Forskning og romteknologi er nøkler til nordområdene

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Utenriksdepartementet

Av Andreas Høglund, EU-delegasjonen

Interessen for og mulighetene i nordområdene har aldri vært større. Hvordan forskning og innovasjon kan sikre en bærekraftig utvikling og hvilken rolle rombasert virksomhet spiller i denne sammenheng ble diskutert på Norges Hus i Brussel i juni.

Statsråd Vidar Helgesen åpnet konferansen om nordområdene på Norges Hus.
Statsråd Vidar Helgesen åpnet konferansen om nordområdene på Norges Hus. Foto: Julie Johnsen, EU-delegasjonen

Et viktig bakteppe for seminaret var at Europakommisjonen og EUs utenrikstjeneste (EEAS) nå konsulterer om utfordringer og muligheter i nordområdene og etter planen skal legge frem et forslag om EUs videre strategi for Arktis rundt årsskiftet.

Seminaret tok for seg forsknings- og kunnskapsbehov knyttet til nordområdene og ble arrangert av Norges delegasjon til EU i samarbeid med Forskningsrådet, Norsk Romsenter og Nord-Norges Europakontor. Seminaret spente fra transport og økonomisk aktivitet til romteknologi.

Trenger kunnskap om nordområdene

Nordområdene er Norges viktigste utenrikspolitiske interesseområde. Regionen har et stort økonomisk potensiale innenfor blant annet energi, fiskeri og mineraler. Statsråd Vidar Helgesen la i sitt åpningsinnlegg vekt på at nordområdene ikke er et homogent område. Han fremholdt at den norske delen har en økonomisk vekst som er større enn resten av Norge.

–For å møte den økende internasjonale interessen i nordområdene, trenger vi kunnskap. De arktiske statene deler mange av de samme utfordringene, og vi trenger derfor større grad av samarbeid og kunnskapsutveksling. Forskning og innovasjon vil være helt nødvendig for å sikre en bærekraftig og robust utvikling, sa statsråden.

Han understreket betydningen av de bidrag EU gir til nordområdeforskningen.  

Samarbeid på tvers av landegrenser

Norge deltar i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont 2020. Programmet er viktig, blant annet fordi det legger til rette for forskning knyttet til nordområdene. EUs nye arktispolitikk kan forventes å gi føringer for forskning og kunnskapsutvikling om og for nordområdene, både i Horisont 2020 (2014-2020) og muligens i det neste rammeprogrammet fra og med 2021.

Direktør Fridtjof Unander i Norges forskningsråd presenterte rådets forskningsstrategi for nordområdene, med tematiske prioriteringer som energi, miljø og kunnskapsbasert næringsutvikling. Han la særlig vekt på klima og datadeling som områder for samarbeid med EU. Det er behov for en mer koordinert tilnærming, blant annet gjennom Horisont 2020, og nye instrumenter, sa han.   

Direktør Niels Andersen ved Senter for polare aktiviteter ved Danmarks tekniske universitet, var også opptatt av styrket samarbeid gjennom Horisont 2020. Han fortalte om noen av utfordringene knyttet til nordområdene.

–I dag mangler vi infrastruktur som bredbåndsforbindelse, kommunikasjon og muligheten for søk og redningsarbeid. Vi trenger samarbeid på tvers av landegrenser slik som kunnskapsutveksling, sa Andersen.

Direktør Kathrine Angell-Hansen i JPI Oceans understreket at det ikke er rom for begå feil i nordområdene. Politikere, forskere, industri og lokalbefolkning må samarbeide tettere for å unngå at dette skjer.

Torbjørn Eltoft ved Universitetet i Tromsø var opptatt av at vi trenger fremragende forskning og at det er behov for flere møteplasser og samarbeid mellom regionale forskningsnettverk, som Tromsø er et eksempel på.

Kommisjonen, representert med to deltakere, sa blant annet at det er viktig å fremskaffe kunnskap med sikte på å avverge konflikter, for eksempel mellom klima/miljø og økonomiske muligheter.

 

Terje Wahl fra Norsk Romsenter, Thorbjørn Eltoft ved Universitetet i Tromsø, Tanja Zegers fra Europakommisjonen, Niels Andersen fra Danmarks Tekniske Universitet, Kathrine Angell-Hansen fra Forskningsrådet, Atillio Gambardella fra Europakommisjonen, Fridtjof Unander fra Forskningsrådet.
Terje Wahl fra Norsk Romsenter, Thorbjørn Eltoft ved Universitetet i Tromsø, Tanja Zegers fra Europakommisjonen, Niels Andersen fra Danmarks Tekniske Universitet, Kathrine Angell-Hansen fra Forskningsrådet, Atillio Gambardella fra Europakommisjonen, Fridtjof Unander fra Forskningsrådet. Foto: Julie Johnsen, EU-delegasjonen

Satellitter

Romteknologi var et sentralt tema på seminaret, både som redskap for å muliggjøre forskning og utvikling i nordområdene og med henblikk på hvilke muligheter og utfordringer satellittbaserte tjenester og applikasjoner vil ha i årene som kommer.

Bruken av satellitter er et viktig redskap for blant annet for å dokumentere klimaforandringer og for å tilrettelegge for bærekraftig økonomisk aktivitet gjennom sikker navigering og kommunikasjon.

Satellittbaserte tjenester er allerede en viktig bidragsyter for å innhente informasjon og å lære mer om nordområdene. Norge deltar i EUs satellittprogram Galileo, EGNOS og Copernicus.

–Satellitter brukes til kartlegging, å forstå værmønstre, å dokumentere klimaforandringer og hjelpe skipstrafikk med navigering og kommunikasjon, for å nevne noen områder. Norge har et tett samarbeid med EU på området, forklarte avdelingsdirektør Terje Wahl ved Norsk Romsenter.

Wahl fremholdt at EUs romprogram vil bidra positivt til fremtidige aktiviteter i nordområdene. Norge har viktige bidrag å gi, blant annet gjennom bakkestasjoner og gode forskere. Det viktigste utestående området er satellittbasert bredbånd for skipstrafikk i Arktis.

Kommisjonen understreket at spesifikke analyser av behov knyttet til Arktis kan bidra inn mot utviklingen av neste generasjons romsystem i EU. For neste fase av Galileo (2025-2035) starter forberedelsene i Horisont 2020.  

Les mer

Statsråd Helgesens innlegg og paneldeltakernes presentasjoner finner du her.

Les mer om Norges forskningssamarbeid med EU her.

Les mer om norsk satsing på romvirksomhet her.