Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Folkets spørretime: Statsministerens innledning, spørsmål og svar

Erna Solberg svarte på spørsmål i Folkets spørretime på Facebook 22. mars klokka 17.00.

Kjære alle sammen. Det er veldig rare tider vi lever i for øyeblikket. Jeg tror veldig mange av oss har en litt annen hverdag enn vi er vant til. En hverdag som sikkert er preget av litt kjedsommelighet, litt for lite sosial kontakt, og for noen, alvorlig bekymring for den situasjon vi oppe i. Bekymring for jobben sin, for å bli syk, for folk som allerede er syke. Vi har allerede flere innlagte på sykehus, flere som ligger i respirator. Vi har allerede sett dødsfall i Norge på bakgrunn av koronaviruset.

Jeg synes derfor det er hyggelig å få svare på noen av de spørsmålene som dere har. Kanskje jeg kan oppklare noe, kanskje vi sammen kan snakke om utfordringene vi får i denne situasjonen vi er oppe i. Jeg begynner med å svare på noen av spørsmålene som har kommet inn i løpet av de siste timene, og følger med når det kommer inn nye spørsmål.

(Spørsmålene er hentet fra kommentarfeltet på Facebook før og under sending, og vi har brukt fornavnet til den som spør.)

Det er mange som stiller spørsmål som handler om å bruke sterkere lut, full «lock down» eller portforbud. Geir spør om vi kan innføre et 14 dagers portforbud for å bli fort ferdig med dette?

Jeg tror vi må være klar over at et 14 dagers forbud ikke hadde løst situasjonen vi er oppe i. Det er også ganske dramatisk for alle de funksjonene som må fungere i vårt samfunn, men vi har jo i praksis stengt ned mye aktivitet i Norge med de tiltakene vi har innført. Vi ville nok ikke, med fjorten dagers nedstenging, fått bukt med fremtidig ny oppblomstring av covid-19. Derfor tror jeg, sånn som situasjonen er i dag, at de tiltakene vi gjennomfører med å skape fysisk avstand, med tydelige råd om at du bør ha avstand til andre enn dine helt nærmeste, at vi har mest mulig hjemmekontor, reiser minst mulig kollektivt, vil bidra til at vi får ned smittehyppigheten. Men det er vanskelig å tenke seg å bli helt kvitt alt, men vi må jobbe sammen med andre land rundt oss for å få ned utbredelsen. Og så er et av de viktige formålene med det vi gjør å sørge for at vi ikke får flere smittede og alvorlig syke enn det helsevesen har kapasitet til å behandle. Det kan også hende det kommer strengere tiltak. De vurderingene vi får fra helsemyndighetene er å ikke gå strengere til verks enn dette, men så må vi se på om vi kan praktisere ting på en bedre måte, slik at vi kan ha litt bedre aktivitet på noen områder.

Flere spør om testkapasiteten vår.

Vi har fått bedre testkapasitet, med to nye maskiner inn. Norge er et av de landene som tester mye, målt mot veldig mange andre land. Men vi tester i hovedsak folk som enten har symptomer på at de er smittet, er helsepersonell eller annet kritisk personell. Det er ikke mulig å teste alle. Det har vi ikke menneskelig kapasitet til å gjøre heller, så vi må teste kritisk. Vi følger rådene som fagmyndighetene gir oss på hvem som skal testes. Så vidt jeg forstår, bør du ha symptomer for at det skal være naturlig å teste deg, rett og slett fordi at hvis du tester på feil tidspunkt, kan du få en negativ test, som er feil, og kan gi falsk trygghet.

Elisabeth skriver «Vil gjerne rette en stor takk til alle dere som står på for oss døgnet rundt!».

Tusen takk for en hyggelig hilsen, takk til alle andre som har gitt meg veldig mange slike de siste dagene. Det er veldig mange å takke i vårt samfunn. Det står helsepersonell på døgnet rundt, smittevernlegene i kommunene har jobbet intensivt veldig lenge nå, med smittesporing, med å følge opp de som er syke og de som må i karantene. Det er mange som jobber innenfor rengjøring, med søppeltømming, i butikkene våre, kjører matvarer og bidrar å holde hjulene i gang i vårt samfunn. Jeg vil også si tusen takk til alle som følger rådene som dere bør følge, om å holde fysisk avstand. Vi må være sosiale sammen, men ikke fysisk, så vi må finne andre måter å holde kontakten på. Så tusen takk til alle som står på.

