Forretningsmuligheter i det grønne skiftet

Kjære dere. 

Dere har valgt ordene kraft og fornybar energi som tema for denne konferansen. 

Kraft og fornybar energi er også nøkkelord i arbeidet med å håndtere klimautfordringen. For øyeblikket er dette en av verdens største utfordringer. Men det er også en utfordring som kan gi den bransjen dere jobber i en rekke nye muligheter og markeder. 

Fornybar energi er framtidens løsning. Dere som sitter her i dag representerer en type kunnskap Norge - og verden for øvrig - i økende grad vil etterspørre. 

Rett før jul kom jeg hjem fra klimaforhandlingene i Lima. Sammen med min kollega fra Singapore fikk jeg en lederrolle i å lede konsultasjoner om en ny avtale. I ti timer satt vi i et lite, varmt rom, med grupperinger for alle verdens land. 

På denne måten fikk vi et konsentrat av hva konfliktene i klimaforhandlingene går ut på. Det er stormaktspolitikk. Det er strid mellom utviklingsland og industriland. Det er sterke økonomiske interesser. Og det er frykt for hva framtidens klimaendringer vil føre til. 

Men til syvende og sist er det ett problem alt koker ned til: Atmosfæren er i ferd med å bli mettet av CO2.

Et samlet forskningsmiljø peker på alvorlige konsekvenser dersom gjennomsnittstemperaturen stiger mer enn to grader over før-industrielt nivå. Skal vi unngå dét, må utslippene av klimagasser reduseres med 40-70 prosent innen 2050. Derfor er det er skremmende at utslippene i verden fortsatt vokser.

De rike industrilandene har et historisk ansvar for CO2-utslippene. Nå ser vi også at folkerike stater som Kina, Brasil, Sør-Afrika og India er i ferd med å løfte deler av befolkningen ut av fattigdommen. Ikke noe er bedre enn det. Men det bidrar også til økt etterspørsel etter energi globalt. 

Verden fortsetter forhandlingene fra Lima om en global klimaavtale. Den skal gjelde for alle land fra 2020. Avtalen skal vedtas i Paris mot slutten av året. 

Regjeringen vil om kort tid legge fram en stortingsmelding om Norges nye forpliktelse for årene etter 2020. 

Skal vi lykkes med klimaforhandlingene må vi få mål og virkelighet til å møtes. Først da kan vi nå togradersmålet. Det fundamentale i klimaarbeidet er – hold dere fast – å bytte ut fossil med fornybar. 

Vi må greie dette til overkommelige kostnader. 

Da er vi tilbake til denne konferansens nøkkelord: Kraft og fornybar energi. Vi vet at vi må produsere mer vannkraft, mer vindkraft og mer solkraft. 

Mye tyder på at elektrisiten blir stadig viktigere i energisystemet.  Fornybar elektrisitet blir viktig for å redusere utslipp i alle sektorer. Derfor har Statnett som slagord at Framtiden er elektrisk.  

Vi er i ferd med å se utviklingen av en rekke realistiske alternativer til de fossile teknologiene som dominerer i dag, særlig i energisektoren. 

* På få år har Tyskland bygd 40 000 vindmøller og 1,4 millioner solanlegg.

* Vindkapasiteten i USA er tredoblet siden 2008. Den hadde i 2013 en samlet kapasitet tilsvarende 60 større atomkraftverk. 

* I Kina var 68 prosent av kapasiteten som ble installert i 2013 fornybar. Kina er i dag verdens største produsent av solceller. Bloomberg New Energy Finance forventer at innen 2020 vil mesteparten av ny installert kapasitet i Kina komme fra sol. 

* I sum er nå over 20 prosent av all elektrisitetsproduksjon i verden fornybar. 

* I følge det amerikanske energidepartementet er kostnadene på batteriene som selges i stor skala blitt halvert i løpet av de siste fire årene. Deres mål er å få batterikostnaden videre ned. De tror at elbiler med rekkevidde på 450 kilometer kan bli like billige som standard bensin- og dieselbiler innen 2022. 

USA introduserer ny klimapolitikk og utslippene reduseres. EU holder fast ved en ambisiøs klimapolitikk på tross av den økonomiske krisen. Kina er i ferd med å bli med på laget.

Det er altså store markedsmuligheter under oppseiling. 

I midten av september mottok jeg rapporten ”New Climate Economy”; utarbeidet av verdensledende forskere, næringslivsledere og tidligere topp-politikere. Rapporten knuser myten om at vi må velge mellom økonomisk vekst og klimakutt. Med riktig politikk kan vi få til begge deler. 

Statsministeren understreket i sin nyttårstale at vi også må ruste Norge for framtiden. Mye tyder på at oljeaktiviteten har passert toppen. Nye næringer må bidra mer til å bære velferds-ordningene. Vi må bli bedre på å skape nytt. 

Dette krever at myndighetene legger til rette for forskning, utvikling og ny innovasjon. Denne regjeringen skal legge til rette for at grønne muligheter kan utløses og bli lønnsomme. Stimulering av innovasjon og teknologiutvikling er avgjørende. 

