Historisk arkiv

Stortingsmelding om FN-klageordninger. Regjeringen vil ikke tilslutte seg nå

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Utenriksdepartementet

Regjeringen legger i dag frem en stortingsmelding som vurderer tilslutning til individklageordningene under FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, konvensjonen om barnets rettigheter og konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne.

- Menneskerettighetene er godt beskyttet i Norge. Hovedårsaken til at regjeringen ikke nå vil fremme forslag om norsk tilslutning til klageordningene er at det er knyttet betydelig usikkerhet til hvilke konsekvenser ordningene kan få for Norges politiske handlingsrom, og en mulig rettsliggjøring av politiske spørsmål. De nye ordningene skiller seg fra klageordningene til andre konvensjoner hvor Norge er med. De inneholder blant annet brede målsetninger som er vanskelig å konkretisere, og som gjør dem lite egnet for internasjonal prøving i enkeltsaker, sier utenriksminister Børge Brende.  

Et eksempel på en slik generell målformulering er retten til «høyest oppnåelige helsestandard». Et annet eksempel er «prinsippet om barnets beste». Det kan være en risiko for at barnekomiteen i mindre grad enn norske domstoler balanserer hensynet til barnets beste opp mot andre viktige samfunnshensyn, som blant annet innvandringsregulerende hensyn. Når det gjelder mennesker med nedsatt funksjonsevne, tolker FN-komiteen i dag konvensjonen mer vidtrekkende enn statene. Legger man komiteens forståelse til grunn, vil sentrale bestemmelser i norsk lov være i strid med konvensjonen. Dette gjelder blant annet bestemmelsene om fratakelse av rettslig handleevne i vergemålsloven og bestemmelsene om tvang i lov om psykisk helsevern og helse- og omsorgstjenesteloven. Dersom norsk rett skal bringes fullt ut i samsvar med komiteens anbefalinger vil det ha uoversiktlige konsekvenser og innebære omfattende endringer i norsk lov.   

- I meldingen redegjøres det for hvordan saksbehandlingen til de aktuelle konvensjonsorganene fungerer. I motsetning til den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, oppstiller ikke FNs menneskerettighetskonvensjoner krav om at medlemmene skal ha juridisk kompetanse. Både sammensetningen, arbeidsmetodene og ressursene til FNs konvensjonsorganer tilsier at deres behandling av individklager ikke er like betryggende som ved norske domstoler eller Den europeiske menneskerettsdomstol. Før vi overlater tolkningen av viktige politiske spørsmål til internasjonale organer må vi være sikre på at behandlingen er forsvarlig, sier utenriksminister Brende.  

- Norge ivaretar sine internasjonale menneskerettighetsforpliktelser på en meget god måte, og flere av FNs konvensjoner, herunder barnekonvensjonen, er gjort til norsk lov med forrang foran annen lovgiving. Storting og regjering har ansvar for bredden i norsk politikk og vil kunne veie ulike samfunnshensyn opp mot hverandre i arbeidet med menneskerettighetene. Det er et politisk handlingsrom det er viktig å ivareta, sier utenriksminister Brende.

Norge er part i de fleste av FNs konvensjoner om menneskerettigheter og regjeringen arbeider aktivt for å styrke gjennomføringen av menneskerettighetene både nasjonalt og internasjonalt. Norge er en sentral støttespiller for menneskerettighetsarbeidet i FN, politisk og økonomisk. Regjeringen la i 2014 frem en egen stortingsmelding om den internasjonale innsatsen på dette området, Muligheter for alle – menneskerettighetene som mål og middel i utenriks- og utviklingspolitikken Meld.St. 10 (2014-2015).