Det er en dame som skriver «Jeg som dessverre er enslig, har nesten ikke kontakt med folk».

Det tenker jeg er et problem med noen av de rådene vi gir når vi begrenser kontakten så mye. For en del som er alene, og ikke har så mange rundt seg, så blir det enda vanskeligere. Det er en av tingene vi må vurdere når vi ser på hvor strenge regler vi kan ha, hvilken psykisk situasjon vi setter folk i hvis de har veldig lite kontakt med andre. Men en av de tingene som kan motvirke ensomheten er at andre som kjenner dem, naboer, venner eller kolleger, tar en ekstra telefon og hører hvordan det går. Vi må være flinke til å bruke både sosiale medier og telefonen for å ringe og snakke med mennesket på den andre siden. Hvis man sitter hjemme, har hjemmekontor eller holder seg inne fordi man ikke vil utsette seg for smitte, kan det bli ensomt. Min oppfordring er at alle tenker på; hvem er det i min omgangskrets, i mitt nabolag, på min jobb, som hadde hatt godt av få en ekstra telefon fordi de ikke har så mange rundt seg. Det er mange i vårt land, jeg tror nesten en million mennesker, som bor alene. Vi kjenner mange som kunne trengt en ekstra liten oppmuntring.

En mann skriver at Oslo-folk kommer til Sørlandet på hyttene sine. Er det greit? 

Nei, det er det ikke. Det har vi også gitt klar beskjed om. Det er ikke bare hyttekommunene i fjellet som kan ha utfordringer med å ha et godt nok helsetilbud til å hjelpe folk som blir syke på hytten sin. Det gjelder også på Sørlandet, hvor mange har sommerhytter. Hytteforbudet gjelder for alle, med unntakene som er gitt. Det gjelder for alle og da er det viktig å respektere det.

Flere spør: Jobbes det med å få til nasjonale regler for reise mellom kommuner i Norge?

Ja, det jobber vi med. Først og fremst jobber vi med å snakke med kommunene om at de ikke bør lage regler som bidrar til at folk ikke kommer seg på jobb, at bedrifter ikke får sine arbeidstakere på jobb. Vi mener vi må sørge for at ikke laget for store skiller, og for store vanskeligheter for bedrifter eller for folk i denne situasjonen. Vi jobber med å, først og fremst, snakke med kommunene, men det kan være aktuelt å regulere det enda sterkere, så vi får like regler. Vi ser at veiprosjekter og byggebransjen har problemer hvis de folkene som skal gjøre jobben ikke kan komme. Da må de kanskje permittere andre, og sørge for at alt går mye saktere. Og nå trenger vi egentlig at de som kan jobbe, innenfor de reglene som er gitt, er på jobb, for å holde Norge best mulig i gang.

Torhild spør: Hva med barn som bor én uke hos mor og én hos far? Hva skal de gjøre?

De skal fortsatt kunne ha denne ordningen, hvis ikke de er i karantene, eller smittet. Hvis de er smittet bør man vurdere, dersom barnet er hos den ene forelderen som ikke er smittet, at det oppholdet bør være litt lenger. Er man i karantene, så må man gjøre en vurdering av det. Egentlig er det slik at barnefordelingen skal fungere sånn som den er etter loven. Det er ikke endringer knyttet til det. Mest mulig normalitet vil være det absolutt beste for barn i denne situasjonen.

Vibeke spør: Bør jeg utsette bryllupet mitt til august?

Jeg vet ikke hvilken dato bryllupet ditt skal være, men jeg tror at man må regne med at det er en stund til du kan ha store sammenkomster. Jeg kan ikke garantere at dette ikke kommer til å vare, med begrensninger på store selskaper. Så kan du kanskje gifte deg, og ta bryllupsfesten senere? Litt avhengig av hvor romantisk man er, og hvor viktig det er å bli gift slik man hadde planlagt. De valgene er veldig forskjellige, og det skal jeg ikke legge meg opp i. Men hvis du har gjester som skal komme fra utlandet, så kommer ikke de inn nå, uten å måtte sitte i karantene, så litt planlegging tenker jeg at man må gjøre.

Alexander lurer på hvordan kjøpesentrene kan være åpne?

