Norge i FNs sikkerhetsråd - uke 25

Saker som ble behandlet i Sikkerhetsrådet denne uken: Sør-Sudan, Syria, Ukraina, Golanhøydene, Den sentralafrikanske republikk, Afghanistan, og vedtak for restmekanismen etter Jugoslavia- og Rwanda-tribunalene og Den internasjonale domstolen.

«In a united voice, this Council called on the Taliban to swiftly reverse these policies and practices, including the restrictions that limit access to education, employment, and freedom of movement for women and girls. These restrictions not only demolish Afghanistan’s chances to respond to, and recover from, a difficult humanitarian and economic situation, but they also diminish hope for stability and peace in Afghanistan».

Stedfortredende ambassadør Trine Heimerback
i Sikkerhetsrådet i møte 23. juni om situasjonen i Afghanistan

Mandag 20. juni avholdt Sikkerhetsrådet åpen orientering og lukkede konsultasjoner om FNs fredsbevarende operasjon i Sør-Sudan, UNMISS. Åtte måneder før overgangsperioden i fredsavtalen løper ut (februar 2023), er det ingenting som tyder på at ny grunnlov eller valg vil være fullført i tide. At mulighetsvinduet er i ferd med å lukkes, var et av hovedbudskapene i orienteringen til generalsekretærens spesialrepresentant, Nicholas Haysom. «Landet er dypt fragmentert og blør», konstaterte sivilsamfunnsrepresentant Lorna Nanjia Merekaje i sin orientering. Også rådets medlemmer uttrykte betydelig bekymring for statusen for gjennomføringen av overgangsprosessen. Det var videre stor bekymring for den humanitære situasjonen, manglende finansiering og at matvarefondet som resultat har måttet redusere sitt arbeid.  Norge var, sammen med de tre afrikanske medlemmene, tydeligst i budskapet om at partene raskt må igangsette en bred politisk prosess for å enes om et veikart for gjennomføring av utestående oppgaver under fredsavtalen.

Samme dag ble det også avholdt åpen orientering og lukkede konsultasjoner om den humanitære situasjonen i Syria. FNs generalsekretær Antonio Guterres innledet og FNs nødhjelpskoordinator Martin Griffiths orienterte om den humanitære situasjonen. Koordinator for NGO-forum i Nordvest-Syria, Iyad Agha, deltok som sivilsamfunnsrepresentant. Guterres og Griffiths kom med en sterk appell om fornyelse av mekanismen som autoriserer grensekryssende humanitær bistand fra Tyrkia til nordvest-Syria, og synliggjorde de katastrofale konsekvensene av å ikke fornye mekanismen. Sivilsamfunnsrepresentant Agha understreket at det var ‘fire millioner grunner’ til å sikre videreføring av den humanitære bistanden - en referanse til antall mennesker i Nordvest-Syria som har behov for nødhjelp. Dette budskapet ble gjentatt av de fleste rådsmedlemmene. Møtet var det siste planlagte rådsmøtet før mandatet til denne mekanismen løper ut 10. juli. Norge og Irland har et spesielt ansvar for dette arbeidet som penneførere for den humanitære situasjonen i Syria i rådet. I dette møtet fremførte Irland felles innlegg på vegne av penneførerne. Norge og Irland holdt også pressemøte før rådsmøtet. FN-delegasjonen var representert ved stedfortredende ambassadør Trine Heimerback.

Tirsdag 21. juni ble det avholdt åpen orientering om krigen i Ukraina. Møtet fant sted på albansk initiativ og fokuserte på hvordan systematisk russisk propaganda, desinformasjon og hatefulle ytringer fører til overgrep og krigsforbrytelser i Ukraina. Albania hadde som innledere invitert generalsekretærens spesialrådgiver for forebygging av folkemord, Alice Wairimu Nderitu, samt to sivilsamfunnsrepresentanter, hhv. Liubov Tsybulska fra ‘Ukraine center for ctrategic communication and information security’ og Jared Andrew Cohen fra organisasjonen ‘Jigsaw’, som er en tenketank under Google som arbeider med trusler mot åpne samfunn. På møtet advarte de fleste rådsmedlemmene mot at hatefulle ytringer fra politiske ledere kan få konsekvenser i form av overgrep begått av soldater. Møtet ble, ikke overraskende, preget av et skarpt ordskifte mellom Russland og vestlige rådsmedlemmer. Norge fokuserte i sitt innlegg særlig på betydningen av en fri og uavhengig presse i arbeidet med å bekjempe desinformasjon og hatefulle ytringer.

Samme dag ble det også avholdt åpen orientering av leder for sanksjonskomiteen for Sudan (1591-komiteen/Ghana) og sanksjonskomiteen for Somalia (751-komiteen/Irland).

Tirsdag var det også lukkede konsultasjoner om FNs observatørstyrke på Golanhøydene, UNDOF. Møtet avholdes hvert kvartal og fant sted få dager før den halvårlige fornyelsen av mandatet for UNDOF (27. juni).

