Fiskeriministerens tale ved Norges kystfiskarlags landsmøte 2016

Nærhet gir ansvar for havets ressurser

Kjære alle sammen,

Først av alt. Takk for at jeg får lov til å delta her i dag sammen med dere i Kystfiskarlaget!

Å komme sammen er en begynnelse!

Jeg har lagt stor vekt på å høre mange stemmer og synspunkt, siden jeg ble fiskeriminister i desember. Nå er jeg her, og ser fram til å høre hva dere har å si.

Fiskerne er grunnmuren i norsk fiskeri.

Dere er også en sammensatt gruppe med flere interesser og mange strenger å spille på. Lønnsomhet, stabilitet og forutsigbarhet for kystflåten, det e likevel mål alle burde ha til felles. 

Men der dere snakker om at nærhet gir rett til ressurser, er jeg mer opptatt av at nærhet gir ansvar for ressurser. Og det ansvaret hviler på oss alle.

Så vet jeg at det er mange sterke stemmer langs kysten som har en klar idé om hvem Per Sandberg er, og hva han kan bidra med som fiskeriminister.

Noen skriver ned det de tenker. Da hender det vi får en god debatt som bringer oss framover.

For andre debattanter er det nok mer bekvemmelig å skape et inntrykk av at:

  • Per Sandberg tar fra de små og gir til de store. Han er en slags Robin Hood på vranga som tilgodeser trålerne, og blåser i kystflåten.
  • Han raner kysten for arvesølvet. Hus for hus, sjark for sjark. De som allerede ikke er rømt, bør søke dekning nå!
  • Og dessverre mangler Sandberg den mest grunnleggende innsikt i hvordan man skaper verdier av fiskeressursene våre!

Man skal høre mye rart!

Jeg er ikke skuddredd. Og etter 20 år i rikspolitikken er jeg nok ikke helt ukjent med å sette ting på spissen sjølv heller.

Men jeg foretrekker å diskutere sak. Med Kystfiskarlaget og alle som har meninger om fremtiden til norsk fiskeri.

Jeg trenger å vite hva dere vil. For jeg vil unngå å komme dit at jeg lager reguleringer for kystflåten – som kystflåten egentlig ikke vil ha!

Så, si meg, hva vil dere egentlig?
Hva tjener kystflåten på kort sikt, men enda viktigere på lang sikt?
Hva mener dere om strukturering?

Støtter dere Kystopprøret? Er dere en del av Kystopprøret?

Vel, på Landsmøtet kan i alle fall ingen gjemme seg i kommentarfeltene – og det passer meg utmerket.

Jeg lytter mer enn gjerne til dere! 

I dag skal jeg snakke om

  • Hvordan vi kontinuerlig må effektivisere for å opprettholde en lønnsom fiskeflåte som bidrar til at folk kan leve godt langs kysten vår.
  • Og jeg skal snakke om hvorfor flåtestruktur og kvotefordeling er som de er.

Det viktigste jeg vil få frem til dere er at:

  • Vi trenger kystflåten og vi skal ha en sterk kystflåte.
    Men kystflåten kan ikke eksistere uten en sterk havflåte.
  • Det er ingen som stjeler noe fra noen.
    Og kystflåten har slett ikke trukket det korteste strået i kvotefordelinga!
  • Men dere har utviklet dere, fått større båter og mer moderne fasiliteter. Det er en naturlig utvikling som verken jeg eller dere ønsker å bremse

Vi har et flott utgangspunkt i Norge med fisken rett utafor stuedøra. Historien har vist oss at nærhet til ressursene er et fortrinn. Men nærhet alene er ikke godt nok for at fiskeflåten skal vinne kampen om arbeidskraft og kapital i konkurranse med andre næringer.

Vi må også ha

  • godt forvaltede fiskebestander
  • en forutsigbar ressursfordeling mellom flåtegruppene
  • en rasjonell struktureringspolitikk for kystflåten
  • og ikke minst dyktige og framsynte fiskere

Det er dette som har gitt oss en verdensledende fiskerinæring. Og den posisjonen er vi alle enige om at vi skal forsvare og bygge videre på. Spørsmålet er om vi er enige om hvordan vi skal bygge videre.

Kystfisket har utviklet seg og tatt nye steg hvert eneste tiår. Vi har opplevd fremskritt og endring for flåten og kystsamfunnene. 

Det har vært noen tøffe tak og vi har fått markant færre fartøy, fiskere og landanlegg enn vi en gang hadde.

Men de fiskerne vi har, har kunnet holde tritt med lønnsutviklingen i andre yrker. Og kysten har kunnet holde tritt med velferdsutviklingen ellers i landet.


Siden syttitallet har sjømatnæringen som helhet faktisk nesten tidoblet sitt bidrag til økonomien, mens næringene i Fastlands-Norge kun – ja jeg sier kun – har tredobla sitt bidrag.

Det er imponerende, og det er en vekst som kystfiskerne kan ta en stor del av æren for.

Kystflåten har en enorm verdi for oss. Og vi skal sørge for at kystflåten kan fortsette å spille en nøkkelrolle i næringsaktiviteten langs kysten

Velstanden øker i Norge.

