Forsker på penere norske poteter i butikken

Forskere ser lovende resultater med bruk av sopp i kampen mot soppsykdommen sølvskurv. Det kan gi penere norske poteter i butikken.

Import av potet har tredoblet seg de siste fem årene, mens salget av norske poteter har stupt med over 30 prosent. Mye av årsaken er forbrukernes endrede krav til potetens utseende og størrelse. Med mål om en markedsandel på 80 prosent norsk potet i 2017, innførte Bama og Gartnerhallen i høst strengere sorteringskrav. Det utløste en rekke protester, blant annet gjennom Facebook-gruppen «Stygge poteter – ja takk». I tillegg forskes det for penere norske poteter gjennom bekjempelse av skadegjørere på potet.

Sopp mot sopp på potet

I tillegg til feil som har fysiske og fysiologiske årsaker, kan bakterier og sopp føre til alt fra totalt råtning til poteter med mindre delikat utseende. Et nordisk forskersamarbeid om biologisk bekjempelse av potetskadegjørere ser nå muligheter for å løse problemene med den svært utbredte sølvskurvsoppen, som angriper poteten etter høsting og gir overflateskader. Bioforsk har testet ut flere biokontrollagenter som skal hindre utvikling av potetsykdommer under lagring, blant annet en sopp som trigger plantens naturlige forsvarsrespons. Etter gode resultater i småskalaforsøk venter nå Bioforsk svar fra det første storskalaforsøket i januar 2015.

Mer delikate norske poteter

Poteter har vært en viktig del av norsk kosthold i 250 år. Rotknollen har de siste årene kanskje fått et ufortjent dårlig rykte. Norske poteter taper i konkurransen mot importpoteter blant annet fordi forbrukeren foretrekker mindre poteter med kortere koketid og enklere tilbereding. Dessuten er skallkvaliteten blitt viktigere. Forbrukeren krever at poteten ser delikat ut – med skallet på.

Bioforsk har snart resultater klare fra et forskningsprosjekt for å øke norske poteters konkurransekraft. Forskerne definerer skallkvaliteten gjennom hvor godt skallet sitter, mengde skurv, farge og blankhet. Målet er at poteten skal se penest mulig ut når den tas opp av jorden om høsten og deretter behandles og lagres slik at den holder seg godt. I fjor startet Bioforsk en serie med feltforsøk med sortene Asterix og Mandel for å finne bedre svar på hvordan utseendet påvirkes av jordkvalitet og klima. I 2013 ble det gjort forsøk ni steder på Østlandet. Resultatene fra fjorårets feltforsøk viste stor variasjon i skallkvalitet innenfor hver jordart. I år gjennomføres forsøk over hele landet. Resultatene fra årets feltforsøk vil være ferdig i mars 2015.

Forbedring nødvendig i hele produksjonskjeden

Flere av skallsykdommene utvikler seg først etter høsting av potetene. Forskerne mener det må forbedringer til i hele produksjonskjeden. Gjennom forbedringer på flere fronter, fra settepotet via vekstskifte og høsteforhold til lagring, kan man redusere problemene.

Gulløye
Poteter har vært en viktig del av norsk kosthold i 250 år. Foto: Matmerk Foto: Foto: Matmerk