Historisk arkiv

Nytt utvalg skal se på forenklinger for næringslivet

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Nærings- og fiskeridepartementet

Regjeringen oppnevnte i dag et utvalg som skal se på mulighetene for å forenkle regelverk og rapporteringsplikter for å spare næringslivet tid og penger. Utvalget skal blant annet se på digitaliseringsmuligheter og hva Norge kan lære av andre land.

– Denne regjeringen har gjennom forenklinger spart samfunnet for milliarder av kroner.  Store og viktige forenklinger er allerede gjennomført. Et spørsmål er hvor stort potensialet for forenklinger er i det videre, og på hvilke områder. Nå setter vi ned et utvalg som skal gi regjeringen råd om hvordan forenklingsarbeidet bør tas videre, sier næringsminister Iselin Nybø.

Næringsminister Iselin Nybø

Forenklinger bidrar til økt verdiskaping for både næringsliv og forvaltning. Samtidig er både regelverk og rapportering etablert for å ivareta sentrale samfunnshensyn, og dette er et avgjørende perspektiv å ha med når muligheter for forenkling skal vurderes.

Utvalget skal vurdere det norske regelverksarbeidet, digitaliseringsarbeidet og internasjonale erfaringer som kan være relevante for arbeidet med forenklinger for næringslivet.

Utvalgets sammensetning:

Medlemmer:

  • Styreleder Thomas Falck (leder), Oslo
  • Dekan Gry Agnete Alsos, Bodø
  • Førsteamanuensis Malin Arve, Bergen
  • Pensjonert skattedirektør Svein Ragnar Kristensen, Oslo
  • Seniorrådgiver Jon Håkon Odd, Sogndal
  • Administrerende direktør Berit Rian, Trondheim
  • Lagdommer Ørnulf Røhnebæk, Hamar

Mandat

  1. Foreslå innretning på det videre arbeidet med forenkling og god regulering av næringslivet

Utvalget skal, blant annet på bakgrunn av de erfaringene som er gjort siden 2011, anbefale hvordan forenklingsarbeidet og arbeidet med god regulering av næringslivet bør tas videre. Utvalget skal

  • gjøre rede for begrepene «forenkling for næringslivet» og «god regulering av næringslivet» og gi en statusbeskrivelse for dagens situasjon, herunder eventuelle utfordringer
  • vurdere ulike måter å organisere arbeidet på og ulike mål for arbeidet, og gi en overordnet anbefaling om hvordan forenklingsarbeidet bør tas videre

 

  1. Vurdere potensialet for ytterligere forenklinger for næringslivet

Stortinget anmodet i juni 2021 om at det settes et nytt mål om 11 mrd. kroners reduksjon i næringslivets administrative kostnader for perioden 2021–2025. Store og viktige forenklinger er allerede gjennomført. Et spørsmål er hvor stort potensialet for forenklinger er i det videre, og på hvilke områder. Utvalget skal

  • analysere hvorvidt denne typen tallfestede mål gir uheldige insentiver, nærmere bestemt at måloppnåelsen med regelverket kan bli mindre hvis forenklingsgevinster ensidig knyttes til et tallfestet mål.
  • identifisere regelverk som har spesielt høye etterlevelseskostnader for små og mellomstore bedrifter
  • vurdere hvilke regelverksområder som kan ha størst potensial for forenklinger
  • vurdere Norges resultater på området sammenlignet med andre land, slik resultatene fremkommer i internasjonale undersøkelser og rangeringer
  • gjennomgå de metodene som er utviklet for å beregne kostnadene for næringslivet ved forhåndsutredning av reguleringer og foreslå forbedringer og eventuelt nye måter å organisere beregningsarbeidet i utredningsfasen på
  • foreslå konkrete forenklingstiltak

Utvalget bør vurdere økonomiske og rettslige konsekvenser av foreslåtte tiltak, og konsekvenser for andre samfunnshensyn som ivaretas gjennom reguleringen.

  1. Undersøke hva andre land gjør og vurdere hva Norge kan lære

I forenklingsarbeidet, og i videre forstand det som omtales som smart regulering, kan det hentes impulser fra mange hold. Spesielt OECD har gitt anbefalinger på området. Utvalget skal

  • vurdere anbefalinger fra OECD, og gi en vurdering av i hvilken grad Norge følger anbefalingene
  • vurdere om det er særtrekk ved det norske systemet for regelverksarbeid og lovgivningstradisjon som tilsier en annen tilnærming for en eller flere av anbefalingene
  • vurdere om praksis eller metoder på området som benyttes i andre land, også er egnet i Norge
  • vurdere forenklingsarbeidet i EU og hvilke virkninger dette kan ha for Norge gjennom EØS-avtalen
  • vurdere behovet for en såkalt SMB-test og eventuelt foreslå innhold
  1. Gi råd om forenkling og digitalisering

I digitaliseringsstrategien for offentlig sektor 2019–2025 En digital offentlig sektor legges det vekt på potensialet for verdiskaping og forenkling for næringslivet ved at data deles og gjenbrukes. «Kun-én-gang»-prinsippet dreier seg om at brukerne skal unngå å oppgi informasjon som det offentlige allerede har innhentet. Utvalget kan

  • undersøke i hvor stor grad «kun-én-gang»-prinsippet er realisert for næringslivet og ev. foreslå tiltak for økt gjennomføringsgrad på området og vurdere de økonomiske og rettslige konsekvensene ved slike tiltak
  • vurdere behovet for mer digitaliseringsvennlig regelverk og mer enhetlig språk og begrepsbruk

I de senere årene er det etablert flere bransjevise samarbeidsprosjekter mellom offentlig og privat sektor med sikte på blant annet å effektivisere informasjonsutveksling. Utvalget skal

  • vurdere arbeidet med effektivisering av informasjonsutveksling mellom offentlig og privat sektor, også avveiningen mellom forenklet informasjonsutveksling og personvern
  • vurdere fordeler og ulemper ved å organisere dette arbeidet som samarbeidsprosjekter mellom offentlige etater og private organisasjoner
  • vurdere muligheter og utfordringer som nye teknologier eller prosesser gir for hvordan næringslivet og offentlig sektor samhandler

Utvalget står fritt til å velge sin arbeidsmetode og organisering, men utredningen skal være i tråd med de kravene utredningsinstruksen stiller til utredning av statlige tiltak.