Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Første spadestikk for nytt livsvitenskapsbygg

Statsminister Erna Solbergs tale på første spadestikk for nytt livsvitenskapsbygg ved Universitetet i Oslo, 8. februar 2019.

Statsminister Erna Solberg på vei ut fra gravemaskinen etter å ha tatt første spadestikk for nytt livsvitenskapsbygg ved Universitetet i Oslo.
Statsminister Erna Solberg på vei ut fra gravemaskinen etter å ha tatt første spadestikk for nytt livsvitenskapsbygg ved Universitetet i Oslo. Foto: Marita I. Wangberg/Statsministerens kontor

Kjære alle sammen

Det er en stor glede for meg å få være med å sette første spadestikk her på livsvitenskap-tomten.

Dette var ett av to prioriterte byggeprosjekter i den første langtidsplanen for forskning og høyere utdanning.

Vi fikk på plass oppstartsbevilgningen i fjor og setter spaden i jorda nå. Dermed innfrir vi et viktig tiltak for å nå målene i forskningspolitikken. Det gir en god følelse.

Noen utfordringer har det vært underveis.

For eksempel måtte Statsbygg finne en god løsning på all kvikkleiren som finnes på tomten her. Og fra regjeringens side måtte vi selvsagt finne pengene.

For dette er en storstilt satsing: Bygget har en samlet kostnadsramme på 5,7 milliarder kroner. I tillegg kommer 1,1 milliarder til inventar og vitenskapelig utstyr av toppklasse. Til sammen innebærer det en investering på vel 6,8 milliarder kroner i kunnskap, forskning og innovasjon.

Dette er ikke et hvilket som helst statlig byggeprosjekt. Nei, dette blir det største pågående byggeprosjektet for Statsbygg. Og det blir Norges største universitetsbygg når det står ferdig.

Det blir også et klimavennlig bygg, der vi har høye miljøambisjoner. Målet er at Livsvitenskapsbygget skal ha kun halvparten så stort klimagassutslipp som et standardbygg av samme størrelse.

De skal også utnytte overskuddsenergi fra nabobygget, og i tillegg produsere lokal, grønn elektrisitet fra solcelleparken på taket.

Det er selvsagt gode grunner til at denne nasjonale satsingen er lagt til Universitetet i Oslo. For UiO har allerede fremragende forskningsmiljøer innen livsvitenskap.

Hver dag jobber miljøene her med forskning som bidrar til at vi får bedre behandling av kreftsykdommer, nevrologiske lidelser, demens og immunsykdommer – for bare å nevne noen eksempler.

Det er folkene inni byggene som er det aller viktigste – men nå får de enda bedre forhold for å drive med forskning og samarbeid, som gir innovasjon og fremskritt.

Dette skal bli et bygg som skal fremme omstilling og vekst. Det skal bidra til å utvikle et ledende tverrfaglig fagmiljø for forskning, utdanning og innovasjon i livsvitenskap. Og det skal sikre Norge internasjonal konkurransekraft på dette feltet.

Vi vet at det ofte er i skjæringspunktet mellom fagdisiplinene at ny kunnskap og innovasjon oppstår. Derfor skal livsvitenskapbygget legge til rette for forskning og utdanning på tvers av fag. Og til et bredt samarbeid med bioteknologiselskaper og helseforetak.

Når det nye bygget står ferdig, skrus satsingen på livsvitenskap opp flere hakk.

Nybygget vil bli et nav for livsvitenskapsforskning både her på Østlandet, nasjonalt og for internasjonalt forskningssamarbeid. Det vil huse det beste og mest moderne utstyret som kreves for å drive forskning i verdensklasse.

Og det vil bidra til at vi får nye løsninger på store utfordringer innen helse og bærekraft.

Målet er at det å jobbe og studere i livsvitenskapsbygget skal bli attraktivt for de aller beste forskerne, studentene og virksomhetene

Det er fortsatt lang vei frem. Men i dag setter vi spaden i jorda. Vi er i gang.

Til toppen