De reguleringene vi har er laget sånn at du kan ha åpent hvis du kan følge smittevernreglene. Butikker kan være åpne, men de må sørge for at det kan være en meter mellom hver kunde. Kjøpesentrene må også passe på at kafeer og butikker praktiserer reglene. Alle rapportene jeg får fra kjøpesentrene nå sier at, med unntak av matvarebutikkene, så er det er ganske lite aktivitet, så da er ikke dette veldig vanskelig å gjennomføre. Vi er opptatt av at vi skal ha flest mulig av disse bedriftene også senere, slik at jobbene er der fremover.

Mange spør om de pakkene som vi nå har gitt og rentesenkingen som Norges Bank har gjort, og om vi skal kreve at bankene setter ned renten?

Jeg mener det er helt naturlig nå at bankene som nå får lavere innlånsrente også setter ned renten til kundene sine. Det er en forventning vi har. Men samtidig må bankene også passe på at de er solide. Vi trenger bankene med oss fremover for å sikre arbeidsplasser. Vi har laget noen store låne- og kredittordninger som bidrar til at små- og mellomstore bedrifter kan få kreditt der staten tar 90 prosent av risikoen, og bankene ti prosent. Jeg ser at noen banker allerede har satt ned renten etter at Norges Bank gjorde det.

Så er det tusenkroners-spørsmålet da. Kasper spør: Hvor lenge kommer dette vil å vare?

Vel, det vet jeg ikke. Og det tror jeg ingen av oss vet. Vi kommer nok til å fortsette en stund til med strenge tiltak. Det aller viktigste vi kan gjøre er å sørge for at vi har et helsevesen som er i stand til å takle mengden syke. Derfor må vi holde tiltak i gang for å begrense hvor mange som blir syke. Det er nødvendig for at ikke folk som er syke av helt andre sykdommer også kan risikere å dø i denne situasjonen, fordi det ikke er nok kapasitet i helsevesenet vårt. Hvis vi ser på situasjonen de har nå, særlig i Italia, så ser vi hvor kritisk det kan bli hvis ikke vi har gode smitteverntiltak for å hindre at smitten blir så stor, og så mange blir dårlige på en gang. Derfor håper jeg at alle bidrar til dette varer kortest mulig, og at vi ikke litt overilt stopper med tiltakene for å komme i gang. Da kan det være fare for at smitten vil bre seg raskt igjen.

Janne spør: Jeg kan ikke fatte at det ikke er gjort noe med de store ansamlingene av turfolk. Hvorfor er ikke Sivilforsvaret ute for å ordne opp?

Vi lærer jo hele veien hvor det er kritiske punkt og hva må vi gjøre vurderinger på, om det trengs folk som kan passe på og gi beskjed om at man må ha større avstand. Men det er viktig å si at det sunt å ta seg en tur, det er sunt å få frisk luft i disse dager, men man må holde avstand. Det må vi alle bidra til. Helsedirektoratet har vært tydelige i anbefalingen. Kanskje vi skal huske at også små turer er gode turer? Start turen hjemmefra og ikke kjør dit du må parkere, men kom deg i fysisk aktivitet fra ditt utgangspunkt. Da uten å havne i en situasjon der det er veldig mange på samme sted på en gang. Det er kanskje tiden for å utforske nabolaget som turområde nå.

Sheng skriver at i de landene som har stanset spredning av viruset viser munnbind seg som den mest effektive måten. En annen skreiv at det også er noen land hvor man har sprøytet med desinfeksjonsmiddel på gaten og andre steder.

Vi følger de rådene vi får fra helsemyndighetene, og de jobber tett med smittevernmyndighetene i andre land. De lærer av tiltak gjort andre steder, vet hvordan viruset opptrer, forsøker å finne de beste tiltakene. Og når disse ikke anbefaler munnbind, fordi de mener at dette ikke har noen betydning, eller stor nok betydning. Ei heller sier at det å desinfisere gater og offentlige steder har noen særlig betydning, da må jeg respektere de rådene jeg får fra våre helsemyndigheter.

Noen spør også om det at det ikke er nok smittevernutstyr til helsepersonell.

