Forbrukerrettighetsdirektivet diskutert på rådsmøte

Konkurranseevnerådet drøftet 25. mai prinsippene for harmonisering av forbrukerettigheter. Alle land tok ordet i debatten, og det var ulike synspunktene på valget av harmoniseringsmodell. Geir Bekkevold og Hanne Messel rapporterer.

Drøftingene ble overført via web og kan ses her. Store medlemsland som Tyskland, England, Frankrike og Romania gikk inn for en ’mixed appoach’, mens spesielt nye medlemsland, samt Nederland og Luxembourg gikk inn for totalharmonisering. Som kommende formannskapsland, inntok Belgia en mer nøytral posisjon.

pressekonferansen presiserte det spanske formannskapet ved López Garrido at landene hovedsakelig støttet forslaget om en ’fleksibel’ harmoniseringsmodell. Fra spansk side vil en legge fram et nytt forslag til tekst til kapitler I tom IV til møte i Rådets arbeidsgruppe 24. juni. Han opplyste videre at målsettingen for det belgiske formannskapet er å oppnå politisk enighet under sin periode. Formannskapet konkluderte med at det var et klart flertall for en fleksibel harmoniseringsmodell – basert på ’mixed harmonisering’ og som i praksis vil si en løsning der direktivet vil bli supplert med nasjonale regler.

Når det gjelder ulike regler for salg over disk og online, var de fleste landene imot et slik delt løsning. Les pressemeldingen her.

Valg av harmoniseringsmodell
I denne forbindelse er det nyttig å klargjøre hva som menes med de foreslåtte modellene.
• Etter en ’mixed approach’-modell, vil en legge minimumsharmonisering eller totalharmonisering til grunn. Dersom minimumsharmonisering legges til grunn i en mixed approach vil enkelte regler og/eller kapitler være totalharmoniserte der hvor det er positivt angitt i direktivet, mens medlemslandene kan gå utover de reglene som ikke eksplisitt er totalharmonisert. Legges totalharmonisering til grunn i en mixed approach vil medlemsstatene kunne derogere (fravike) enkelte bestemmelser og/eller kapitler der hvor det er positivt angitt i direktivet. Forskjellen i de to tilnærmingsmåtene vil være at medlemsstatene vil ha størst handlefrihet når minimumsharmonisering legges til grunn for en mixed approach, mens når totalharmonisering legges til grunn vil medlemsstatenes kompetanse sannsynligvis vær uttømmende angitt i direktivet innenfor direktivets virkeområde. Bulgaria er et eksempel på et medlemsland som går inn for mixed approach med utgangspunkt i totalharmonisering.

• Ved totalharmonisering forutsetter dette felles regler på EU-nivå. ’Mixed approach’ vil derfor føre til større handlefrihet for medlemslandene, men behøver i praksis ikke være så stor forskjell mellom en løsning med totalharmonisering, men med mange unntak, og en minimumsløsning med mange felt som totalharmoniseres. Man må derfor være oppmerksom på at når medlemsstatene snakker om mixed approach – kan de legge ulike tilnærmingsmåter til grunn. 

Preferanse for minimumsharmonisering
I EØS EFTA-uttalelsen er det uttrykt en preferanse for minimumsharmonisering, men likevel slik at spørsmålet om harmonisering må vurderes fra sak til sak. Norge har aktivt jobbet for å påvirke prosessen i nettopp en slik retning og vil aktivt følge opp arbeidet. Delegasjonen vil, i samarbeid med deltakere fra Justisdepartementet og Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet følge opp saken i egne møter med Kommisjonen og det belgiske formannskapet 3. juni, samme dag som IMCOs rapportør Schwab vil legge fram et forslag til tekst for kapittel I for direktivet. Drøftingene på IMCO-møtet 3. juni (kl 09.00 – 10.00) kan også følges via Europaparlamentets web-TV.