Fiskeri- og næringspolitikk

Tale under åpent møte i Fiskebåt Vest

                                                                                        Sjekkes mot framføring

Kjære alle sammen.

Takk for invitasjonen hit i dag.

Jeg var så heldig at jeg også fikk med meg Ungdomsmønstringen tidligere på dagen. Det er flott å se at fiskerinæringen i distriktet[1] klarer å samle så mange ungdommer for å få vist frem hvilke muligheter fiskerinæringen byr på i fremtiden.

For fiskeri- og havbruksnæringen er en norsk næring med en stolt fortid som er spådd en enda mer strålende fremtid.

                                                        ***

Vi har lenge snakket om at Norge trenger flere ben å stå på ved siden av olje og gass. De to siste årene har vi opplevd varierende nivå på oljeprisen. Dette har medførtfærre investeringeri offshore sektoren og økende arbeidsledighet også her i distriktet,, også her i distriktet, både i petroleumsnæringa og hos underleverandører til næringa. En slik situasjon har ført til utfordringer for norsk økonomi. Vi er derfor nå på vei fra særstilling til omstilling.  

Innen fiskeri- og havbruksnæringa går det imidlertid så det suser!

Bare hittil i år har vi eksportert sjømat for 49,2 milliarder kroner. Dette er en økning på hele 24 prosent sammenligna med samme tid i fjor.  

Alt tyder på at denne næringa har potensiale for å bli enda større! Dette forutsetter imidlertid at vi forvalter ressursene forsvarlig og legger forholdene til rette for en fremtidig vekst.

                                                        ***

I dag skal jeg snakke om hva vi i regjeringa gjør for å sikre en fremtidig vekst i sjømatnæringa. Jeg velger å fokusere på tre ting:

Som mange av dere vet la vi frem en Sjømatindustrimelding for Stortinget i fjor høst. Her ble det forslått mange tiltak for å øke konkurransekraften i sjømatnæringen. Denne jobber vi nå med å følge opp. En ting som ikke ble diskutert i denne meldingen er kvotesystemet vi har i dag. Vi har derfor varslet at dette skal gjennomgås. I den forbindelse har vi satt ned et utvalg, Eidesen-utvalget, til å gjennomføre en utredning av dagens system. En annen ting jeg velger å trekke frem er vårt kontinuerlige arbeid med internasjonale forhandlinger og tilgang til nye markeder. 

For å sikre økt konkurransekraft i sjømatnæringen la regjeringa frem ei sjømatindustrimelding for Stortinget.                   

I behandlinga av meldinga gav Stortinget sin tilslutning til flere av tiltakene foreslått, som vi nå har satt i gang:

  • Vi arbeider nå for jevnere råstofftilgang av god kvalitet og utreder flytting av kvoteår.
  • Vi fremmer økt fleksibilitet ved å åpne opp for ombordproduksjon for torsketrålere uten leveringsplikt.
  • Vi fortsetter åstyrke sentrale innsatsfaktorer som forskning og utvikling.
  • Vi arbeider langs flere akser for å sikre markedsadgang og konkurransekraft.
  • Og, vi har satt ned et ekspertutvalg som skal se på forenklinger og forbedringer i systemet for førstehåndsomsetningen av fisk.

Førstehåndsomsetninga har betydning for den samlede verdiskapinga i sjømatnæringa. Derfor er det viktig at salgslagene utøver mandatet sitt. På denne måten kan de sikre effektive og gode markedsplasser med like konkurransevilkår for aktørene.

Næringa[2] har tatt signalene i meldinga og allerede funnet sammen på sentrale punkter. Ingenting er bedre enn at partene seg imellom har klart å finne løsninger. Dette er også i tråd med intensjonen i meldinga.  De ulike delene i verdikjeda for villfisk må i større grad jobbe sammen. 

Stortinget har også bedt regjeringa om å utrede noen av de foreslåtte tiltakene i meldinga ytterligere.

Som del av dette har vi satt ned en ekspertgruppe for å vurdere de tre pliktene i sammenheng.

De erfaringene som vi har høsta fra pliktsystemet, viser at det begrenser konkurransekraften og verdiskapingen i sjømatindustrien.

Stortinget har gitt gruppa i oppdrag å vurdere både innstramming og liberalisering av pliktene, i tillegg til å utrede alternative modeller.

Ekspertgruppa hadde sitt første møte i mai, og skal levere rapporten sin innen 1. oktober. Deretter skal regjeringa i løpet av høsten anbefale en løsning for Stortinget, basert på ekspertgruppas forslag. 