Det er noe av det vi har jobbet mye med. Det er vanskelig fordi mange bestiller det samme, men vi har noen gladnyheter. Det er en bedrift i Skien som skal produsere mer av disse smittefrakkene, engangsfrakkene som man trenger på sykehus. Vi jobber med å få inn leveranser fra andre steder, og har kjøpt opp fra flere steder. Nå er det slik at vi må være forsiktige med hvor mye vi sier om disse tingene, rett og slett fordi det er så stor konkurranse om det som kjøpes. Noen kan overby på pris, og noen kan stikke av med utstyr under lasting og lossing. Vi er derfor litt tilbakeholdne med å fortelle altfor mye om hva vi gjør på disse områdene.

Hivin spør om han kan besøke noen i familien i nærheten.

Ja, du kan besøke noen i familien din. Det du må passe på er at hvis du omgås mange, og er aktiv andre steder bør du unngå å besøke besteforeldre eller personer som er i en sårbar situasjon. Men du kan absolutt ringe, sørge for at de har det fint og at dere har gode samtaler. Kanskje dette er en ny måte å være sammen på, å gjøre ting sammen på sosiale medier. Jeg husker at min mor, som nå er død, pleide å løse kryssord med min søsters eks-svigermor, de pleide å åpne Bergens Tidende og sitte sammen på telefonen lenge og løse kryssord sammen. Det er mulig å fortsatt gjøre ting med avstand, og sammen med folk som ikke kommer seg så enkelt ut.

Mange nordmenn er i utlandet, og jeg har fått et spørsmål fra Anita. Hva gjøres for å hente hjem nordmenn fra utlandet?

Dette jobber Utenriksdepartementet mye med, og vi har laget en avtale med Norwegian og SAS som gjør at de opprettholder eller setter opp flygninger til enkelte steder hvor det er mye nordmenn. Hvor folk kan kjøpe billetter, og vi (staten) garanterer for ekstraordinære kostnader knyttet til dette. Samtidig jobber vi aktivt med myndighetene i disse landene slik at de ikke stenger ned flyplassene for våre fly. Vi samarbeider også med andre EU-land slik at nordmenn kan komme seg videre med fly som mellomlander, som skal lande andre steder. Så det gis mye informasjon om dette via utenriksstasjonene våre og nettsidene til Utenriksdepartementet. Noen av våre utestasjoner er ute på flyplassene for å hjelpe nordmenn med å kunne komme seg hjem, hvis det begynner å bli vanskelig å komme seg med på flyene. Det gjøres et arbeid mange steder, men vi kan ikke garantere at vi får hjem alle. Det er først og fremst ditt eget flyselskap eller reiseselskap du må snakke med for å høre hvordan du kan komme deg tilbake til Norge. Vi klarer ikke å hjelpe alle, men vi skal hjelpe så godt vi kan slik at de som kommer med fly kommer seg helt fram.

Så har jeg fått et spørsmål om vi kommer til å stenge vinmonopolene.

Det har vi ingen planer om å gjøre, men vinmonopolene må som alle andre butikker sørge for at det blir tatt smittevernhensyn. Det betyr at man må sørge for at folk ikke blir utsatt for smitte når man er og handler på Vinmonopolet.

Så er det mange som sier at mange bryter karantenereglene. Hvorfor gjør dere ikke mer?

Du kan gjøre en del ting selv om du er i karantene. Du kan gå en tur, du kan få frisk luft, men du må holde avstand til andre folk. Og du bør helst be andre om hjelp til å handle, selv om det også er anledning til å gjøre dette. Hvis vi alle kan hjelpe de som er i karantene blir det enda enklere å overholde reglene. Men jeg tror at de aller fleste har forstått, at når du er i karantene, er det fordi du har blitt utsatt for potensiell smitte. Det betyr at du har ansvaret for at du ikke skal bidra til å smitte flere. Det er et solidaritetsansvar alle må ta i vårt samfunn. Min sterkeste oppfordring er at hvis du er satt i karantene, så følg karantenereglene.

I de verste tilfellene, hvis du bryter karantenereglene, bryter du også smittevernloven. Da kan du få bøter eller fengselsstraff. Først og fremst håper jeg at alle forstår sitt personlige ansvar i denne situasjonen.

Så spør Glenn: Hvordan støtter dere butikker som må stenge nå? Mange av dem er enkeltmannsforetak.

