Folk ble med på krafttaket

Vi startet 2021 med å be befolkningen sette det sosiale livet på pause.

Smitten var på vei opp.

Vi fryktet at det nye året skulle starte med en ny bølge. 

Derfor ba vi folk unngå alle private besøk og alle organiserte aktiviteter innendørs.

 

  • Jeg ber alle bli med på et krafttak for å unngå en ny smittebølge, sa statsministeren søndag 3. januar.

Nye tall viser at befolkningen ble med på krafttaket.

I Helsedirektoratets spørreundersøkelse om korona ser vi at mange satte det sosiale livet på pause.

Den siste uken i 2020 hadde 48 prosent av befolkningen maks 5 nærkontakter.

Den første uken i det nye året hadde 74 prosent av befolkningen maks 5 nærkontakter.

Undersøkelsen viser også at befolkningen følger oppfordringen om å holde avstand.

Den siste uken i 2020 sa 28 prosent at de hadde vært i situasjoner der det var vanskelig å holde en meter avstand til andre.

Den første uken i det nye året hadde bare 13 prosent vært i situasjoner der det var vanskelig å holde en meter avstand.

Den første uken i det nye året startet ikke som vi hadde ønsket.

Da satte vi ny rekord i antall smittede.

Smittetallene i begynnelsen av denne uken kan tyde på at tiltakene har hatt effekt.

Det ser ut som om befolkningen avverget at det nye året startet med en ny bølge ved å følge smitteråd, smitteregler og statsministerens oppfordring.

Men faren er på ingen måte over.

Smitten ligger på et nivå der risikoen for nye utbrudd og en ny bølge er stor.

Derfor må vi innstille oss på å leve med restriksjoner som begrenser livene våre og bevegelsesfriheten vår mens vaksineringen pågår.

Vi må innse at vi ikke kommer dit vi var for et halvt år siden, da de nasjonale tiltakene var ganske få.

De nye smittsomme mutasjonene av viruset øker risikoen for rask spredning.

Vi må derfor gjøre det vi kan for å forhindre og forsinke at disse virusene sprer seg i Norge. 

Vi snakket tidligere om at vi kan holde smitten nede ved å slå ned utbrudd lokalt og ha få nasjonale tiltak.

Men det holder dessverre ikke nå.

Mange land i Europa opplever nå en tredje smittebølge som ikke har latt seg stoppe av strenge restriksjoner.

Det settes stadig nye rekorder i antall smittede.

Det settes stadig nye rekorder i antall alvorlig syke.

Det settes stadig nye rekorder i antall døde.

Som om det ikke var ille nok:

Nå sier lederne i landene som er hardest rammet at innbyggerne må forberede seg på at de neste ukene blir enda verre.

Vi må også forberede oss på at de neste ukene blir krevende.

Men ikke på samme måte.

Vi må bruke de neste ukene til å hindre at vi kommer i samme situasjon. som mange land rundt oss.

Vi må velge restriksjoner som er mest mulig effektive og minst mulig inngripende.

Vi vet mye om ulempene ved hvert enkelt tiltak.

Men vi vet dessverre mindre om effekten av hvert enkelt tiltak isolert sett. Derfor må vi fremover legge større vekt på å vurdere effekten av de samlede tiltakene, enn å bare vurdere hvert enkelt tiltak for seg.

Det er en krevende balansegang.

Vi vurderer nå dette i samråd med Helsedirektoratet og FHI.

Regjeringen tar stilling til veien videre i helgen.

Konklusjonene offentliggjøres av statsministeren i en redegjørelse for Stortinget førstkommende mandag.

Dagens restriksjoner varer ut tirsdag 19. januar.

Folk må være forberedt på at en del av dem kan bli videreført.

Hvis det kommer endringer som blir arbeidskrevende, vil vi strekke oss langt for at de som blir berørt får bedre tid til å forberede seg enn sist.  

Vi har snakket mye om at vi må holde smitten lav for å beskytte sykehusene våre.

Det er fortsatt veldig viktig!

Men det er også veldig viktig å holde smitten lav for å beskytte kommunene våre.

De har fått en stor ekstra oppgave i det siste. Å vaksinere befolkningen. Derfor må vi jobbe ekstra hardt for å hindre nye, lokale utbrudd.

Helsedirektoratets koronaundersøkelse byr på flere gode nyheter enn at folk flest følger smitteråd og smitteregler.

Den viser også at stadig flere vil takke ja til vaksine mot Covid-19.

Nå sier 83 prosent at det er meget sannsynlig eller sannsynlig at de kommer til å vaksinere seg.

Det er de eldste som er mest positive.

I denne aldersgruppen sier 91 prosent at de sannsynligvis vil ta vaksinen.

Det er denne gruppen som blir vaksinert akkurat nå.

Tall fra FHI viser at rundt 25.000 personer i Norge nå har fått sin første dose.

To av dem er Hans Majestet Kongen og Hennes Majestet Dronningen.

Jeg er glad for å høre at kongeparet har takket ja til vaksinen!

Mange er opptatt av hvordan vaksineringen foregår i Norge sammenlignet med andre land.

For å få full effekt av de to vaksinene som er godkjent i Norge, Pfizer-vaksinen og Moderna-vaksinen, må du få to doser med henholdsvis tre og fire ukers mellomrom. I den smittesituasjonen som vi har i Norge, ønsker vi å bruke vaksinene på den måten som gir best effekt for den enkelte.

Det er spesielt viktig når vi nå vaksinerer de mest sårbare.

Vi har derfor valgt å sette av vaksiner på et beredskapslager for å sikre at vi har dose nummer to til alle som har fått første dose.

Det gjør vi i tilfelle det skulle bli problemer med produksjonen eller distribusjonen.

Slik blir det også gjort i mange andre europeiske land.

I Tyskland har myndighetene vært veldig tydelige på at det er viktig å bygge opp et lager for å sikre at innbyggerne blir fullvaksinert.

Neste uke har vi bygget opp lageret vi trenger – så fra da av behøver vi ikke holde av ytterligere doser.

Da begynner vi også å sette dose nr. 2 på de som allerede har blitt vaksinert. Det betyr flere doser til kommunene de neste ukene.

Vaksinen fra AstraZeneca kan bli godkjent 29. januar.

Hvis det skjer, øker tempoet på vaksineringen ytterligere.

Vi får nok doser i februar og mars bare av denne vaksinen til å kunne fullvaksinere over 700.000 personer.

Med vaksinene vi totalt har fått fra Pfizer, Moderna og AstraZeneca innen utgangen av mars, hvis alt går etter planen, så vil vi kunne fullvaksinere om lag 1,2 millioner personer.

Helsedirektoratets koronaundersøkelse byr på flere gode nyheter enn at stadig flere er positive til å ta vaksinen.

I undersøkelsen sier 94 prosent at de følger råd og retningslinjer fra myndighetene.

Og det er kanskje den beste nyheten av dem alle.