Historisk arkiv

Tale: Forsvarsministeren presenterer den nye langtidsplanen for Forsvaret

Historisk arkiv

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Forsvarsdepartementet

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen presenterte, sammen med statsminister Erna Solberg, den nye langtidsplanen for forsvarssektoren på fredag 17. april 2020.

*Sjekkes mot fremføring*

 

Takk skal du ha, statsminister.

Da du overtok regjeringskontorene i 2013, reetablerte vi en politisk vilje til beredskap.

Beredskap og krisehåndtering handler om å disponere samfunnets samlede ressurser på rett sted til rett tid.

Totalforsvarskonseptet vårt har som mål at ressursene skal gi ønsket effekt, virke der det er behov og gi oss nødvendig utholdenhet i krisetider.

Et mer uklart skille mellom statssikkerhet og samfunnssikkerhet gjør det enda mer sentralt å se disse i sammenheng.

Vi har derfor hatt som ambisjon å legge arbeidet med langtidsplanen tett opp til vårt arbeid med samfunnssikkerhetsmeldingen.

Det er vilje til beredskap.

*

Forsvarets viktigste oppgave er å forsvare landet. Det skal vi gjøre ved å

sikre vår selvstendighet, suverenitet og politiske handlefrihet.

Et oppdrag som er særlig viktig i krisetider.

Men Forsvaret skal også, som nå, kunne støtte hele samfunnet når det er nødvendig.

Derfor vil regjeringen fortsette arbeidet med å bygge et forsvar med styrket forsvarsevne og høyere beredskap, rigget for å ta imot alliert støtte og med kapasiteter som setter oss i stand til å delta internasjonalt sammen med våre allierte.

I dag legger regjeringen frem den nye langtidsplanen for Forsvaret.

Vi skal bruke 16,5 milliarder kroner mer på forsvar i 2028 enn i dag, med en gradvis økning av forsvarsbudsjettet.

Med gjeldende prognoser ville vi nådd NATOs toprosentmål i 2028, men det er som kjent betydelig usikkerhet knyttet til BNP-andeler.

I dagens situasjon risikerer vi dessverre å nå målet smertelig raskt.

*

Prosentmål av BNP er altså et godt mål for å få allierte til å bruke mer på forsvar, men et særdeles usikkert mål å styre etter for å bygge forsvarskraft.

Det viktige er vår beredskap og forsvarsevne.

Det er det som må ligge til grunn når vi planlegger styrking av Forsvaret.

*

Som statsministeren var inne på, har vi sett endringer i vårt sikkerhetspolitiske landskap. Norge og allierte står overfor et mer alvorlig trusselbilde enn ved utarbeidelsen av forrige langtidsplan.

Trender som stormaktrivalisering, nasjonalisme og proteksjonisme utfordrer internasjonalt samarbeid på en måte som gir økt usikkerhet. Vi må ta høyde for at den negative utviklingen vil fortsette, også i våre nærområder.

Vår sårbarhet har økt, innenfor både stats og samfunnssikkerheten.

*

Det betyr at vi må ha et sterkt nasjonalt forsvar for å møte utfordringene sammen med NATO og våre allierte.

Det betyr også at det blir viktigere og mer krevende å ivareta balansen mellom avskrekking og beroligelse.

*

I denne langtidsplanen har Regjeringen lagt vekt på å oppdatere det overordnede konseptet for forsvaret av Norge. Det er summen av vår forsvarsevne, NATOs kollektive forsvar og troverdige planer for tidlig støtte fra allierte som virker avskrekkende.

Det er altså summen av vår og våre alliertes forsvarsevne som forhindrer angrep på vår suverenitet, territorielle integritet, vårt demokratiske styresett og politiske handlefrihet.

*

NATO er hjørnesteinen i norsk sikkerhetspolitikk.

Norge skal fortsette arbeidet med å styrke det politiske samholdet i NATO og viljen til å bistå hverandre i krise eller konflikt.

Det er viktig at Norge tar sin del av byrden og bidrar regelmessig til NATO.

*

Regjeringen vil styrke Hæren med flere soldater og øke kampkraften.

