Følger opp EUs bistandsprosjekter

Som hospitant i Europakommisjonens generaldirektorat for utvikling og samarbeid, jobber Kristine Stubberud blant annet med tildeling av støtte til ulike bistandsprosjekter.

Fra 15. mars til 15. august i år hospiterer Kristine Stubberud i generaldirektoratet for utvikling og samarbeid (DG DEVCO), i enheten for klimaforandring, miljø, naturressurser og vann.

Enheten hun jobber i er delt inn i fire sektorer: klima og miljø, biodiversitet, vann og skogbruk. Disse arbeider blant annet med egne bistandsprosjekter innen sitt tema og gir faglig støtte til dem som jobber i andre EU-institusjoner og EUs delegasjoner i tredjeland. Selv jobber hun på tvers av de ulike sektorene.

Grønn økonomi
Stubberuds arbeidsoppgaver er å lese prosjektsøknader og følge prosessen for tildeling. Hun har også oppdatert databasen for fjorårets bistandsprosjekter med såkalte «Rio-markører».

– Dette er markører som viser om prosjektet omhandler klimatilpasning og tiltak, biodiversitet eller forørkning. På den måten har vi oversikt og kan se hvilke prosjekter som faktisk inneholder disse elementene. Dette skal rapporteres videre til Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD), forklarer hun.

Hun har også fått i oppgave å forberede en presentasjon som skal brukes i møter med andre enheter i generaldirektoratet for å bevisstgjøre om klima- og miljøtiltak.

– Hensikten med presentasjonen er å minne om at klima- og miljøtiltak bør flettes inn i prosjekter med andre temaer, for eksempel helse og utdanning. Man ønsker også å skape en større bevissthet om grønn økonomi og redegjøre for de mulighetene grønn økonomi skaper for en bærekraftig utvikling, forklarer Stubberud.

Utdannet naturforvalter
Til vanlig jobber Stubberud med konsesjonsbehandling for landbasert industri i Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif). Hun er utdannet naturforvalter og har fordypning i tropisk naturforvaltning.

– Utdanningen min, og det jeg har jobbet med tidligere, er nok grunnen til at jeg har blitt plassert i DG DEVCO, forteller Stubberud.  

Hun har tidligere gjort feltarbeid i Thailand og vært juniorekspert i FNs organisasjon for ernæring og landbruk, hvor hun jobbet med miljøfaglig bistand i Vietnam.  Da hun kom tilbake til Norge jobbet hun med kommunal og statlig miljøforvaltning og ønsket siden å benytte seg av Europakommisjonens hospitantordning. 

Hospitantordningen
Hospitantordningen gjør det mulig for unge statsansatte fra EU- og EFTA-land å hospitere tre til fem måneder i et av Europakommisjonens generaldirektorater. Hvert halvår er det tre norske hospitanter i Brussel. Utenriksdepartementet koordinerer utvelgelsen av kandidater til stillingene, som er åpne for hele den norske sentralforvaltningen.

– Det er en veldig grei ordning, hvor arbeidsgiver hjelper til med å dekke bolig. I tillegg er det en mulighet for dem som ikke lenger er student eller akkurat er ferdig med studiene til å reise ut, få nye inntrykk og lære noe nytt, forteller Stubberud.

Stubberud valgte å benytte seg av hospitantordningen for å få kunnskap om EU-systemet, som kan komme til nytte i Klif. Hun har også sine tanker om hvorfor denne ordningen er av interesse for EU:

– Hospitanter har som oftest arbeidserfaring og blir dermed sett på som en viktig ressurs. Vi kan forklare hvordan vi løser oppgaver hjemme og på den måten komme med ideer til hvordan ting kan gjøres annerledes.

En annen rytme
Det er første gang Stubberud arbeider i EU-systemet, og hun trives godt i det internasjonale arbeidsmiljøet. 

– Før jeg kom var jeg litt bekymret for at det ville være veldig formelt, med strenge kleskoder. Men det viste seg fort at arbeidsmiljøet her egentlig er ganske likt som hjemme. Det er lite formelt, og det er en lav terskel for å spørre og ta kontakt med andre kolleger, forteller hun.

Stubberud har kolleger som er flinke til å organisere aktiviteter på fritiden. Siden hun jobber fra ni om morgenen til seks om kvelden fylles dermed dagene fort opp.

– Det er mye å være med på, som for eksempel sykkelturer og foredrag. På denne måten har jeg blitt kjent med andre utenfor jobben. Det er en annen rytme her, og man blir fort vant til det, sier hun.

Fransk brukes ofte som muntlig arbeidsspråk i Generaldirektoratet som Stubberud jobber i, men det er vrient å få tid til franskkurs i den travle hverdagen. Sjefen hennes har imidlertid insistert på at man skal snakke engelsk på alle møter.