Historisk arkiv

Fiskeriministerens tale til Trøndelagsmøtet 2017

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Nærings- og fiskeridepartementet

Havbruksnæringen – hvordan legge til rette for økt vekst

Sjekkes mot framføring

 

Norsk fiskeri- og oppdrettsnæring er et milliardeventyr. Det bekrefter resultatene for eksporten i 2016.

Verdien for norsk sjømat passerte heile 91 milliarder kroner, og det med god margin. Det gjorde 2016 til nok et rekordår. 

Det var faktisk sjømateksporten som bidro til at fallet i fastlandseksporten ble svært moderat i 2016. 

Vi ser nå at flere markeder etterspør sjømat fra Norge.

Det er for øvrig svært gledelig at våre politiske og diplomatiske relasjoner med Kina har blitt normalisert. 

Dette er gode nyheter for norsk sjømatnæring. 

Samtidig må vi være tålmodige; det vil ta tid å etablere samarbeid og bygge relasjonene. Jeg tror Kina blir et betydelig marked for Norge.

Forhåpentlig vil norske bedrifter nå i større grad få ta del i utviklinga av det kinesiske sjømatmarkedet. 

Her er det en voldsom etterspørsel.

Ja, etterspørselen etter norsk sjømat øker faktisk mer enn sjømatnæringa klarer å eksportere. 

Det er fint å være ettertrakta! Det gir selvtillit og pågangsmot.

Men utfordringene er der, de også. Det er jeg fullstendig klar over. Særlig for havbruksnæringa.

Mange av dere er godt kjent med rapporten "Verdiskaping basert på produktive hav i 2050". 

Den anslår at omsetninga fra den marine industrien i 2050 kan øke til i overkant av 500 milliarder kroner.

 Det er jo ikke statsråden eller regjeringa som mener at det er mulighet for en femdobling av næringa. Det er forskningsmiljøene som er klar på at det er en mulighet i fremtida for å femdoble eksportverdien for sjømat. 

Dette målet skal vi strekke oss etter. Derfor må både næring, forskning og forvaltning bidra. 

Det ligger belønning i godt samarbeid. Samarbeid er utrolig viktig for å lykkes! 

[Regjeringas forventninger til vekst i laksenæringa]

I år kommer det et nytt vekstregime for havbruksnæringa. 

Regjeringa har store ambisjoner for vekst i havbruksnæringa. Vi har lagt frem ei melding til Stortinget om forutsigbar miljømessig bærekraftig vekst i norsk lakse- og ørretoppdrett. 

Denne meldinga følger vi nå opp. 

Slik det nye systemet for vekst i lakse- og ørretoppdrett blir utformet, vil det legge til rette for vekst innafor rammen av hva som anses å være miljømessig forsvarlig. 

Her vil indikatoren være lakselus.   

Vi har også lagt på plass et tilbud til næringa om fem prosents vekst, ut i fra stramme ramma når det gjelder lus. 

Jeg har heile tida vært tydelig på at vekst innafor havbruk skal være miljømessig forsvarlig. Lakselus er den største miljøutfordringa vi ser innafor havbruk i dag. 

Bruken av legemidler til dyr strammes inn. Det gjelder også i kampen mot lakselus. 

Av hensyn til fiskens helse og velferd, vil jeg ikke forby bruk av legemidler mot lakselus i sjø. Men vi må alle sammen forsikre oss om at bruken skjer på en forsvarlig måte. 

Jeg vet at selskapene er bekymret for at utgiftene øker til bekjempelse av lakselus.

Men sånn må det være. Norge skal leve av havet også i fremtida. 

Da handler også om omdømmet vårt som sjømatnasjon. Et godt omdømme er bokstavelig talt gull verdt. 

[Utviklingskonsesjonene] 

Heldigvis fins det også andre remedier enn legemidler mot miljøutfordringene til havbruksnæringa.

Havbruksnæringa har allerede en sterk leverandørindustri.

Denne industrien opererer i skjæringspunktet mellom tekniske og biologiske utfordringer. Dette er en kompetanse som må vi ta vare på. 

Derfor er jeg svært positiv til ordninga med utviklingskonsesjoner. Vi ser at den har utløst et skred av ideer og innovasjonsvilje fra næringsaktørene. 

Leverandørindustrien er veldig ivrige og fremoverlente når det gjelder å utvikle utstyr som skal sikre miljøet. 

Og interessen fra næringa er stor!  Fiskeridirektoratet har mottatt over 40 søknader så langt.

 Dette er et tydelig tegn på at næringa ønsker å være med på ei nødvendig teknologiutvikling. 

Nylig sendte Fiskeridirektoratet ut brev om at 2 nye konsepter har kommet videre i prosessen mot tildeling av utviklingstillatelser. 

Til nå er det altså 4 konsepter som har kommet gjennom det første nåløyet, og 2 av disse har også fått endelig tilsagn.

Så har også denne regjeringen lagt til grunn at det er gratis å legge til rette for oppdrett på land. 

Vi har også fjernet 250 grams grensa for smolt. Det legger til rette for driftsforma basert på utsett av større smolt.  

Vi ser at mange av søkerne tar i bruk kunnskap og teknologi fraandre næringer, som maritim og olje og gass. Dette er viktig for å kunne videreutvikle havbruksnæringa.

Men også minst like viktig for fremtidig sysselsetting og omstilling. Dette kan også gi store muligheter for norsk leverandørnæring. 

Vi ser at havbruksnæringa gir store muligheter for underleverandørene langs kysten.

Nylig leste jeg om Overhalla Betongbygg som har fått kontrakt på 140 millioner for å bygge verdens største smoltanlegg for Nordlaks. 

Og dette er ikke et enkeltstående eksempel.

Teknologiutvikling er i seg selv et viktig mål for å sikre vekst i norsk oppdrettsnæring. 

Men eksport av teknologi og kompetanse kan bli vel så viktig i framtida. Med tanke på å sikre mat til nesten 10 milliarder mennesker i 2050 er det nettopp dette som kan bli Norges viktigste bidrag. 

Men la meg understreke at det ikke er myndighetene som skal bestemme hvilken teknologi som skal brukes.

Vår oppgave er å fastsette de store rammene for produksjonen. 

Disse rammene skal kunne romme både:

1) Utvikling av dagens tradisjonelle åpne merder i sjø

2) Lukkede og semi-lukka anlegg på skjerma lokaliteter

3) Oppdrett på mer eksponerte lokaliteter og offshore

4) Og landbasert produksjon.

 

Vi tar sikte på at første vurdering av kapasitetsendring skal skje i 2017.

 

Kjære dere, før jeg runder av, må jeg si at jeg er optimist på vegne av havbruksnæringa, som starta her i Trøndelag – på Hitra!

I Trøndelag er trua stor – både på innovasjonskraft og evnen til å kunne utvikle marin næring.  Den sysselsetter mellom fire til fem tusen og har en samlet omsetning mellom 20 og 30 milliarder fordelt på 260 virksomheter. 

Her fins alt det som skal til for å lykkes. Det er mangfold i næringsstrukturen, og i tillegg fins det sterke forsknings- og utviklingsmiljø med NTNU og SINTEF i spissen.

 Slike forutsetninger gir gode vekstvilkår for gründerånd, og det gir håp om ei løfterik fremtid for sjømat – og havbruksnæringa!

Kort sagt:

  • Mulighetene for vekst ligger der!
  • Markedet har et utømmelig behov for sjømat!
  • Og ei aktiv regjering legger til rette for vekst i hele næringa! 

Takk for oppmerksomheten!