Finansskatt gir likere vilkår

De siste tre årene har finansnæringen fått store lettelser i selskapsskatten. Finansnæringen klager nå høylytt over finansskatten som innføres til neste år, skriver statssekretær Jørgen Næsje (FrP) i Stavanger Aftenblad i dag.

Finansielle tjenester er unntatt fra merverdiavgift. Det er utgangspunktet for at et bredt flertall på Stortinget har gått inn for at det skal innføres en finansskatt. Unntaket bidrar til at forbruk og produksjon av finansielle tjenester blir større enn det ellers ville vært. Unntaket gjør det også lønnsomt for finansnæringen å produsere tjenester avgiftsfritt i eget selskap fremfor å kjøpe av tjenester fra andre leverandører med merverdiavgift. Finansskatten vil delvis motvirke disse uheldige vridningene.

En skatt har alltid negative sider, men det blir ikke så ille som finansnæringen hevder. Finansskatten vil i første omgang gi lavere avkastning for aksjonærer i finansnæringen. Over tid må en anta at skatten også veltes over på kunder i form av noe høyere priser på blant annet bank- og forsikringstjenester.  Finansskatten kan også gi noe lavere lønninger og sysselsetting i denne næringen, men det er liten grunn til å tro at samlet sysselsetting blir påvirket. Disse virkningene må sees i lys av at aktiviteten i finansnæringen i dag antakelig er høyere enn den ville vært dersom finansielle tjenester var merverdiavgiftspliktige.

Norsk finansbransje er en solid og lønnsom næring. Aksjonærene i norske finansforetak samlet har de siste årene fått god avkastning på sine investeringer. Vi snakker altså ikke om en næring i vanskeligheter.

Verdien av unntaket fra merverdiavgift er anslått til mellom 8 og 9 milliarder kroner årlig. Finansskatten utgjør litt over 2 milliarder kroner, så næringen vil fortsatt ha relativt gunstige skattebetingelser. De siste årenes lettelser i selskapsskatten bidrar til at den samlede beskatning av næringen ikke blir vesentlig høyere enn den var i 2013. Jeg er derfor sikker på at finansbransjen vil kunne bære denne skatten uten uheldige virkninger på sysselsettingen, norske forbrukere og det øvrige næringslivet.