Vi har derfor varslet en økning av fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging med 12,75 milliarder kroner. Målet er at fondet økes til 62,7 milliarder kroner i 2016. 

Vi øker også rammene til Innovasjon Norges miljøteknologiordning med 150 millioner til 330 millioner i årets budsjett. 

Med støtte fra Enova planlegger Hydro et pilotanlegg for mer energieffektiv aluminiumsproduksjon på Karmøy. Hvis dette lar seg realisere, er det nok et eksempel på at norsk industri greier å hevde seg i verdenstoppen ved å ligge i forkant med forskning og utvikling. Når resten av verden følger etter, og innfører de samme miljøstandardene som i Norge, vil store nye markeder åpnes opp for norsk prosessindustri. 

Det er derfor bra for Norge, verden og miljøet at vi greier å bevare en sterk industri i landet. Skal vi få til dette behøver vi et godt samarbeid mellom næringsliv, forsknings- og undervisningssektoren og myndigheter. 

Vi trenger også djerve og innovative bedrifter og investorer som tør å tenke langsiktig og å satse på ny teknologi. 

Det er også viktig at vi i dag sørger for at transportsektoren bidrar til målet om et lavutslippssamfunn. Derfor vil vi i år bruke nær 23 milliarder kroner på kollektivtrafikk og jernbane. 

Derfor videreføres el-bil-fordelene. Plug-in hybridbiler blir rimeligere. Og derfor har vi laget nye statlige planretningslinjer – for første gang på over 20 år – som vil oppfordre til å bygge tettere og mer klimavennlige byer.

Gjennom sin ”energiewende” er Tyskland i gang med en betydelig omlegging av energisystemet. Atomkraft og kullkraft skal fases ut og erstattes av fornybar kraft. Det bygges mye solkraft og vindkraft. 

Men Tyskland og Europa må også ha energi i bakhånd for å dekke etterspørselen når vinden ikke blåser og sola ikke skinner. 

Norge kan være med å tilby denne typen balanse, som et grønt batteri. Vi har halvparten av Europas magasinkapasitet. Vår vannkraft kan lagres over tid. Den kan brukes når det er behov for den. 

Dette gir Norge gode muligheter for verdiskaping.

Vi kan tilby landene på kontinentet et viktig bidrag til å balansere deres fornybare kraftproduksjon. 

Her om dagen leste jeg at nærmere 40 prosent av det danske strømforbruket kom fra vindkraft i 2014. I 2013 utgjorde strømmen fra vindmøller i overkant av 30 prosent. Danmark har mål om å nå 50 prosent innen 2020. 

Med den nye overføringsforbindelsen mellom Norge og Danmark som nettopp ble satt i drift, vil Norges reguleringsmuligheter være avgjørende for at de kan nå dette målet. 

Denne regjeringen besluttet i høst å gi konsesjon til å bygge kraftforbindelser til Tyskland og Storbritannia. Dette vil bli blant de største investeringene i norsk kraftforsyning.  Overføringskapasiteten til utlandet vil øke med om lag 50 prosent. 

Norge har også et betydelig ressurspotensiale for ny fornybar energi. Fortsatt er det mulig å bygge ut ny vannkraftproduksjon, eller å ruste opp den gamle. 

Vi har også et svært høyt potensial for ny vindkraft, både på land og til havs. Både for vindkraft og andre nye teknologier ser vi en lovende teknologiutvikling. 

Regjeringen ønsker å øke mulighetene for grønn verdiskaping i Norge. Vi har nylig gått inn for å styrke egenkapitalen til Statkraft med ti milliarder de neste årene. Dette åpner opp for at Statkraft kan gå videre med en betydelig satsing på vann- og vindkraft, både i Norge og i utlandet. 

Det er bra for klimaet og kan gi god og langsiktig avkastning til staten som eier. Vi har også varslet gunstigere avskrivningsregler for vindkraft. 

Det ligger derfor godt til rette for at Norge kan utnytte de mulighetene som kommer i det grønne skiftet. For det er et skifte på gang. Samtidig vil vi bidra til å gjøre det lettere for Europa å nå ambisiøse klimamål mot 2030 og 2050. 

Under klimaforhandlingene i Lima i desember møtte jeg Miguel Arias Cañete, kommissær for Klima og energi i Europakommisjonen. Han viste til at Norge og EU har mange felles interesser i klima- og energipolitikken. Cañete understreket betydningen av et tett samarbeid. Jeg skal ha et nytt møte med Cañete i neste uke, og vi vil da ta opp igjen dialogen om disse spørsmålene. 

Norge er kjent for å ha et høyt kompetansenivå. Når oljealderen går mot slutten må vi utnytte dette. Vi har et godt virkemiddelapparat som kontinuerlig er under utvikling. Vi kan ikke håndtere klimautfordringen senere. Teknologien og markedene utvikles i dag. 

Norges ambisjoner gir muligheter for norsk industri. Dere, som forvalter bedrifter og kapital, må gripe dagens muligheter som ligger i dagens framvekst av ny klimateknologi. 

Takk for meg.