Forhandlinger med EU om nye EØS-midler

Forhandlinger med EU om nye EØS-midler og markedsadgang for fisk startet i dag. – Vi ser frem til konstruktive forhandlinger for å finne en god løsning, sier statssekretær Ingvild Næss Stub i Utenriksdepartementet.

Forhandlinger med EU om nye EØS-midler startet i Brussel 22. januar. EU-ambassadør Atle Leikvoll (nr. 2 fra høyre) leder forhandlingene fra norsk side. Foto: Lars-Erik Hauge/EU-delegasjoen

Gjennom EØS-midlene gir Norge et betydelig bidrag til sosial og økonomisk utjevning i Europa. Samtidig bidrar disse EØS-midlene til å styrke kontakten og samarbeidet mellom Norge og mottakerlandene i Sentral- og Sør-Europa.

– Bidragene vi gir i dag er omfattende og sjenerøse, og vi er innstilt på å videreføre EØS-midlene. Samtidig må vi ta hensyn til den relativt positive utviklingen i mottakerlandene og vi kan ikke overse at EUs egne bidrag går ned, sier statssekretær Ingvild Næss Stub.

Selv om flere EU-land har vært gjennom vanskelige økonomiske tider under krisen i Europa, har det vært en positiv utvikling i de fleste mottakerlandene de siste årene.  Det er imidlertid fortsatt behov for å redusere sosiale og økonomiske forskjeller i EØS-området.

- Vår vilje til å videreføre finansielle bidrag forutsetter parallelle forhandlinger om markedsadgang for fisk og fiskeprodukter. Dette er svært viktig for Norge. En løsning er derfor betinget av en tilfredsstillende avtale om markedsadgang, understreker statssekretær Stub.

Avtaleperioden for de nåværende ordningene utløper 30. april i år, og formelle forhandlinger mellom EU og EØS/EFTA-landene om nye finansieringsordninger ble innledet i Brussel onsdag 22. januar.

For Norge er det en forutsetning at målsettingene for EØS-midlene og prinsippet for hvilke land som kan motta støtte videreføres.  Det legges opp til å bygge videre på innsatsområdene fra dagens EØS-midler og at det også kan rettes innsats mot spesielle utfordringer i det enkelte land.

En rekke tidsbegrensede tollfrie kvoter for blant annet makrell, sild og reker er framforhandlet i forbindelse med utvidelsene av EU og EØS i 2004, 2007 og 2013. Kvotene er femårige og utløper samtidig med EØS-midlene. Kvotene er viktige for norsk sjømatnæring da de sikrer tollfri adgang for produkter som ellers møter høy toll på EU-markedet.

Norge, Island og Liechtenstein bidrar med om lag 1,8 milliarder euro i perioden 2009 - 2014. Norges andel er omlag 97 prosent.  Støtten går til ulike tiltak i 16 mottakerland innenfor områder som blant annet klima og miljø, forskning og utdanning, sivilt samfunn og anstendig arbeid. EØS-midlene bidrar også til å fremme demokratiske verdier, rettsstat og toleranse i Europa.

Les mer om EØS-midlene på Europaportalen