Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Forskere skal undersøke konsekvensene av stengte barnehager, skoler, universiteter og høyskoler

Nå skal det forskes på hvordan barn, elever, studenter, lærere og forelesere har blitt påvirket av de store endringene koronapandemien har ført med seg.

– Selv om vi er i en vanskelig situasjon, er det viktig at vi ser om vi kan hente noe positivt ut av den. Allerede nå setter vi i gang med å samle inn og systematisere erfaringer. Vi trenger mer kunnskap om tilbudene til barn og unge under perioden med stengte skoler og barnehager, og nå under gjenåpningen, sier kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby.

På grunn av koronautbruddet stengte Norge alle landets barnehager og skoler 12. mars for de fleste barn og elever. Undervisningslokalene til universitetene og høyskolene ble også stengt.

Lærere og forelesere måtte på svært kort varsel tilby digital fjernundervisning i stedet for klasseromsundervisning, og veldig mange – både lærere og elever – fikk en helt ny hverdag. Det samme gjaldt studenter ved alle landets universiteter og høyskoler.

– De som har studert denne våren har hatt mye mer ansvar for egen læring enn under normale omstendigheter. Vi vil blant annet se på hvilke konsekvenser dette har hatt for læring og gjennomføring, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim.

Skolene og barnehagene har gradvis åpnet igjen, og fra 11.mai var det åpent for alle elever. Universitetene og høyskolene er nå delvis åpnet.

– Vi trenger mer kunnskap om hvordan opplæringen har blitt gjennomført mens skolene var stengt, og hvilken betydning det har hatt for elevenes læring og trivsel. Vi ønsker også mer kunnskap om hvordan dette har påvirket de sårbare barna og elevene. I tillegg er det viktig å vite hvordan det har vært for skolene og barnehagene å åpne igjen, og følge smittevernveilederne, sier Melby.

Flere forskningsprosjekter

Nå skal det derfor settes i gang totalt fire nye forskningsprosjekter som skal se på hvordan koronapandemien har påvirket barnehage, grunnskole, videregående opplæring og høyere utdanning.

Det er Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) som skal undersøke hvordan institusjonene har håndtert koronakrisen i høyere utdanning. Et viktig formål er å lære av de erfaringene man har fått, og se om det er noe universitetene og høyskolene bør ta med seg videre når situasjonen normaliserer seg. 

– Ett av målene er å se om det har oppstått aktiviteter og læringsformer som har gjort utdanningene og forskningen bedre som vi bør ta med oss videre. I tillegg vil vi finne ut hvilke negative konsekvenser situasjonen har hatt for både fremdrift og kvalitet i utdanning og forskning, sier Asheim.

Dette prosjektet skal etter planen være ferdig i februar.

Grundige undersøkelser

De tre andre forskningsprosjektene lyses nå ut av Utdanningsdirektoratet (Udir). De forskningsmiljøene som får prosjektene skal analysere hvordan koronautbruddet har påvirket henholdsvis barnehage, grunnskole og videregående opplæring. Direktoratet har samarbeidet med de relevante partene om utforming av oppdragene og forskningsprosjektene forventes å være klare i desember.

– Mange av elevene som går på yrkesfaglige utdanningsprogrammer har opplæring som krever spesialisert utstyr og lokaler. Dette er vanskelig å få til når elevene er hjemme. Korona-situasjonen har også hindret en del lærlinger å få opplæring i bedrift, og vi må vite mer om hvordan skolene har håndtert dette, sier Melby.

I tillegg har Udir allerede gitt NIFU i oppdrag å gjennomføre en spørreundersøkelse som har gått direkte til skoleeiere, skoleledere og lærere i perioden med stengte skoler. Der er de spurt om deres erfaringer med fjernundervisning, og planlagt publisering av resultatene er 3. juni.

Det skal blant annet undersøkes:

Barnehage

  • Hvordan koronapandemien har blitt håndtert av barnehagemyndighetene, eiere og i den enkelte barnehage
  • Barnas opplevelse av stengingen, deltakelse i beredskapsbarnehager og gjenåpningen. Samt hvordan barnehagetilbudet til barn av foreldre i samfunnskritiske yrker har fungert
  • Gjenåpning av barnehagene; herunder bemanning, åpningstid organisering og ivaretakelse av barn
  • Innføring av smitteveiledere og hvordan barnehager har forholdt seg til denne
  • Samarbeide med foreldre

Grunnskole

  • Hvordan skolene har organisert og tilrettelagt opplæringen og hvordan dette varierer mellom kommuner, skoler og trinn
  • Hvordan elever, lærere, skoleledere og foreldre har opplevd situasjonen mens skolene var stengt og hvilken betydning situasjonen har hatt for elevenes læring og trivsel
  • Hvordan tilbudet har vært for de elevene som har vært på skolen i denne perioden
  • Hvordan skoler og elever opplevd gjenåpning av skoler
  • Hvilken praksis, for eksempel knyttet til mer bruk av digitale verktøy, elever, lærere og andre mener at det vil være viktig å ta med videre etter koronakrisen

Videregående opplæring

  • Tilgang på digitale ressurser og skolens mulighet til å tilrettelegge undervisning av høy kvalitet
  • Utfordringer for programfag i yrkesfaglige utdanningsprogram som krever ulike råvarer, spesialtilpasset utstyr og verksted eller praktiske læringsrom
  • Lærlinger i bedrift​ og gjennomføring av fag-/svenneprøver og tilgang til læreplasser
  • Kontakten mellom lærere og elever og utfordringer rundt struktur i skolehverdagen og psykiske konsekvenser av skolearbeid hjemme
  • Konsekvenser av avlyste eksamener og lærere og elevers opplevelse av grunnlaget for vurdering
  • Konsekvenser for frafall eller bortvalg

Universiteter og høyskoler

  • Hvordan koronapandemien har, og vil få, konsekvenser for studentenes læringsutbytte og fremdrift i studiene. Hvordan de har endret aktiviteter, atferd og tidsbruk
  • Hvordan det vitenskapelige personalets forsknings- og undervisningsarbeid er påvirket i positiv eller negativ retning
  • Se på hva som har blitt gjort av utdanningsinstitusjoner og av vitenskapelig personale og studenter selv for å erstatte ordinær undervisning og initiere nytt, eller opprettholde eksisterende, forskningssamarbeid
  • I den grad det er mulig, se på fagforskjeller. Hvordan krisen har påvirket ulike forsknings- og utdanningstradisjoner, som har varierende behov for lokaler, utstyr og laboratorier
Til toppen