Her er det ingenting som er konkludert, og vi vet ikke hva som blir endelig løsning før prosessen er avsluttet.

Stortinget har også bedt oss om å utarbeide en strategi for helårsarbeidsplasser og rekruttering, i sjømatindustrien.

Det er viktig at det er attraktive og konkurransedyktige arbeidsplasser i næringa. Vi ønsker å rekruttere unge mennesker inn i næringa, som de flotte ungdommene jeg hadde gleden av å møte tidligere i dag.  Næringa trenger dem, og kystungdommen trenger næringa.

Stortinget har også bedt oss om å utarbeide en strategi for bruk av alt restråstoff.

For å sikre fremtidig vekst er det nemlig viktig at vi klarer å bruke hele fisken! Vi må sørge for at marint restråstoff kan bli en enda viktigere verdiskapende ressurs. 

I denne prosessen er vi opptatt av å inkludere næringa. Derfor arrangerte vi et innspillsmøte i Trondheim forrige uke. Det er dere som sitter med erfaringene og kompetansen! Derfor håper vi at næringa vil bidra til dette viktige arbeidet med sine meninger og innspill!

Utover dette ønsker Stortinget å utvikle og innføre en modell for flerbestandsforvaltning av fiskeriene. De har derfor bedt om at vi utarbeider en opptrappingsplan for norsk bestands- og ressursforskning.

                                                        ***

En ting som Sjømatindusrtimeldinga ikke behandla, var kvotesystemet. Derfor har vi nå satt ned et utvalg for å se på dette. Det har fått navnet Eidesen-utvalget.

Som dere er klar over, så har vi i dag 15 ulike konsesjonstypa for havfiskeflåten, og 11 ulike adgangsbegrensa fiskeria for kystflåten. Dagens kompliserte system kan være med å bidra til at næringa er mindre effektiv og lønnsom.

Det har vært et viktig mål for oss at fiskeflåten skal kunne følge effektivitetsutviklinga i samfunnet.

Fylkesbindingene slik de har vært, har vært til hinder for dette. Å myke opp fylkesbindingene vil gi fiskeflåta større muligheter til å utvikle seg slik de selv finner at det er mest hensiktsmessig.

                                                                    ***

Den såkalte strukturkvoteordninga har i dag en viktig funksjon. Den skal legge til rette for effektivitet og lønnsomhet.

Samtidig ser vi at ordninga bidrar til å befeste de ulike gruppene, og fleksibiliteten blir stadig mindre.

Vi mener at kvotesystemet vil kunne påvirke muligheten for fremtidig vekst i næringa. Derfor mener vi at det er på tide med en grundig vurdering av hele kvotesystemet.  Her vil vi være åpne for å finne nye, alternative modeller. Modeller som både kan legge til rette for god lønnsomhet for flåten, og som kan gi større fleksibilitet for dem som driver i denne næringa.

Derfor skal Eidesen-utvalget gjøre en fullstendig gjennomgang av dagens kvotesystem. Utvalget skal i tillegg gi råd til hvordan kvotene bør innrettes i fremtida. 

Som en del av gjennomgangen av kvotesystemet bør utvalget ta stilling til et punkt som har vært oppe til debatt mange ganger; Skal vi sette entidsbegrensning som er fastsatt på forhånd i strukturkvoteordninga?   

Regjeringa sitt primærsyn er nedfelt i Sundvoldenplattforma: Her står det at ”(…) strukturerte kvoter skal være tidsuavgrensa.” 

Hva som er det beste for næringa skal imidlertid utvalget komme frem til.

                                                                    ***

En annen viktig del av kvotesystemet er dagens ordning med ressursrenta. 

Vår oppgave er å sikre at denne nasjonale ressursen kommer felleskapet til gode. Vi må derfor stille oss spørsmålet om det er riktig at ressursrenta fortsatt skal gå til den enkelte i næringa?

Denne "ekstraprofitten" - ressursrenta - har til nå ikke har vært beskatta. Begrunnelsen har vært at ressursrenta skal tilfalle næringa og kystsamfunna.

Det er derfor et behov for å tallfeste hvor store verdier ressursrenta representerer. Vi trenger også å bli enige om hvor stor ressursrenta skal være, og om den bør beskattes i fremtida.

Utvalget hadde sitt første møte i august og skal levere sin innstilling i form av en NOU høsten 2016. Dette vil deretter danne grunnlag for en stortingsmelding.

