Historisk arkiv

Vi styrker egen forsvarsevne

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Forsvarsdepartementet

Aftenposten skriver i sin leder 6. mai at Norge må utvikle egen forsvarsevne, og ikke ha bistand fra USA som en sovepute. Det er jeg helt enig i.

Denne regjeringen har siden 2013 styrket forsvarsbudsjettet med 30 prosent og snudd utviklingen i Forsvaret. God beredskap betyr i praksis at det går kortest mulig tid fra en situasjon oppstår til riktig avdeling er utrustet og klar til innsats. Siden 2017 har Forsvaret forkortet klartidene for en rekke avdelinger, og det arbeidet fortsatte i 2020. For eksempel har Brigade Nord redusert sin klartid med ca. to tredjedeler i perioden, det samme gjelder for fregatter og ubåter.

Forsvaret har et høyere aktivitetsnivå enn på mange år. Samtidig fortsetter vi arbeidet med å fase inn nye kapasiteter som bedrer den operative evnen for eksempel kampfly og artilleri. Vi investerer i nye kapasiteter, som ubåter og P8-overvåkingsfly.

Vi må samtidig ha i mente at det ikke er meningen at det norske Forsvaret skal forsvare Norge alene. Det valget tok vi da vi gikk inn i NATO i 1949. Forsvaret av Norge skjer langs tre hovedlinjer: Den nasjonale forsvarsevnen, det kollektive forsvaret i NATO og bilateral støtte og forsterkninger fra nære allierte som USA.

I forbindelse med den nye forsvarssamarbeidsavtalen med USA registrerer jeg at det er noen misforståelser om hva avtalen innebærer. For det første er det norsk straffelov som gjelder i Norge. Amerikanske soldater som er på norsk jord skal følge norsk lov. For det andre vil det være norsk politi som etterforsker saker, også når det er amerikansk personell involvert. For det tredje betyr det ikke at amerikanerne slipper staff, men at det er USA som gjør dette. Det er ikke noe nytt. Vi har hatt denne ordningen for tjenestehandlinger med USA siden 1951. Det nye er at USA også får straffeforfølge handlinger på fritiden. For alvorlige lovbrudd begått utenfor tjeneste vil amerikansk personell kunne bli straffeforfulgt i Norge.

Et viktig nytt grep i avtalen er at den åpner for opprettelse av omforente områder. Dette er en forutsetning for amerikanske infrastrukturinvesteringer som skal kunne gjøre det lettere for USA å komme oss til unnsetning i en krise eller krigssituasjon. Det er viktig for vår sikkerhet.

Områdene er norsk territorium og investeringene der vil være norsk eiendom og med felles bruksrett for norske, amerikanske og andre styrker. Kun etter særskilt avtale kan amerikanerne ha eksklusiv bruk av deler av omforente områder, det Aftenposten kaller teiger. Dette er vanlig praksis og er tilsvarende ordning som norske styrker har i utlandet blant annet for å beskytte egen kryptoteknologi.

Regjeringen mener den nye avtalen vil styrke forsvaret av Norge. Avtalen skal vedtas av Stortinget før den kan tre i kraft. Det er viktig for å sikre en god demokratisk forankring.