For å øke den militære tilstedeværelsen i nord, og Hærens samlede kampkraft, vil regjeringen videreutvikle Brigade nord til en mekanisert brigade med fire bataljoner. 

Vi vil også fortsette styrkingen av Finnmark landforsvar.

Vi anskaffer nye stridsvogner fra 2025 og vil fremskynde anskaffelse av langtrekkende presisjonsvåpen.

Sammen med innføringen av nytt artilleri vil dette tilføre Hæren betydelig økt ildkraft.

*

Vi etablerer et kompani som en fellesressurs under Hæren som skal gi større evne til beskyttelse mot kjemiske, biologiske, radiologiske og nukleære stridsmidler.

*

Våre nordligste havområder har fått større strategisk betydning.

Det stiller økte krav til Forsvarets evne til situasjonsforståelse og myndighetsutøvelse.

Flere av dagens overflatekampfartøy når slutten av sin levetid mot 2030.

Regjeringen vil derfor oppgradere fartøyer slik at levetiden forlenges.

Vi vil også styrke bemanningen.

*

Norge får nye ubåter mot slutten av 2020-tallet og på begynnelsen av 2030-tallet.

Derfor vil vi forlenge levetiden til dagens ubåter.

Sjøforsvarets fire fregatter skal midtlivsoppgraderes for å opprettholde deres operative evne.

Minerydderne levetidsforlenges slik at vi har god operativ evne frem til ny kapasitet med ubemannende og autonome systemer er på plass.

*

Vi innfaser også tre nye kystvaktfartøy i kommende periode og Kystvakten videreføres med 15 fartøy.

*

Den operative evnen som gikk tapt med forliset av KNM Helge Ingstad skal erstattes når vi etablerer en ny fartøystruktur.

Det er i dag ikke mulig å anskaffe en ny fregatt lik dem vi har.

Å drifte to ulike fregattklasser samtidig er svært ressurskrevende.

Vi skal også erstatte andre fartøyer som etter hvert skal fases ut.

Derfor vil ny fartøystruktur for Sjøforsvaret fra 2030 besluttes i perioden frem mot 2024.

*

For å opprettholde den operative evnen som KNM Helge Ingstad representerte, vil regjeringen blant annet gjenskaffe tapte våpen- og reservedelsbeholdninger.

Et annet viktig tiltak har vært å styrke bemanningen på de resterende overflatefartøyene i Marinen og vi har bestemt oss for å videreføre korvettene av Skjold-klassen frem mot 2030.

*

I den kommende fireårsperioden fortsetter innfasingen av de nye F-35 kampflyene.

Dagens flåte med P-3 Orion skal erstattes av P-8 Poseidon.

Regjeringen vil også styrke Luftforsvarets evne til beskyttelse.

Kryssermissiler utgjør i dag den mest krevende lufttrusselen for Norge.

På kort sikt vil regjeringen derfor oppgradere luftvernsystemet NASAMS, i tillegg investeres det i et komplementært kortrekkende missil og forsterkede passive forsvarstiltak.

På lengre sikt planlegger regjeringen å innføre langtrekkende luftvernsystemer for å møte denne trusselen.

*

Den siste tiden har vi sett Heimevernet i aktivitet en rekke steder.

De gjør en viktig jobb i å støtte sivilsamfunnet i den pågående krisen, samtidig som de ivaretar beredskapen.

Det skal vi legge til rette for at kan fortsette.

Regjeringen vil fortsette moderniseringen og tilførselen av materiell til Heimevernet.

*

Heimevernets struktur videreføres slik den er i dag, med 11 heimevernsdistrikter.

De regulære styrkene vil fortsatt ha 37.000 soldater, og innsatsstyrkene vil bestå av inntil 3.000 soldater.

Innsatsstyrken skal videreutvikles for å få økt reaksjonsevne, mobilitet og fleksibilitet.

*

Forsvarets spesialstyrker bidrar kontinuerlig i internasjonale operasjoner, samtidig som de ivaretar stående beredskap i Norge.

Spesialstyrkene foreslås styrket med økt bemanning i tillegg til at vi vil opprette en ny innsatsskvadron.