Forventninger om forbedret sikkerhet, bedre arbeidsforhold og høyere inntekt  er en naturlig, moderne utvikling – også innen fiskeflåten.

Derfor blir båtene større.

Men det er faktisk ikke slik at havfiskeredere i særlig grad kjøper seg inn i kystfiskeflåten og "stjeler kvotene" fra dere.

Nei, ingen stjeler noe fra noen. Men mange kystfiskere har bygget seg opp – og noen har til og med vokst seg større enn andre liker.

Men husk, dette er ikke "storkapitalen". Det er dere.


Min oppgave er å  sørge for at alle fiskefartøy som deltar i deltagerbegrensa fiskerier skal ha forutsigbarhet. Så langt det er mulig.

Sesongsvingningene er en av de store utfordringan vi har i norske fiskerier – særlig i nord.

Kystflåten fisker i sesongen, og er den som drar nytte av de høye toppene. Slik som Lofotfisket. Havflåten går langt ut på havet og oppsøker fisken der den er utenom vandringssesongen. Små båter klarer ikke alene å fiske til industrien.

Vi trenger både havfiskeflåten og kystfiskeflåten for å høste på et "riktig" nivå, og for å kunne høste hele året.

I mitt hode – og etter norsk lov – tilhører fisken fellesskapet, og dere fiskerne er gitt tillatelse til å fiske. Kyst og hav står ikke mot hverandre. Dere trenger hverandre.

Og vi trenger dere begge for å oppnå et fangstmønster som er tilpasset det ressursgrunnlaget som er i havet, og som industrien trenger for å betjene markedene.


Men så er det også om fordelingen mellom kyst- og havflåten at uenigheten mellom Kystfiskarlaget og meg kanskje ligger. Blant en god del sammenblandinger og misoppfatninger, må jeg legge til.

"Trålstigen" kjenner de fleste. Men kan vi den godt nok? Det er fordelinga av kvotene mellom konvensjonelle fartøy og trålerne, som har ligget fast siden landsmøtet i Norges Fiskarlag i 1989.

Den har også hatt bred politisk støtte i alle årene siden. Fordi verdien av å opprettholde en sammensatt flåte med både kystfartøy og trålere har vært udiskutabel.

Vi har unngått årlige drakamper om kvotefordeling.
Vi har sikret kystflåtens økende andel når totalkvoten har vært synkende.
Og vi har fått forutsigbarhet.

Og er det en ting jeg har fått med meg så langt som fiskeriminister så er det at forutsigbarhet er noe alle aktører i fiskerinæringa setter høyt på prioriteringslista!

Jeg merker meg enkelte tar til orde for å begynne å overføre kvoter fra hav til kyst. På tross av at den rødgrønne regjeringen klokelig holdt fast ved den samme fordelinga, også de åtte årene de selv satt i regjering.

Misnøyen med kvotefordelinga tror jeg nok bunner i en oppfatning om at vi overfører fra gruppekvotene hos de minste kystfartøyene, rett til havfiskeflåten.

Så la oss se på hvordan dette egentlig har foregått.

Se Sandbergs presentasjon her

På skjermen bak meg ser dere en illustrasjon av kvotefordelingen mellom fartøygruppene i fisket etter torsk nord for 62 grader i 2016.

Kvoten er fordelt med omlag to tredjedeler til konvensjonelle fartøy og en tredjedel til trål. Eller 41,6 prosent til havfiskeflåten når vi også regner med gruppen konvensjonell hav, og 58,4 prosent til kystfiskeflåten.

Dette er veikartet vårt.


Når vi mot slutten av sesongen ser at en hjemmelslengdegruppe ikke klarer å fiske opp tildelt kvote, så refordeler vi trinnvis oppover i hjemmelslengde. Men det er slettes ikke slik at vi gir "x antall tonn" fra den minste flåten rett til havflåten!
Det er en misforståelse.

I 2010, 2011 og 2012 var det et overfiske i kystfartøygruppen, og det ble ikke overført kvantum fra kystflåten til havfiskeflåten i disse årene.

I 2013 var torskekvoten historisk høy. Da ble det i torskefisket refordelt kvoter fra de minste gruppene, først oppover til større fartøygrupper i kyst. Så gikk et restkvantum på cirka 14 000 tonn til havfiskeflåten.

Etter 2013 har de minste fartøygruppenes fiske blitt regulert betydelig romsligere. Dette har resultert i at kystfiskeflåten har overfisket sine kvoter i både 2014 og 2015. Det ligger også an til et overfiske i 2016.

I slike tilfeller blir det altså ikke overført noe verken til den større kystflåten eller til havfiskeflåten. Og dette er regelen heller enn unntaket de siste årene.

Så ser vi at 2016 har blitt nok et rekordår for førstehåndsomsetning av skrei.

Denne grafen her viser at den minste flåten – i mørk farge på stolpediagrammene – står for en formidabel andel av førstehåndsomsetningene.

De små blir slettes ikke ranet. De har hatt et godt driftsgrunnlag.

Og jeg skal vise dere en annen interessant utvikling:

 

Her har vi de ulike lengdegruppenes andel av fisket etter torsk, hyse og sei i fra 2005 til 2015, målt i rundvekt.

