Forslag til domstolstruktur sendes på høring

Norge er i dag delt inn i 60 rettskretser med til sammen 69 rettssteder. Rettskretsen er domstolens geografiske område, rettsstedet er stedet hvor en domstol holder til. Riksrevisjonens undersøkelse av norske domstoler fra 2019 peker på store variasjoner i effektivitet mellom domstolene og manglende fleksibilitet.

– Vi skal ha domstoler som er tilgjengelige for alle som trenger dem, og som kan prøve saker effektivt og fatte riktige beslutninger, uansett hvor man bor, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland.

Anbefaler å videreføre samtlige rettssteder

Domstolkommisjonens hovedanbefaling er å ha færre, men større rettskretser. Den anbefaler også å halvere antall rettssteder, slik at Norge får 22 rettskretser, de fleste med ett rettssted, noen med flere.

Justis- og beredskapsdepartementet anbefaler derimot å opprettholde alle dagens rettssteder, men slå sammen rettskretser.

– Vi anbefaler å videreføre samtlige rettssteder slik at folk fortsatt skal ha nærhet til domstolen, som tross alt bidrar med viktige kompetansearbeidsplasser rundt omkring i hele landet. For å sikre raskere og mer fleksibel behandling av folks saker i domstolene, foreslås det derimot å redusere antallet rettskretser. Det vil ikke ha betydning for folks nærhet til domstolen, sier justis- og beredskapsminister Monica Mæland.

Domstolene vil med departementets forslag få større geografiske områder med flere rettssteder innenfor én krets. Sogn og Fjordane tingrett arbeider i dag etter denne modellen. Erfaringene derfra er gode.

Jordskifterettene

Domstolkommisjonen har i NOU 2019: 17 Domstolstruktur også sett på jordskifterettene. Justis- og beredskapsdepartementets alternative forslag om endring av rettskretsene gjelder i utgangspunktet tingrettene.

Høringsfristen er 2. mai 2020.

Høring om domstolstruktur

NOU 2019: 17 Domstolstruktur

Overlevering av domstolskommisjonens første delutredning