Forsker på mer beiteressurser til sau
Historisk arkiv
Publisert under: Regjeringen Solberg
Utgiver: Landbruks- og matdepartementet
Nyhet | Dato: 24.06.2016
Jordbruksarealer som ikke driftes og kulturlandskap som gror igjen er et økende problem i Norge. Flere saueprodusenter opplever i dag en begrenset tilgang til vår- og høstbeite, og mange må benytte den gårdsnære innmarka som beite. Nå undersøker forskere om brakklagte jorder kan benyttes som beiteressurs til sau.
Forsker Håvard Steinshamn og hans kollegaer på Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), har stilt seg to spørsmål: Hvordan vil vårbeite påvirke slaktevekten på lammene? Og hvordan påvirke sauebeite planteproduksjonen?
Beiting gir bedre planteproduksjon
Forskerne tok i bruk et areal som hadde stått brakk i tolv år. Det var dominert av sådde beitearter som sannsynligvis var ment for storfebeite, i tillegg til en del typiske ugrasarter. Undersøkelsene viste at planteproduksjonen er bedre der dyra går på beite, i motsetning til der det ikke beites. Den toårige prosjektperioden var imidlertid ikke lang nok til at forskerne kan si noe om beitets påvirkning på plantesammensetningen.
Mer vårbeite gir bedre tilvekst på lammene
For å undersøke hvordan vårbeite påvirker tilveksten av lammene, ble rundt nitti lam med mødre fordelt på tre grupper. Forskerne fant ut at lammene som gikk en måned ekstra på vårbeite hadde bedre tilvekst enn både de som ble sluppet ut på fjellet til normal tid, og de som gikk hele sommeren på innmark. Dårligst tilvekst var det på lammene som gikk på innmarka hele sommeren, sier seniorforsker Håvard Steinshamn i NIBIO.
