Historisk arkiv

Flere gutter velger helse- og oppvekstfag

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Kunnskapsdepartementet

Kjønnsforskjellene minker innenfor det kvinnedominerte utdanningsprogrammet helse- og oppvekstfag, viser de nye søkertallene for videregående opplæring. Den positive trenden med at flere velger yrkesfag fortsetter.

–  Det er kjempebra at flere gutter ser verdien av å utdanne seg innen helse- og oppvekstfag. Vi kommer til å trenge mange flere fagarbeidere i fremtiden, og at flere velger yrkesfag enn tidligere er veldig positivt, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner.

Fortsatt tydelig kjønnsmønster

Likevel er det fortsatt store forskjeller i søkemønsteret til gutter og jenter. Søkerlisten til de mannsdominerte programmene bygg- og anleggsteknikk, elektrofag og teknikk og industriell produksjon er fortsatt dominert av gutter. Kjønnsforskjellen har holdt seg stabil over tid.

Det er overvekt av jenter som søker design og håndverk og helse- og oppvekstfag. Her har imidlertid andelen gutter økt betydelig de siste ti årene. Fra 2009 til 2019 har andelen av søkerne til Vg1 helse- og oppvekstfag som er gutter økt fra 11 til 21 prosent.

Andel søkere til yrkesfag øker

Tradisjonelt har antall søkere til studieforberedende ligget godt over antall søkere til yrkesfag.

– I fjor ble gapet mellom de to studieretningene vesentlig mindre, med en markant økning i andel søkere til yrkesfag. Det viser at ungdom ser at det er lurt å velge yrkesfag, fordi det åpner mange dører til spennende jobber det er behov for, og til videre studier. Vi har satset på yrkesfagene, og de gode resultatene gir inspirasjon til å fortsette denne satsingen, sier Sanner.

Også i år er det omtrent like mange søkere til de to utdanningsprogrammene på Vg1. 37 274 har søkt studieforberedende Vg1 og 36 841 har søkt yrkesfag Vg1. Helse- og oppvekstfag er det yrkesfaglige utdanningsprogrammet med flest søkere.

antall søkere til studieforberedende, graf

Søkere 2019

Vg1 antall søkere

Vg1 andel i fylkeskommunen

Studieforberedende

Yrkesfaglig

Andel studieforberedende

Andel yrkesfaglig

Hele landet

37 274

36 841

50,3 %

49,7 %

Akershus

5 807

3 688

61,2 %

38,8 %

Aust-Agder

902

883

50,5 %

49,5 %

Buskerud

1 787

1 841

49,3 %

50,7 %

Finnmark Finnmárku

419

748

35,9 %

64,1 %

Hedmark

1 156

1 681

40,7 %

59,3 %

Hordaland

3 343

4 046

45,2 %

54,8 %

Møre og Romsdal

1 774

2 374

42,8 %

57,2 %

Nordland

1 473

2 087

41,4 %

58,6 %

Oppland

1 146

1 560

42,4 %

57,6 %

Oslo

5 337

2 035

72,4 %

27,6 %

Rogaland

3 158

3 697

46,1 %

53,9 %

Sogn og Fjordane

731

981

42,7 %

57,3 %

Telemark

1 243

1 408

46,9 %

53,1 %

Troms Romsa

1 128

1 112

50,4 %

49,6 %

Trøndelag

2 816

3 485

44,7 %

55,3 %

Vest-Agder

1 263

1 389

47,6 %

52,4 %

Vestfold

1 747

1 772

49,6 %

50,4 %

Østfold

2 044

2 054

49,9 %

50,1 %

Læreplasser: Utviklingen går rett vei

  • 20 329 elever har søkt om læreplass. Dette er en økning på 210 søkere sammenlignet med 2018.
  • I 2018 ble det satt ny rekord i antall som har fått læreplasser med 21 706, en økning på 19 % siden 2011. Det er også ny rekord i andelen elever på yrkesfag som får læreplass.
  • Flere fullfører læretiden og tar fagbrev enn tidligere. I perioden 2012 – 2017 var det en økning på 19 prosent.
  • De siste fem årene har antall lærlinger i offentlig sektor økt kraftig. Kommunal sektor har fått 32 prosent flere lærlinger, mens i statlig sektor er økningen 25 prosent.

Regjeringens yrkesfagsatsinger i perioden 2013 – 2019

  • Økt lærlingtilskuddet med 21 000 kroner per kontrakt. Dette gjør det lettere for bedrifter å ta inn lærlinger.
  • Skjerpet kravet om bruk av lærlinger overfor bedrifter som vil vinne offentlige anbud.
  • Laget en egen strategi for å øke antall lærlinger i statlige virksomheter.
  • Gitt yrkesfagelever rett til påbygg etter ferdig fagbrev. Gjør veien fra yrkesfag inn til høyere utdanning enklere.
  • Fra høsten 2020 fornyes strukturen for yrkesfag. Flere elever vil få spesialisering fra start. Vi utvider fra 8 til 10 utdanningsprogram, og fag som nesten ikke har søkere fases ut.
  • Vi fornyer fellesfagene matte, norsk, engelsk og naturfag på yrkesfag. Det vil gi en sterkere yrkesretting av fellesfagene, slik at de er i tråd med det ungdommen møter i sin arbeidshverdag.
  • Vedtatt en ny ordning som gjør at elever i videregående skole kan skifte til yrkesfag etter det første året på studiespesialisering, uten å måtte gå førsteåret om igjen.
  • Satt ned et utvalg som skal se på om opplæringstilbudet i videregående gir elever kompetansen de og arbeidslivet trenger fremover.
  • Regjeringen styrker yrkesfag og fagskolene med over 30 millioner kroner i 2019. Det kommer på toppen av om lag 600 millioner i yrkesfagløft mellom 2013-2018. 5 millioner kroner går til forskning.

Om statistikken

Fristen for å søke til videregående opplæring for skoleåret 2019-2020 gikk ut 1. mars i samtlige fylker. Det søkes plass til Vg1, Vg2, Vg3 og lære. Søkerne kan sette opp en prioritert liste med flere ønsker. Statistikken er en oversikt over søkernes førsteønske. Søkerne har mulighet til å forandre på rekkefølgen på ønskene sine utover våren. Det har også vist seg at søkertallene er noe høyere når førsteinntaket gjøres til sommeren. Dette er fordi fylkene også tar imot søknader som kommer etter søknadsfristen 1. mars.

Les statistikken på Utdanningsdirektoratets sider