Åpenhet forebygger hvitvasking

Mer åpenhet om egentlige eiere er avgjørende for å få færre hvitvaskingsskandaler.

Verden er rammet av en ny hvitvaskingsskandale. Trolig en av de største noensinne. Danske Bank, Danmarks største långiver, er anklaget for å ikke ha gjort nok for å stoppe 200 milliarder euro i tvilsomme transaksjoner i en filial i Estland. En granskning har foreløpig funnet frem til 6200 mistenkelige kunder, hvor flere brukte utenlandske skallselskaper registrert i Storbritannia og deres oversjøiske territorier.

Saken er ikke enestående. Hvitvasking skaper stadig nye overskrifter. Og alle husker Panama Papers og Paradise Papers. Gang på gang avdekkes ordninger for å unndra skatt, unnslippe sanksjoner, hvitvaske utbytte fra kriminelle handlinger og skjule potensielle interessekonflikter.

Konsekvensene er omfattende. Organisasjonen One har anslått at utviklingsland taper ett tusen milliarder dollar hvert år som følge av korrupsjon og ulovlig kapitalflyt. Og ifølge FNs prinsipper for ansvarlige investeringer (UN PRI), kan tap som følge av korrupsjon utgjøre over fem prosent av global bnp, eller 2600 tusen milliarder dollar.

Ikke bare unndras store verdier. Det undergraver incentivene til ærlig arbeid og reduserer muligheten til å finansiere skole, helse og andre viktige fellesskapsoppgaver. Det har ikke verden råd til. Det er på tide å handle.

Et effektivt virkemiddel i kampen mot skatteunndragelse og hvitvasking, er å forplikte bedrifter til å offentliggjøre hvem som er deres egentlige eiere. Åpenheten kommer både næringslivet og landene til gode. Å kjenne identiteten til dem som i siste instans eier eller kontrollerer et selskap, bidrar til bedre investeringsklima og gjør det enklere å etablere like konkurransevilkår for alle. Det forebygger korrupsjon og illegale pengestrømmer, og styrker nasjonal ressursmobilisering. For land med betydelige naturressurser kan det utgjøre milliarder av dollar i økte statsinntekter fra ressursutvinning. Inntekter som er helt avgjørende for å kunne gi innbyggerne et bærekraftig velferdssamfunn.

Ifølge Det internasjonale pengefondet (IMF) sliter land med store naturressurser oftere med korrupsjon enn andre. Derfor jobber Eiti (Extractive Industries Transparency Initiative) med å skape åpenhet om pengestrømmer fra utnyttelse av naturressurser. Målet er å sikre en ansvarlig forvaltning som kan komme hele befolkningen til gode. Et av virkemidlene til Eiti er å offentliggjøre pålitelig informasjon om alle skatter og avgifter som er innbetalt til myndighetene fra olje-, gass- og gruveutvinning. Og i 2016 innførte Eiti nye regler for offentliggjøring av reelle rettighetshavere. Innen 2020 må medlemslandene ha innført et åpent eierskapsregister hvor alle som søker om, eller eier, en andel i en olje-, gass- eller gruvelisens står oppført og eventuelle politisk eksponerte personer må være identifisert.

Mer enn 50 Eiti-land har hittil offentliggjort planer for hvordan de skal avsløre hvem som egentlig eier selskapene i sin utvinningssektor. Disse landene skal blant annet bygge opp institusjonelle og juridiske rammeverk, og innføre nye rapporteringsprosesser og åpne registre. Men de vil trenge betydelig rådgivning og politisk støtte for å implementere løsningene.

Heldigvis ser vi at det er endring på gang over hele verden. Fra Irak til Indonesia, Ukraina til Storbritannia. I Storbritannia har PSC-registeret (People with Significant Control), som ble innført i 2016, nå over to milliarder besøk i året. Og stadig flere virksomheter, bedriftsledere og investorer støtter prinsippene om åpenhet og ansvarlighet. I Norge ble det, i juni 2018, lagt frem et lovforslag for Stortinget om å opprette et register over reelle rettighetshavere. Registeret skal være offentlig tilgjengelig.

Men vi må gjøre mer hvis vi skal komme i mål.

Denne uken samles representanter fra myndigheter, selskaper, sivilsamfunn og internasjonale organisasjoner fra hele verden til den internasjonale antikorrupsjonskonferansen i København – ikke langt unna Danske Banks hovedkontor. Det er en god anledning for å gjøre full åpenhet om egentlige eiere til standard praksis, styrke det internasjonale samarbeidet rundt dette, og støtte land som trenger teknisk rådgivning og finansiering for å opprette offentlige registre.

Effektivt lederskap er sentralt for å oppnå positive endringer. Både politikere og næringslivsledere kan spille en viktig rolle for å endre normer, standarder og forventninger rundt åpenhet om egentlige eiere. Ikke bare gjennom utforming av nye regelverk og implementering av selskapspolicy for samfunnsansvar, men også ved å gå foran med et godt eksempel.

Korrupsjon truer fred, velferd og likestilling. Det truer oppnåelsen av verdens 17 bærekraftsmål og 2030-agendaen. Vi trenger flere kollektive tiltak som belønner styringsreformer og samfunnsansvarlige selskaper, for å beskytte den globale økonomien mot de betydelige korrupsjonskostnadene den blir påført i dag.