Foreslår ny friskolelov

Regjeringen har i dag fremmet forslaget om ny friskolelov. – Vi åpner for noe mer mangfold og nyskapning i sektoren, samtidig som vi tydeliggjør at offentlige midler skal komme elevene til gode, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Dagens privatskolelov stiller krav om at private skoler må drive på et særskilt grunnlag for å få godkjenning. Dette videreføres i friskoleloven, men i tillegg åpnes det for videregående yrkesfagskoler og profilskoler.

 – Vi ønsker ro og forutsigbarhet i sektoren. Derfor har vi lagt frem et forslag som innebærer moderate endringer sammenliknet med dagens lov. Vi håper den kan få bred støtte på Stortinget slik at loven står seg over tid, sier Røe Isaksen.

Det nye forslaget innebærer også at navnet endres fra privatskoleloven til friskoleloven.

 – Regjeringen vil at elevene skal lære mer. Derfor er vi først og fremst opptatt av den offentlige skolen der de aller fleste elevene går. Samtidig er det viktig å legge til rette for nytenkning og nyskapning i sektoren, og på dette punktet var den gamle privatskoleloven for restriktiv. Ved å legge yrkesfagskoler og profilskoler til i formålsbestemmelsen, vil aktører med nye ideer lettere kunne slippe til, sier kunnskapsministeren.

Hever ikke elevgrensen

Den eneste reelle endringen fra forslaget som har vært på høring, er at regjeringen ikke hever grensen for å få statlig støtte fra 15 til 30 elever.

 –I høringsrunden kom det mange innspill på vårt forslag til å heve elevgrensen, og det er også kommet frem at det er politisk motstand mot en slik endring. For å sikre et bredt flertall for loven på Stortinget har vi derfor bestemt ikke å gå videre med det forslaget, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.

 

De viktigste forslagene i proposisjonen

  • Det skal fortsatt være mulig å opprette skoler basert på grunnlag eller formål slik det er i dag, og i tillegg tilføyes det to nye formål:
  1. Videregående opplæring i yrkesfaglige utdanningsprogram
  2. Særskilt profil (profilskoler). En profilskole må ha spesiell faglig oppmerksomhet innenfor realfag, idrett, språk eller kunst og kultur, eventuelt en alternativ pedagogikk. Profilskolen må tilby noe som er vesentlig annerledes enn hva som er normal praksis i offentlige skoler eller godkjente friskoler. 
  • Godkjenning skal fortsatt gis etter en skjønnsmessig vurdering, og den skal ikke gis hvis det får negative konsekvenser for kommunen eller fylket hvor den nye skolen skal ligge.   
  • Godkjenningsgrunnlaget religiøst endres til livssyn. Det fører ikke til en praktisk endring siden livssyn allerede i dag tolkes inn under begrepet religiøst.
  • Forbudet mot å ta utbytte klargjøres, blant annet ved innføring av nye krav til innsyn og økt dokumentasjonsplikt. Det åpnes også for å innføre en ordning som pålegger skolene å bevise at kjøp av tjenester til driften har skjedd til markedspris. Det skal bidra til at offentlige penger som gis til friskolene skal komme elevene til gode.
  • Innføring av en karantenebestemmelse gir Utdanningsdirektoratet mulighet til å gi skolen eller ansvarlige personer forbud mot å være involvert i friskoledrift i en periode. Karantene kan gis ved alvorlige brudd på friskoleloven eller forskrifter eller forutsetningene for godkjenningen.
  • Toppidrettsgymnas kan godkjennes etter to ulike modeller. Skolene avgjør selv hvilken modell de ønsker godkjenning for, noe som betyr at de kan være godkjent for ulikt timetall og ulikt tilskudd per elev.
  • Det åpnes for at International Baccalaureate-skolerkan godkjennes og få tilskudd for blant annet et ellevte år på grunnskolenivå.

Prop. 84 L (2014-2015)