                                                        ***

Det siste jeg vil snakke om i dag er regjeringens arbeid med internasjonale forhandlinger og markedsadgang.

En fremtidig vekst i næringa er helt og holdent avhengig av en forsvarlig ressurs- og bestandsforvaltning.

Dette er ekstra viktig i de internasjonale forhandlingene om fordelingen av de bestandene vi deler med andre land. De internasjonale forhandlingene er uunnværlige for et bærekraftig fiske. De som forhandler på Norges vegne gjør en meget viktig innsats for fremtidig norsk fiskeriforvaltning.

Her er næringa en viktig bidragsyter. Jeg vil berømme næringas store innsats i flere av de forhandlingene som Norge deltar i. Dette er verdifulle og uunnværlige bidrag for Norge.

Vi ønsker å inngå avtaler med de berørte kyststatene om alle delte bestander. Det var derfor positivt at vi oppnådde en bilateral avtale med EU både på sild og kolmule om gjensidig adgang til EU-sonen og norsk sone. 

Slike forhandlinger får økt betydning for fremtiden. Vi ser nemlig at handelspolitikken i dag drives framover utenfor Verdens handelsorganisasjon. Det dreier seg om nye regionale frihandelsavtaler, slik som TPP i Asia og Stillehavet og TTIP mellom EU og USA.

TTIP- avtalen er mer omfattende enn en tradisjonell frihandelsavtale. Partene har tradisjonelle forhandlinger om markedsadgang, men forhandler i tillegg om nedbygging av ikke-tollmessige handelshindre.

Derfor er det sannsynlig at konkurransesituasjonen for våre næringer, inkludert sjømatnæringa, vil bli forverret.

Det er for tidlig å ta stilling til hvordan Norge bør forholde seg til TTIP. For oss er det derfor viktig å holde alle muligheter åpne.

I mellomtiden henter vi inn en ekstern utredning av konsekvenser for Norge av TTIP og norske veivalg.

Det er Norsk Utenrikspolitisk Institutt NUPI som har fått oppdraget. Sjømatnæringa vil være en viktig del av utredninga og det tas sikte på at rapporten er klar i høst.

Konsekvensene av avtalen blir trolig størst i EU. Det betyr at vi fortsetter jobben med å forbedre markedsadgangen til unionen.

Den nye avtalen om EØS-bidrag og markedsadgang for fisk ble formelt undertegnet 3. mai. Det gjenstår noen formelle prosesser, men vi håper at EU kan åpne de nye kvotene tidlig i høst (kanskje allerede 1. september).

Men jeg må understreke at frihandel for fisk i EU er en krevende sak. Motstanden mot å gi Norge bedre markedsadgang er og vil bli stor. Til tross for dette har vi oppnådd viktige forbedringer i handelsregimet. 

Det vil nok ikke vil komme en ny WTO avtale med det første.

Derfor blir EFTA og bilaterale forhandlinger enda viktigere fremover.

Av de mange avtalene som EFTA jobber med velger jeg her å fokusere på den nyeste. Før sommeren skrev nemlig EFTA under en frihandelsavtale med Filippinene – dette betyr nye markedsmuligheter i Asia! 

Jeg vet at mange her lurer på hva som vil skje etter at britene stemte for Brexit. Det er ingen grunn til at vi fra norsk side skal spekulere i britenes videre veivalg.

Det britiske markedet er et svært viktig marked for norsk sjømateksport, og vi vil følge utviklingen nøye. 

Jeg har tro på at vi her vil komme frem til gode løsninger som gagner begge parter.

Kjære alle sammen

Havet byr på uendelige muligheter.

Selv om lille Norge er en stormakt når det kommer til eksport av sjømat, har vi fortsatt ikke realisert det fulle potensialet for vekst innen fiskeri- og havbruksnæringen.

Det er vår jobb å legge til rette for at næringa har best mulig vekstvilkår. Dette jobber vi med kontinuerlig. Men det er til syvende og sist næringen selv som må stå for veksten.

Jeg vil derfor ønske dere lykke til!

Takk for oppmerksomheten!

 

 



[1] Fiskebåt Vest, Sunnmøre og Romsdal Fiskesalgslag (Surofi), Møre og Romsdal Fiskarlag, Marint Kompetansesenter

[2] Sjømat Norge, Norges Fiskarlag og Fiskesalgslagenes samarbeidsråd.