Flere jobber er jobb nummer én

Mens regjeringen er opptatt av å skape nye arbeidsplasser, mener Arbeiderpartiet at gårsdagens løsninger er svaret på fremtidens utfordringer, skriver arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie i en kronikk i VG 19. januar.

Å være uten jobb – når du både har lyst og mulighet til å delta i arbeidslivet – er krevende. Privatøkonomien forverrer seg, og for de fleste av oss oppleves det som en belastning ikke å være del av et jobbfellesskap, arenaen hvor man bidrar til fellesskapet, bruker sine evner og hvor vennskapsbånd knyttes. Regjeringens hovedsatsing nå er å bidra til at flere jobber beholdes og flere jobber skapes. Vårt viktigste mål er å få folk i arbeid og aktivitet. 

Arbeiderpartiet prøver å skape et inntrykk av at regjeringen er passiv i møte med den økte ledigheten. Regjeringens offensive statsbudsjettet for 2016 viser at Arbeiderpartiet tar feil. Budsjettet bidrar vesentlig til å få fart på økonomien og til økt etterspørsel etter arbeidskraft, og inneholder både kortsiktige og langsiktige tiltak. Rekordsatsing på vei og bane, som gir tiltrengte arbeidsplasser, er ett. 4000 tiltaksplasser for å få folk i jobb – 1000 av dem forbeholdt unge - er et annet. Vi øker lærlingtilskuddet for tredje gang siden 2013, og ordningen med bedriftsintern opplæring er utvidet fra 13 til 26 uker. 

Lys i tunellen

Prognosene viser at det kommer til å bli noe verre, før det blir bedre. Et krevende 2016 ser ut til å bli avløst av nye muligheter i 2017. Og det er noen lyspunkter: De siste fire kvartalene har det blitt 20.000 flere sysselsatte. Og vi kan registrere at ledigheten går ned i enkelte deler av landet og i sektorer som ikke er olje- og gassrelaterte. Mange av de som nå mister jobben, er derfor sterkt ønsket andre steder og i andre bransjer. Store deler av den tradisjonelle industrien opplever nå økt aktivitet, som følge av valutakursbedring og lav kostnadsvekst. I en tid med omstilling og til dels stor geografisk variasjon i tilbudet av jobber, blir derfor en av de store utfordringene i 2016 å sørge for at de ledige jobbene og de arbeidsledige finner hverandre. For meg er det derfor en høyt prioritert oppgave å få til et enda tettere samarbeid mellom NAV og lokalt næringsliv. 

Mens Arbeiderpartiet er mest opptatt av at permitteringstiden må økes fra 30 til 52 uker, er det aller viktigste for regjeringen å legge til rette for at det skapes nye arbeidsplasser. Mange i oljebransjen tilpasser seg nå en situasjon med lavere aktivitet. For mange bedrifter vil dette innebære varig nedbemanning, og da er ikke permitteringer et godt virkemiddel. Arbeiderpartiet burde lytte til tidligere Ap-statsråd og nåværende direktør i Norsk Olje og Gass, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, som til Aftenposten 4.januar sier; "Hovedbildet er at de som nå går ut av olje- og gassvirksomheten ikke kan forvente å komme tilbake." 

Ap på autopilot

Vi må derfor unngå at ordninger bidrar til at folk blir gående på vent i bedrifter og bremser nødvendige omstillinger. Vi ser fra forskning at permitterte i liten grad søker nye jobber. Lengden på permitteringsperioden bør variere i takt med hvordan situasjonen på arbeidsmarkedet til enhver tid er. Sist vi hadde en permitteringsperiode på 52 uker, var under finanskrisen i 2009. Da var det full stopp over alt og i alle bransjer. Nå er det imidlertid store utfordringer i noen bransjer i deler av landet. Til tross for en alvorlig situasjon på Sør- og Vestlandet, har vi etterspørsel etter arbeidskraft i enkelte fylker. Ap tenker og handler på autopilot når partiet foreskriver samme medisin som i 2009 – uten å ta høyde for at en ny situasjon krever nye løsninger. Da var trusselen at bankene kunne gå over ende. I dag er utfordringen lavere oljepris, lavere investeringer offshore og lavere aktivitet for leverandørindustrien. Vi kan ikke bruke gårsdagens virkemidler på dagens og fremtidens utfordringer. Det viktigste for regjeringen nå er å sørge for nødvendig omstilling i norsk næringsliv og at det skapes nye og varige arbeidsplasser. Dette arbeidet er regjeringen godt i gang med. 

Lavere skatt

Regjeringens politikk gir gode rammebetingelser for næringslivet og grunnlag for flere jobber. Vekstfremmende skattelettelser og en mer fleksibel arbeidsmiljølov og arbeidsmarkedspolitikk gjør det lettere for bedriftene å satse på nyskaping. Målet med skattereformen for næringslivet er å stimulere til økte investeringer og vekst i fastlandsøkonomien. Større bevilgninger til næringsrettet forskning er avgjørende hvis vi skal lykkes i omstillingen, og regjeringens storstilte utbygging og opprustning av vei og bane vil gi arbeid til mange. Aps tyngende politikk med skatteøkninger på totalt 10,5 milliarder er definitivt ikke medisinen næringslivet trenger nå. Den vil tvert om være nådestøt for mange bedrifter i en tid hvor de trenger noe annet.