Regjeringen og alle partiene på Stortinget har blitt enige om en rekke økonomiske tiltak. Et av dem er at muligheten for dagpenger ved permittering også vil gjelde for dem med enkeltmannsforetak de første 17 dagene. Da vil du få permitteringspenger. I tillegg har vi en rekke regler for småbedrifter for kreditt, utsettelse og for å få risikolån staten garanterer for i banken. Det tredje tiltaket vi ser på nå, er om det er noen som ikke faller innenfor disse reglene, som ikke har et forhold til banken på forhånd, gründere og lignende. Dette er blant de tingene vi kommer til å diskutere med Stortinget til uken. Det kommer flere tiltak neste fredag. Vi jobber nå med å gå gjennom den økonomiske situasjonen for ulike bransjer, og se på om det er behov for særlige tiltak for enkelte sektorer. Det vil ta litt tid før NAV klarer å betale ut penger til folk som har vært frilansere eller har enkeltmannsforetak. Dette er en ny ordning som etableres, og det krever litt tilpassing i datasystemene. Det betyr at det også vil være mulig å gå på sosialkontoret å få forskuttert penger om man er i absolutt nød, mot at disse tilbakebetales når du senere får utbetalt etter de ordningene som er vedtatt. Det er krevende for NAV, fordi det har kommet nye ordninger som innebærer at det må gjøres endringer i systemet deres. Vi må ha litt tålmodighet med de som jobber på NAV, de jobber døgnet rundt med å få disse tingene til å fungere. Vi setter inn ekstra ressurser, men det kommer til å ta litt tid før alt fungerer.

Ørjan har et viktig spørsmål til en viktig diskusjon vi har gående. Står tiltakene i stil mot det vi risikerer om vi mister tusenvis av arbeidsplasser? Hva er planen når dette er over og Norge skal normaliseres?

Dette er et av de vanskelige temaene. Dette er en sykdom, som om den får gå ukontrollerbart, slik som den til dels gjør i Italia, kan medføre at helsevesenet bryter sammen. Derfor er det nødvendig å gjøre disse tiltakene slik at vi har kapasitet og mulighet til å behandle. Da er det ikke bare de som har koronaviruset og covid-19 sykdommen som vil få problemer, da vil alle som trenger helsehjelp få problemer. Det er grunnen til at vi gjør disse smittetiltakene. Det ville også hatt store konsekvenser for norsk økonomi og norske arbeidsplasser. Jeg ser at det er mange som skriver at «vi eldre, det er ikke så farlig med oss». Det synes jeg i og for seg er generøst og fint, og at man sier man ønsker å ta vare på mulighetene for ungdommen. Men det er slik at denne sykdommen rammer mange, det er mange i risikogruppene. Også unge mennesker blir alvorlig syke, men klarer kanskje sykdommen bedre enn eldre mennesker, men de må altså få behandling for å klare det. Vi er derfor tydelige på at vi må ha et helsevesen som er oppe og går.

Veldig mange andre lands tiltak virker nå sterkt inn for Norge. Turismesvikten til Norge kommer ikke først og fremst av at vi har sagt at man ikke får komme til Norge, men av at det er stengsler i veldig mange andre land. Flyselskapenes flyaktivitet ble rammet lenge før de siste tiltakene kom fra vår regjering. Vi har også en lav oljepris for øyeblikket som gjør det enda vanskeligere for norsk økonomi. Vi skal tilbake til den gode gamle hverdagen, og vi skal tilbake igjen til jobber. Derfor har vi brukt mye penger på tiltak nå som skal bidra til at vi opprettholder arbeidsplasser, og at vi kommer gjennom de økonomiske vanskelighetene. I det forslaget regjeringen kom med til Stortinget på fredag, oppsummerte de tiltakene vi har gjort så langt til å ha en verdi på 280 milliarder kroner. Det bidrar til at vi kommer bedre gjennom denne situasjonen.

Jeg forstår at noen stiller spørsmålet om avveining mellom økonomiske konsekvenser, jobber og tiltakene, men jeg tror jo at belastningen på økonomien, dersom vi ikke hadde gjort noen tiltak, også ville vært ekstremt stor.

Så spør Tom, hva med medisiner. Hvis det viser seg at enkelte medisiner fungerer i andre land, vil disse bli gjort tilgjengelige også her i landet?

