Forslag om karbon-landbruk i EU

Det franske formannskapet i EU vil utvikle planer for et karbon-landbruk. Jord- og skogbrukere skal få betalt dersom de iverksetter klimatiltak.

EU skal redusere sine klimagassutslipp med 55 prosent i 2030, sammenlignet med 1990. Dette vil medføre betydelige krav til reduksjoner i klimagassutslippene i jordbruket. Samtidig må opptaket av karbon i jord- og skogbruk økes.

Kommisjonen har foreslått at jord- og skogbruket skal regnes som én sektor etter 2030. Fra 2035 skal sektoren samlet sett være klimanøytral. Utvikling av et karbon-landbruk kan bidra til dette.

Karbon-landbruk som virkemiddel

I fjor presenterte Kommisjonen et forslag om bærekraftige karbonsykluser. Her skisseres tiltak som kan iverksettes for å øke karbonopptaket i jord. Forslaget gjennomgår også flaskehalser som kan oppstå, blant annet at bøndene får kostnader mens inntekten er usikker. Dette må løses med relevante virkemidler.

Tiltak for redusert utslipp og økt opptak er et prioritert arbeidsområde for Frankrike i deres formannsskapsperiode i første halvår av 2022. Tematikken ble derfor diskutert på det uformelle landbruksministermøtet i Strasbourg 7. og 8. februar. Frankrike presenterte et dokument -  "Consolidating climate-friendly agricultural and forestry models: carbon farming” (pdf) - om utslipp og opptak av karbon i jordbruket og skogbruket som grunnlag for drøfting.

I dokumentet foreslår Frankrike at det vurderes tiltak som kan redusere utslipp av metan fra husdyr og gjødsling, kombinasjon av jordbruk og skogbruk (agroforestry), bruk av mer gras, fangvekster og jorddekke, redusert erosjon, tilbakeføring av organisk materiale til jord, restaurering av torv og myr, nyplanting av skog og bedre forvaltning av eksisterende skog.

Både Kommisjonen og det franske formannskapet ønsker å etablere ordninger der jord- og skogbrukere får betalt dersom de iverksetter klimatiltak. En betalingsordning via EUs felles landbrukspolitikk, eller via det private markedet, er lettest å forsvare hvis klimaeffekten er godt dokumentert. Kommisjonen vil derfor utvikle forslag til et sertifiseringssystem som skal kunne brukes for å dokumentere endringer i klimagassutslipp eller opptak.

Medlemslandene positive

Medlemslandene var generelt positive til å utvikle et karbon-landbruk. Tyskland mente det var viktig at eksempelvis tiltak for økt karbonlagring i jord resulterer i reell økt lagring og at jordkvaliteten samtidig blir bedre.

Kroatia la vekt på at det må etableres ordninger til betaling av jord- og skogbrukeren fra EUs felles landbrukspolitikk og det private markedet.

Belgia mente at et karbon-landbruk kan gi innovative løsninger der jord- og skogbrukere får betalt for å iverksette klimatiltak. Slovenia var enig i dette, men sa også at en ikke måtte glemme at den primære oppgaven for jordbruket er å produsere mat.  

Inviterte organisasjoner som EUs jordbruksorganisasjon Copa-Cogega, EUs organisasjon for unge bønder (CEJA), organisasjonen for småbønder og arbeidstakere i jordbruket (via Campesina) og den franske jordbruksorganisasjonen (FNSEA) var også positive. De er imidlertid opptatt av at jord- og skogbrukere betales tilstrekkelig for å gjøre den jobben som samfunnet ønsker.

Videre arbeid

Kommisjonen skal etablere en ekspertgruppe knyttet til karbon-landbruk. Tiltak for å redusere utslipp av klimagasser og økt opptak i jord og skog vil bli drøftet på senere landbruksministermøter i 2022. Kommisjonen vil også utarbeide et sertifiseringssystem knyttet til klimagassutslipp og opptak fra jord- og skogbruket i slutten av 2022.