og finanskrisen - Børsen har vært gjennom mye.

I turbulente tider har både det norske kapitalmarkedet og næringslivet hatt en tendens til å hente seg raskt inn. Det reflekterer næringslivets omstillingsevne.

Gjennom 1980-tallet økte aktiviteten på børsen.

Riktignok gikk utviklingen over i overoptimisme og kulminerte i krise og krakk, men det hadde vokst frem en politisk erkjennelse av verdipapirmarkedenes betydning for norsk næringsliv. Verdipapirmarkedene kunne bidra med kapital til norske selskaper i vekst.

Oslo Børs har utviklet seg til å bli verdensledende på noen områder. Norge har lenge gjort det godt innen olje og gass, maritim næring og sjømat, og det norske kapitalmarkedet anses for å være blant verdens største i disse tre sektorene.

Det har vokst frem et sterkt kompetansemiljø rundt disse næringene, og vi har opparbeidet oss konkurransefortrinn.

Vi skal fortsette å dyrke våre konkurransefortrinn.

Samtidig må vi legge til rette for omstilling.

Verdipapirmarkedene er sentrale for omstillingsevnen til norsk næringsliv. I fjor bidro aksjemarkedet gjennom Oslo Børs og Oslo Axess med 46 milliarder kroner i aksjekapital til foretakene.

For å møte utfordringene i tiden fremover, må både næringslivet og børsen holde tritt med utviklingen.

Nytt eierskap

Det er en lang og begivenhetsrik historie Børsens nye eiere nå skal bygge videre på.

De fleste av verdens børser er i dag ikke lenger eid av sine egne medlemmer, men innlemmet i større konserner.

Børser konkurrerer med hverandre for å tiltrekke seg kapital og ordrestrømmer fra en variert og stadig mer sofistikert kundegruppe.

For selskaper og investorer betyr det mer at maskineriet fungerer knirkefritt enn hva navnet på eierne er. Stikkord er effektivitet i handelen, likviditet på markedsplassen og lave transaksjonskostnader.

Derfor er det, uavhengig av hvem børsens eiere er, i deres interesse å tilby tjenester av høy kvalitet.

Et særtrekk ved norsk næringsliv er at små og mellomstore bedrifter står for en høyere andel av verdiskapingen enn i mange andre land.

Slike bedrifter er ofte ikke store nok til å finansiere seg via de internasjonale markedene, og er dermed avhengige av å kunne reise kapital i det nasjonale

kapitalmarkedet. Det er viktig at Oslo Børs evner å betjene markedet på en måte som gjør det mulig for disse selskapene å være synlige blant investorer og andre markedsaktører.

I tiden fremover blir det spennende å følge satsingene til Euronext - hvordan Euronext vil videreutvikle Børsens produkter og jobbe for å tiltrekke seg en større investorbase.

Målet om å gjøre Oslo til et senter for handel av råvarederivater er ambisiøst. Lykkes det, kan det bidra til å øke mangfoldet i norsk finansnæring.

Betydningen av tillit til institusjonene i finansmarkedet har lenge vært anerkjent.

I de siste årene har det kanskje blitt ekstra tydelig. I mange land har tilliten til finansnæringen blitt lav etter finanskrisen, og dessverre ofte med god grunn.

Norge er heldigvis godt stilt her. Folk har tillit til hverandre. Og tilliten til norsk finansnæring er høy.

Det er opp til beslutningstakerne i institusjonene å fortsatt gjøre seg fortjent til denne tilliten.

Oslo Børs er en slik tillitsinstitusjon. Investorer – både profesjonelle og ikke-profesjonelle, kapitalsøkende bedrifter og de som jobber opp mot Børsen, har tillit til at den drives effektivt og i henhold til loven.

Denne tilliten er bygget opp over lang tid. Faktisk over 200 år.

Derfor må Børsen også fortsette å drives godt for å videreutvikle sin posisjon som en tillitsbærende og attraktiv markedsplass.

Situasjonen på internasjonale finansmarkeder og i norsk økonomi

Finansmarkedene har den siste tiden vært preget av en del usikkerhet og uro.

Nedbremsingen i enkelte store økonomier har ført til svakere utsikter for økonomisk vekst internasjonalt.

Brexit og prosessen rundt har skapt usikkerhet for britiske aktører og deres handelspartnere. Også for de norske.

Handelskonflikten mellom USA og Kina har gjort aksjemarkedet enda vanskeligere å navigere enn det pleier.

