Historisk arkiv

Folk kaster mindre mat under koronapandemien

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Landbruks- og matdepartementet

Flere har blitt flinkere til å unngå matsvinn og blitt mer bevisste på å ta vare på maten det siste året, viser flere undersøkelser som er gjort i 2020. Det er godt nytt for klimaet. Matsvinn bidrar til mellom 8 og 10% av de totale menneskeskapte klimagassutslipp ifølge FNs klimapanel. I Norge skjer over halvparten av matsvinnet hos forbruker.

− Ikke alle er klar over det, men det å redusere matsvinn er faktisk ett av det mest effektive klimatiltakene vi har. Matkasting er også en etisk utfordring, og det er dårlig ressursbruk. Det er gledelig med undersøkelser som viser at vi forbrukere endrer holdninger og vaner som bidrar til at mindre mat blir kastet, sier Landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF).

− Jo mer mat vi kaster, desto mer mat må produseres, og desto mer press legger vi på klimaet. Vi bør passe på å spise opp maten, slik at den ikke blir kastet og ressursene går til spille. Bevisste forbrukere som tar vare på maten, er viktig for nå regjeringens mål om å halvere matsvinnet innen 2030. Det er et viktig steg for å nå regjeringens klimamål om å redusere utslippene med minst 50 prosent innen samme år, sier statsråden.  

Forundringspose.
Forundringspose. Foto: Too Good To Go

Too Good To Go – en app som redder mat fra å bli kastet

Flere aktører arbeider med å få forbrukere og matbedrifter til å bidra for å redusere matsvinn. En av disse er Too Good To Go, et selskap som jobber for å redusere matsvinn i 15 land. De har utviklet en app der folk kan kjøpe overskuddsmat fra dagligvarebutikker, bakerier og serveringssteder, pakket i forundringsposer til én tredjedel av fullpris.

I 2020 ble det reddet 1,5 millioner poser med overskuddsmat gjennom appen – mer enn i noe annet år.

− Denne økningen henger sammen med at vi har fått flere samarbeidspartnere, blant annet innen dagligvare, og flere brukere, forteller daglig leder i Too Good To Go, Ann-Kristin Raknes Pfründer.  − I mars 2020 hadde vi rundt 1 million brukere, og nå ligger dette tallet på 1,3 millioner.

Ann-Kristin Raknes Pfründer.
Ann-Kristin Raknes Pfründer. Foto: Hanne Johansen

− Dette er i høyeste grad både et by- og distriktskonsept, som strekker seg fra Harstad i nord til Mandal i sør. Det har vært en bevisst strategi fra vår side - vi ønsker å lage en inkluderende tjeneste og ikke bare fokusere på å få med aktører i de største byene.

− Det er veldig bra og viktig at vi har Too Good To Go og lignende aktører som arbeider for å redde mat fra å bli kastet. Halvparten av matsvinnet skjer i husholdningene, og derfor ligger det et stort potensial for å redusere matsvinnet hjemme hos oss forbrukere ved at vi endrer vaner og holdninger, sier statsråd Bollestad. 

Hun har selv tatt i bruk appen Too Good To Go og synes appen er enkel og brukervennlig.

− Jeg liker godt at en kan forhåndsbestille varene til en fast pris. Dette er vinn-vinn for alle, for butikkene som slipper å kaste maten, vi forbrukere får kjøpe god mat til en liten sum og vi hjelper klimaet. Og så er det jo litt spennende og se hva som er i forundringsposen da, legger hun til.

Landbruks- og matminister Olaug Bollestad
Landbruks- og matminister Olaug Bollestad har selv tatt i bruk Too Good To Go appen og synes appen er enkel og brukervennlig. Foto: Landbruks- og matdepartementet

Undersøkelser viser en økt bevissthet rundt matsvinn under Covid-19-pandemien

Too Good To Go har fått Norstat til å gjennomføre en undersøkelse blant tusen respondenter på landsbasis for å se nærmere på nordmenns matvaner og holdninger til matsvinn under pandemien.

− Undersøkelsen viser at interessen for å redusere matsvinnet sitt har økt, og vi opplever at det er blitt en trend å eksperimentere og lage restemåltider, forteller Pfründer. Hun tror mye hjemmekontor under pandemien har gitt folk anledning til å være mer kreative på kjøkkenet og være mer bevisst på matkasting. Særlig de yngste er blitt ekstra flinke til å lage mat i løpet av pandemien, forteller hun.

17 prosent av de spurte kaster mindre mat nå enn før koronakrisen, og fire av ti nordmenn sier at de «i stor grad» har et bevisst forhold til matkasting. En av fem har fått nye matvaner i koronatiden, og en av fire er blitt flinkere på kjøkkenet.

Appen
Appen på mobil. Foto: Too Good To Go

Samtidig sier fire av fem at de kaster mat. Her er det personer mellom 18 og 25 år som sier de oftest kaster mat. Vanligst er det å kaste middagsrester, etterfulgt av frukt og grønt og brød. Hovedgrunnen de oppgir til at maten kastes er at de glemmer varer som de har liggende, etterfulgt av det å lage for store porsjoner og skepsis rundt holdbarhet. «Datoskrekk» er mest utbredt blant de yngste respondentene.

En annen forbrukerundersøkelse som utføres årlig av Norsk institutt for bærekraftsforskning AS (NORSUS) på vegne av Matvett, har mange sammenfall med flere av funnene i Too Good To Gos undersøkelse. Her ble respondentene spurt om Covid-19 har resultert i endringer i handlemønstre og forbruk.  I denne undersøkelsen svarer halvparten av respondentene at de handler sjeldnere enn før, bruker mer tid til måltidene og tar bedre vare på restene.  En tredjedel av respondentene svarer i tillegg at de fremover vil kaste mindre mat enn før.

Fakta:

Ifølge FNs beregninger, blir en tredjedel av all mat som produseres i verden aldri spist. Arealet som brukes til å produsere denne mengden mat, utgjør et område som er tre ganger større enn størrelsen av alle EU-landene til sammen.

Matproduksjon legger beslag på 37 prosent av verdens landarealer, 70 prosent av ferskvannet og står for 24 prosent av globalt klimagassutslipp.

I Norge står husholdningene for over halvparten av matsvinnet, tett etterfulgt av matindustrien (22 prosent), dagligvarehandelen (15 prosent), serveringsbransjen (7prosent) og grossistleddet (1 prosent).

I 2019 inngikk regjeringen og jordbruket en intensjonsavtale om reduserte klimagassutslipp og økt opptak av karbon fra jordbruket. Regjeringens mål om å halvere matsvinnet innen 2030 er et viktig tiltak i denne avtalen.

Politikere fra fem departementer (LMD, KLD, NFD, HOD og BLD) undertegnet Bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn i 2017 sammen med representanter fra 12 organisasjoner fra hele matbransjen, med mål om å halvere matsvinnet innen 2030.

Matportalen, Mattilsynet, Matprat og Matvetts nettsider gir forbrukerinformasjon om tiltak for å forebygge og redusere matsvinn, bl.a. gjennom restematoppskrifter, råd om oppbevaring av matvarer og veiledning om holdbarhetsmerking.