Onsdag 22. juni avholdt rådet åpen orientering og lukkede konsultasjoner om FNs fredsbevarende operasjon i Den sentralafrikanske republikk, MINUSCA. Dette var nyutnevnte spesialrepresentant Valentina Rugwabizas første orientering til rådet som leder av MINUSCA. Hun orienterte om sitt innledende arbeid med å støtte opp om fredsprosessen, bygge tillit og samarbeid med myndighetene og justering av MINUSCAs styrkeoppsett. Hun uttrykte særlig bekymring over de mange bruddene på våpenhvilen. Sivilsamfunnsrepresentant Ekomo Lina var svært direkte i sin orientering og beskrev «massive overgrep» og «massakrer» av sivile begått av alle parter i landet. Hun ba om umiddelbar beskyttelse av sivile. De tre afrikanske rådsmedlemmene, samt Russland og Kina, omtalte myndighetenes innsats i positive vendinger, beskrev landet som «relativt stabilt» og argumenterte for at sanksjonene (våpenembargoen) bør heves og kritiserte givere for å redusere bistand til landet. De vestlige medlemmene, inkludert Norge, understreket bl.a. myndighetenes ansvar for å stabilisere landet og at unntaksbestemmelsene under våpenembargoen ikke er til hinder for myndighetenes forsvar og sikkerhet. Norge ønsket den politiske dialogen og regionens engasjement velkommen, fordømte alle former for overgrep og etnisk vold, og uttrykte bekymring for myndighetenes samarbeid med den russiske Wagner-gruppen.

Samme dag vedtok Sikkerhetsrådet nytt mandat for restmekanismen etter Jugoslavia- og Rwanda-tribunalene, IRMCT. Mandatet (FNSR 2637) ble videreført som en teknisk forlengelse for en ny toårsperiode, der 14 land stemte for og Russland stemte avstående (slik de også gjorde for to år siden). Med vedtaket ble Serge Brammertz gjenutnevnt som hovedanklager for IRMCT.

Samme dag vedtok også rådet (FNSR 2638) dato for valg til Den internasjonale domstolen (ICJ). Valget vil finne sted etter at dommer Antonio Cancade Trindade har avgått ved døden, og en ny dommer følgelig skal utnevnes. Dato for valget ble bestemt til 4. november 2022 og ble formelt besluttet gjennom vedtak av en resolusjon uten avstemning.

Torsdag 23. juni ble det avholdt åpen orientering og lukkede konsultasjoner om FNs politiske oppdrag i Afghanistan, UNAMA. UNAMAs nestleder, Alakbarov, orienterte bl.a. om den forverrede menneskerettighetssituasjonen og den økonomiske og humanitære situasjonen, samt UNAMAs  kontakt med landets de facto myndigheter. FNs nødhjelpskoordinator, Martin Griffiths, orienterte  grundigere om den humanitære situasjonen. Journalisten Yalda Hakim og sivilsamfunnsrepresentant Yalda Royan understreket hvordan situasjonen i Afghanistan nå oppleves av befolkningen og sivilsamfunnet, med særlig vekt på frihets- og rettighetsbegrensninger for jenter og kvinner. Royan  viste særlig til Talibans voldsbruk og overgrep mot kvinner og minoriteter, og uttalte skuffelse over både UNAMA og Sikkerhetsrådet for å ha sviktet det afghanske folk. Rådets medlemmer uttrykte sympati for, og støtte til det afghanske folk etter jordskjelvet som rammet landet dagen før rådsmøtet, men kun Russland formidlet eksplisitt kondolanse overfor de facto myndigheter. Norge sendte i sitt innlegg et tydelig budskap til de facto myndigheter om umiddelbart å reversere de betydelige innskrenkninger og begrensinger som Taliban har iverksatt mot jenter og kvinner, og kritiserte skarpt overgrep, vold, drap og represalier.

Fredag 24. juni ble det avholdt et uformelt møte i såkalt «Arria-format» om forholdet mellom Sikkerhetsrådet og Den internasjonale straffedomstolen, ICC. Irland tok initiativ til møtet, og Norge deltok sammen med 10 andre nåværende og innkommende rådsmedlemmer som medarrangør. Anledningen for initiativet var tyveåret for ikrafttredelsen av Roma-vedtektene som etablerte ICC. Møtet ble innledet med orienteringer fra Zeid Ra’ad Al Hussein, leder av International Peace Institute, Liz Evenson, direktør for koalisjonen for ICC-sekretariatet, samt Karim Khan, hovedanklager for ICC. Norge ga i sitt innlegg klar støtte til ICC og til at Sikkerhetsrådet bør henvise flere saker til ICC. Dessuten fokuserte Norge på at veto-retten ikke bør brukes i saker relatert til ICC-henvisning, at flere ressurser bør allokeres ICC samt oppfordret flere land til å ratifisere Roma-vedtektene.  

Andre skriftlige produkter fra Sikkerhetsrådet denne uken