Akkurat nå utprøves et par medisiner i andre land, men også i Norge. Malariamedisin blant annet. Det er også en medisin mot HIV som brukes for å se om det kan dempe på symptomene og hjelpe. Dette er et virus, så den store fremtidsløsningen må være å få fram en vaksine. Og det jobbes det på spreng med. Men disse må testes ut, og de må testes på folk. Nå er det en fire til fem lovende vaksiner som er laget i laboratorier, som man har begynt å prøve ut. Vaksinene er blant annet finansiert av en organisasjon som heter CEPI, som Norge har vært med på å etablere og gitt mye penger til. CEPI jobber nettopp med vaksineutvikling for epidemier og pandemier, lager et nettverk av laboratorier og folk. Men det tar tid før vi har en vaksine, og vi må passe på at denne vaksinen holder standardene, slik at vi ikke påfører folk mange andre sykdommer ved å bruke den for tidlig. Vi kommer til å være åpne for utprøving av medisiner i Norge som også andre land prøver ut. Vi er med i dette internasjonale kappløpet som skal bidra til å finne løsninger som bidrar til at Covid-19 ikke får så store katastrofale virkninger for folk.

Håvard spør: Er viruset farlig for unge som ikke er syke fra før?

Ja, det kan være farlig for unge som ikke er syke fra før. Vi er ikke sikre på det ennå. Det vi vet er at unge som ikke har sykdommer fra før har bedre motstandsdyktighet til å bekjempe sykdommen, men de kan bli alvorlig syke. Vi må ikke tro at det bare er eldre og syke som rammes hardt. En ung kropp som ikke er syk vil ofte ha evne til å slå tilbake også alvorlig sykdom, slik at man ikke dør av den, men man kan være alvorlig syk likevel. Selv om dette er en sykdom som først og fremst rammer de som har underliggende sykdommer, de eldre som ikke har så godt immunforsvar lengre, er det ingen som kan være sikre på at heller ikke de kan bli rammet av denne sykdommen.

Vibeke spør: Hva skjer med 17. mai?

Det vet vi ikke ennå. Jeg håper jo at når vi nærmer oss 17. mai har vi kommet til en annen situasjon, jeg tror kanskje at vi må forberede oss på at 17. kan bli feiret på en litt annen måte i år. At så mange mennesker tett sammen, ikke vil være bra. At vi kan komme til å få en oppblomstring av smitte, selv om vi kanskje er kommet til en situasjon hvor tiltakene er trappet noe ned. Da må vi jobbe med kreativiteten vår. Hvordan kan vi ha en god 17. mai-feiring uten at vi går tett sammen i tog. 17. mai kommer jo uansett, og vi bør kunne feire den, selv om vi da kanskje ikke er helt normaliserte. Dette vet jeg ikke, men vi kan jo utfordre alle på å tenke på en alternativ måte feire 17. mai. Sammen, men med avstand.

Arnab spør: Hvordan har du for tiden. Får du koblet av og slappet av innimellom?

Det er ikke så lett å koble av og ikke tenke på det som skjer, og selv når jeg kobler av blir det mye slik at jeg blir sittende å snakke med folk om det som skjer. Men det viktigste er at man får sove godt nok, og jeg sover godt nok. Frisk luft og søvn er viktig for alle. Viktig for å ta gode beslutninger også, så det forsøker jeg å få med meg.

Da tenker jeg at jeg har svart på hovedtyngden av spørsmålene. Jeg har ikke svart på hvert enkelt av dem, men jeg har svart på ganske mange av de temaene dere har tatt opp. Så håper jeg at dette har hjulpet litt på de spørsmålene dere sitter med. Og så er det helt riktig at jeg ikke har vært skråsikker i mange av disse spørsmålene. For det kan du ikke være, ingen av oss vet helt hvordan dette kommer til å utvikle seg. Ingen vet om vi nå har tatt de tiltakene som er nødvendige for å få bremset smitten, eller om vi må komme med enda skarpere tiltak framover. Det er mye usikkert, men det er også mye flott for øyeblikket. Jeg har lyst til å avslutte med å si at dere som stiller opp for hverandre gjør en kjempejobb. Jeg blir glad når jeg ser historier om folk som stiller opp og sier «jeg kan bidra med å kjøre varer for folk som er syke, eller i karantene», leverer medisin til eldre mennesker, alle de fine kreative tingene som viser at Norge henger godt sammen, at vi stiller opp for hverandre. Selv om noen burde ta smittevernrådene og karantenen litt mer på alvor, så er hovedbildet nå at i Norge så stiller vi opp, og gjør det som skal til for at vi kommer godt igjennom dette. Takk for nå!

Til toppen