Følger EUs helsepolitikk fra Brussel

Av Kjersti Varpe Nørgaard, EU-delegasjonen

Ingrid Vigerust har siden begynnelsen av september vært Helse- og omsorgsdepartementets nye utsending ved EU-delegasjonen i Brussel. Hun gleder seg til å jobbe mer internasjonalt og følge de politiske prosessene fra Brussel.

Ingrid Vigerust er helseråd ved EU-delegasjonen i Brussel. Foto: Kjersti Varpe Nørgaard, EU-delegasjonen

Ingrid Vigerust har siden begynnelsen av september vært Helse- og omsorgsdepartementets nye utsending ved EU-delegasjonen i Brussel. Hun gleder seg til å jobbe mer internasjonalt og følge de politiske prosessene fra Brussel.

Selv om Vigerust er ny som fagråd ved EU-delegasjonen i Brussel, er hun ikke fremmed for Brussel og europeisk politikk. Som NRKs representant på Nordisk journalistcenters EU-kurs fulgte hun forhandlingene om EØS-avtalen tidlig på 1990-tallet.

Stimulerende arbeidsmiljø
De siste 12 årene har Ingrid Vigerust jobbet som kommunikasjonssjef i Helse- og omsorgsdepartementet, og hun har reist til Brussel med hele syv statsråder. I fjor tilbragte hun også tre måneder som hospitant ved EU-delegasjonen. Hun beskriver arbeidsmiljøet som stimulerende:

– EU-delegasjonen er jo statsadministrasjonen i miniatyr, og det er veldig hyggelig å få jobbe sammen med kollegaer fra så mange departementer, forteller hun.

Hun tror erfaringene fra tidligere jobb vil komme godt med i det arbeidet som venter henne ved delegasjonen.

Lyttepost
Vigerust beskriver sin nye stilling som råd for helse og mattrygghet som en lyttepost for departementet hjemme og et servicesenter for folk som har spørsmål om norsk samarbeid med EU på helseområdet. Hun gleder seg til å få signaler hjemmefra og følge dem opp i Brussel.

I tillegg til arbeidet med å innhente informasjon, tror Vigerust at en viktig jobb blir å utforske norsk handlingsrom i saker som blir tatt opp i EU.

– Hovedoppdraget slik jeg oppfatter det, er å finne ut hva handlingsrommet er og hvordan vi kan bruke det. Hvordan kan vi tilby de nasjonale ekspertene våre ekspertise, og hvordan kan vi påvirke EU på områder hvor Norge kanskje har kommet langt sammenlignet med andre land, sier hun.

Vigerust trekker frem tobakksdirektivet som et eksempel.

Forebyggende helsearbeid
– Da tobakksdirektivet ble utformet hadde vi en nasjonal ekspert i Europakommisjonen som deltok i dette arbeidet. Tobakk er et område Norge som har vært langt fremme på, og hvor vi kan bidra med kunnskap og innspill når EU er i ferd med å utforme sin politikk, forklarer hun.

Hun beskriver arbeidet med tobakksdirektivet som viktig og meningsfylt.

– Det handler om å beskytte folk, og tobakk er et område hvor vi virkelig greier å spare og forbedre liv. En del forebyggende helsearbeid har et veldig langt perspektiv hva angår resultater, men på tobakksområdet ser man de helsemessige gevinstene ganske raskt, påpeker hun.

Alkohol på dagsordenen
Utover å følge med på den videre utviklingen av tobakksdirektivet og forhandlingene som pågår mellom Europakommisjonen, Europaparlamentet og Rådet for den europeiske union om dette, tror Vigerust alkohol vil være et aktuelt tema i tiden fremover.

– Norge og Norden har jo hatt et særlig engasjement på alkoholområdet på forebyggingssiden. Ettersom vi ønsker å rette fokus mot alkoholrelaterte helseskader, ser vi gjerne at EU kommer med en oppfølging av alkoholstrategien som utløp i 2012, forteller hun.

Fokus på pasientsikkerhet
En annen sak Vigerust tror det vil bli snakket mye om i høst er pasientsikkerhet. Hun referer blant annet til det nye yrkeskvalifikasjonsdirektivet, hvor forhandlingene i EU ble sluttført i sommer. Ved hjelp av en ny varslingsmekanisme vil alle EU/EØS-landene bli informert når helsepersonell har fått begrensninger i retten til å praktisere eller er fratatt sin autorisasjon i et av medlemslandene.

– Med den nye varslingsmekanismen vil de nasjonale helsemyndighetene få bedre mulighet til å hindre at helsepersonell som ikke utøver trygg praksis skal kunne etablere seg på tvers av landegrensene, og dette gir jo større sikkerhet for pasientene, forklarer hun.

Utover arbeidet med det nye yrkeskvalifikasjonsdirektivet, er det på oppfølgingen av pasientrettighetsdirektivet Vigerust tror den store arbeidsmessige tyngden vil ligge. Direktivet gjør det mulig å få refundert utgifter til helsetjenester i et annet EU-land, gitt at behandlingen normalt ville blitt dekket i Norge. Det skal fremmes en samtykkeproposisjon til Stortinget om pasientrettighetsdirektivet.

– Spørsmålet nå blir hvordan direktivet skal praktiseres, for eksempel med tanke på forhåndsgodkjenning av behandling i utlandet, sier helseråden.  

Samarbeid om helse
Både i EU-landene og i Norge har nasjonale myndigheter ansvar for helsepolitikken. EU-landene samarbeider likevel i økende grad om felles utfordringer på helseområdet.

På områder som helsesikkerhet, næringsmidler, tobakk, legemidler, kosmetikk, grensekryssende helsetjenester og medisinsk utstyr utvikler EU regelverk som gjennom EØS-avtalen også gjelder i Norge.

– Drikkevann, kosmetikk, forbrukerspørsmål på matsiden – alt dette er enkeltsaker som kanskje kan se små ut, men som kan være viktige for norske forbrukere, sier Vigerust.

Mer informasjon:
Les mer om Norges samarbeid med EU innenfor helsefeltet.

Les tidligere helseråd Heidi Langaas statusrapport om helse og mattrygghet i EU.