Dere vil se at

  • fartøy med faktisk lengde under 11 meter og faktisk lengde mellom 11 til 15  meter har fått økt sine prosentandeler av totalfangster de siste ti årene.

Dette forteller oss at det er en illusjon at de minste gruppene hele tiden taper andeler i det totale kvoteregnskapet. Det viser også at fordelingsnøkkelen fungerer etter hensikten!

Vi strekker oss for å oppnå rettferdig fordeling av fiskeressursene i alle ledd. Og jeg synes eksemplene over viser at det gjøres en brukbar jobb.

Det hadde selvfølgelig vært enklere om alle fartøy fisket sin tilmålte kvote! For overregulering er som å "spå været" for både fiskere og forvaltning.

Selv om flere kystfartøy opp igjennom har tjent godt på at naboen ikke har fisket sin kvote, så mener jeg det er et usikkert næringsgrunnlag å investere etter.

Strukturkvoteordninger har over tid vært det mest hensiktsmessige virkemiddelet for å modernisere kystflåten i takt med den teknologiske utviklingen.

Her er det mange meninger.

På en side vil det være naivt å tro at strukturering alene gir økt lønnsomhet. Og på en annen side like naivt å tro at å samle flere kvoter på én båt gjør at mindre av fellesskapets ressurser tilfaller folk langs kysten.

SINTEF har beregnet at effektivitetsveksten i norsk fiskeflåte er 2-3 prosent i året. Da sier det seg selv at når kvotene må følge naturens svingninga, så må struktureringen fortsette.

Jeg mener at alle som ønsker å investere sine penger i kystflåten, trygt skal kunne gjøre det. Det skal være mulig å rigge sin virksomhet for fremtiden og for neste generasjon: innen kystfiskeriene som i alle andre næringa.

Men strukturering er ikke noen tvang. Strukturkvoteordninga gir et arbeidsredskap til den som ønsker å utvide sin virksomhet.

Hvis noen føler seg tvunget til å kjøpe eller selge, så er det de økonomiske realitetene som ligger bak – ikke ordningen.

Nå har Stortinget saget at de vil avvente spørsmål om strukturering til Eidessen-utvalget er ferdig med sitt arbeid. Det er det jeg forholder meg til. Jeg hadde forrige uke et møte med utvalget og de er i rute.

Eidessen skal se på kvotesystemet vårt med nye briller. Det betyr ikke at kvotesystemet vårt er dårlig, men det har et potensiale for forenkling og forbedring.

Vi har i dag 15 ulike konsesjonstyper for havfiskeflåten og 11 ulike adgangsbegrensede fiskerier for kystflåten – som grunnlag for tildeling av kvoter av hvert enkelt fiskeslag til hvert enkelt fartøy i hver enkelt gruppe.

Vi har 6000 fiskefartøy.

Vi har cirka 20 kvoteregulerte fiskeslag, og hvert fartøy kan ha mange ulike "kvotebiter" bestående av grunnkvote, strukturkvoter og av ulike fiskeslag.

Og på toppen av de hele har vi ulike skjæringsdatoer for hjemmelslengde for ulike fiskeslag.

Jeg håper og tror at Eidessen-utvalget skal gi oss et grunnlag for en god og tiltrengt debatt om kvotesystemet – der jeg regner med at også dere deltar!

Så er det selvfølgelig ikke sånn at vi sitter og venter i alle spørsmål som omhandler fornying.

I januar fastsatte jeg en instruks om hvordan søknader om utskifting til større fartøy i kystfiskeflåten skal behandles.


Heldigvis sørget FiskeribladetFiskaren for at denne instruksen ikke gikk noen hus forbi!

La meg igjen understreke for dere at instruksen har ingen betydning for hvor stort kvotegrunnlag som man kan samle på ett fartøy. Den dreier seg rett og slett om hvilken båt man kan bruke til å fiske den kvoten man uansett vil få tildelt. Det er ikke vanskeligere.


Instruksen sikrer likebehandling for alle fiskere langs kysten. Vi skaper forutsigbarhet, gir fleksibilitet og forenkler – og jeg tror mange her ser fordelene ved å gjøre det slik!
 

 Jeg lover dere at jeg skal gjøre det jeg kan for å sikre en fiskeflåte langs kysten som tjener penger.

I dag og inn i fremtiden.

Vi trenger kystflåten og vi skal ha en sterk kystflåte. Men kystflåten kan ikke eksistere uten en sterk havflåte.

Jeg ser ingen grunn til å rokke ved fordelingen mellom kyst og hav. Det vil koste langt mer enn det smaker.

Og når jeg ser på kvoteregnskap, på overføringer og fangststatistikka de siste årene, så kan jeg ikke se annet enn at kystfiskerne har hatt det godt.

Og vi skal ikke endre på noe som fungerer.
Men vi har alle et ansvar for å ta tak der det trengs.

Å komme sammen er en begynnelse.
Å holde sammen er framgang.
Å jobbe sammen er suksess.

Lykke til med landsmøtet og tusen takk for oppmerksomheten!