Et uvanlig lavt rentenivå over lang tid har ført til utviklinger i kredittmarkedet vi ikke har vært vitne til før – blant annet med negative styringsrenter i flere land.

Fellesnevneren for disse forholdene er at de ikke har oppstått hjemme hos oss.

Vi må likevel forholde oss til dem, og tilpasse oss. Det gjelder både Børsen, de forskjellige aktørene i finansmarkedene og ikke minst myndighetene.

Drahjelpen fra internasjonal økonomi har blitt noe mindre den siste tiden, men når jeg om tre uker legger frem nasjonalbudsjettet for neste år, er det for en økonomi i medvind.

Norsk økonomi er inne i en klar oppgangsperiode. Aktiviteten øker over hele landet og i de fleste næringer.

Det siste året er mer enn 50 000 flere personer kommet i jobb. Den registrerte arbeidsledigheten er kommet ned på nivåer vi ikke har sett siden 2008. Arbeidsmarkedet har bedret seg enda noe raskere enn vi tidligere har sett for oss.

Den gode utviklingen i norsk økonomi er ventet å fortsette fremover.

Den markerte bedringen i norske bedrifters konkurranseevne de siste årene har lagt til rette for økt aktivitet i norsk næringsliv.

Bedriftene i Norges Banks regionale nettverk har ikke rapportert om høyere vekst i aktiviteten siden høsten 2012.

Produksjonen øker nå over hele landet og i de fleste næringer. Bedriftene melder også om økte investeringer.

Optimismen er bred på tvers av næringer. Veksten i investeringer og produksjon er særlig sterk i industrien, der mange bedrifter nyter godt av økt etterspørsel fra petroleumsnæringen, både hjemme og ute.

Utfordringer fremover, omstilling og klimarisiko

Selv om norsk økonomi går godt, vil vår tilpasningsdyktighet vise seg i møte med de mer langsiktige utfordringene.

For å fortsette å sikre en god og effektiv kapitaltilgang til norske virksomheter og næringer som betyr mye for norsk økonomi, må man se fremover.

Et velfungerende verdipapirmarked styrker evnen til omstilling.

Grønn omstilling er noe de aller fleste bransjer nå har høyt på agendaen. De fleste bransjer tar nå også innover seg at klimarisiko er noe de er nødt til å forholde seg til.

Finansbransjen er intet unntak – og finansnæringen har vært blant de første næringene som har tatt klimarisiko på alvor.

Koblingen mellom klimaendringene og finans går begge veier:

Finansnæringen påvirkes direkte og indirekte av klimaendringene. Særlig tydelig er det i forsikringsbransjen, som må ta regningen etter hyppigere og kraftigere ekstremvær.

Men alle finansforetak må forholde seg til at risikoen ved investeringer og utlån, og verdien av ulike aktiva, endres.

Finansnæringen har også, ved å kanalisere kapital til ulike investeringer og prosjekter, en nøkkelrolle i å bidra til grønn omstilling i næringslivet generelt.

Omstilling drives ikke av næringen alene. Kundenes etterspørsel er òg en viktig driver. En har i det siste sett en økende etterspørsel etter bærekraftige og grønne bankprodukter.

Etterspørselen kommer særlig fra yngre kunder.

Det tyder på at etterspørselen vil øke i omfang fremover, og at det vil lønne seg for aktørene i finanssystemet å henge med på utviklingen.

Banker og finansinstitusjoner har svart ved å utvikle nye produkter som er ment å bidra til grønn omstilling.

Oslo Børs var den første børsen i verden som opprettet en egen liste over grønne obligasjoner.

Myndighetenes oppgave er å sikre gode, generelle rammebetingelser og riktige insentiver for en grønn omstilling i næringslivet.

Avslutning

Oslo Børs går en spennende tid i møte. Den har en viktig rolle i effektivt å kanalisere kapital dit behovet og mulighetene er størst.

Vi vet hvor mye børsen har endret seg de siste 200 årene.

Det er grunn til å tro at den vil endre seg mye også fremover.

Med den raske endringstakten vi står overfor, er det vanskelig å forestille seg situasjonen for Børsen om bare 10 eller 20 år frem i tid. For ikke å snakke om 200 år frem.

Det som er sikkert, er at Børsen, i tillegg til å gjenspeile de internasjonale finansmarkedene, også gjenspeiler det som foregår i norsk næringsliv.

Alt ligger til rette for at børsen også i fremtiden skal gi store bidrag til utviklingen av norsk økonomi.

Takk for oppmerksomheten.