Det vil styrke evnen til å løse oppdrag både nasjonalt og internasjonalt.

*

Regjeringen vil også styrke spesialstyrkenes helikopterkapasitet.

Derfor planlegger vi å starte arbeidet med å erstatte Bell-412 helikoptrene med en ny kapasitet som er bedre tilpasset spesialstyrkene fra 2024.

*

Forsvarets basestruktur skal fortsatt moderniseres og effektiviseres.

Regjeringen legger ikke opp til å foreslå vesentlige endringer i antall eller lokasjoner.

Sektorens øvrige etater skal videreutvikles for å bedre understøtte Forsvaret. 

*

Regjeringen vil øke bemanningen i Forsvaret med omlag 550 årsverk frem mot 2024 og 2200 årsverk i 2028.

For vernepliktige er tallene 700 i 2024 og 3000 i 2028.

Forsvarsevne utvikles og leveres av mennesker.

Forsvaret kjennetegnes av dedikerte mennesker som hver dag gjør sitt ytterste for å løse oppdrag.

Vi trenger flere som dem.

Først og fremst for å få mer effekt ut av de våpensystemene vi allerede har investert i.

Men også for å utvikle et forsvar med økt reaksjonsevne og utholdenhet.

*

Ny teknologi kan føre til store endringer i gjennomføringen av militære operasjoner.

Forsvaret og våre fremtidige kompetansebehov vil påvirkes av ny teknologi.

Derfor må vi se hvordan vi kan sikre at Forsvaret får den kompetansen de trenger i årene fremover.

*

Regjeringen har gjennomført en rekke omfattende reformer innenfor personell- og kompetanseområdet, blant annet militærordningen, utdanningsreformen og videreutviklingen av allmenn verneplikt og førstegangstjenesten. Disse reformene ligger til grunn for den videre utviklingen av personell og kompetanseområdet.

Flere dyktige sivile og militære kolleger er et viktig premiss for et styrket forsvar.

Vi må også se hvordan vi kan videreutvikle og utnytte mulighetene som ligger i verneplikten, reservistordningen og samarbeidet med det sivile samfunnet og sivile utdanningsinstitusjoner. Det er også viktig at den militære utdanningen akkrediteres og anerkjennes sivilt. For å øke tilgjengeligheten på den operative strukturen vil vi ta den militære grunnutdanningen ut av de operative avdelingene.

*

Jeg har vært opptatt av å ha en bred og åpen debatt om hvordan vi skal utvikle Forsvaret videre.

Derfor har jeg reist landet rundt for å få innspill.

Fra nord og sør, næringslivet og akademia.

Regjeringen ba tidlig om et forskningsbasert innspill fra Forsvarets forskningsinstitutt.

Vi satte også ned Svendsen-utvalget, som har gitt råd om tiltak for å øke kompetansemangfoldet i forsvarssektoren.

*

I arbeidet med langtidsplanen har vi sett på statssikkerhet og samfunnssikkerhet i sammenheng.

Derfor har arbeidet med langtidsplanen vært tett koordinert med den kommende stortingsmeldingen om samfunnssikkerhet.

Det mest sentrale innspillet til ny langtidsplan er imidlertid forsvarsjefens fagmilitære råd. 

Regjeringen har innrettet forsvarsstrukturen i langtidsplanen langs linjene i forrige langtidsplan og i tråd med prioriteringene i det fagmilitære rådet.

Men det er forskjeller mellom det regjeringen anbefaler og Forsvarssjefens anbefaling.

Med denne planen gir regjeringen en detaljert beskrivelse av utviklingen mot 2028, og gir i tillegg føringer og peker retning for utviklingen i enda lengre perspektiv.

*

Regjeringens forslag til langtidsplan for forsvarssektoren vil øke Forsvarets beredskap, reaksjonsevne og utholdenhet.

Vi startet et langsiktig arbeid i den forrige langtidsplanen.

Forsvaret styrkes i nord, Luftforsvaret flyr nye kampfly, Hæren har mottatt nytt artilleriskyts og beslutningene om at Norge skal ha nye maritime patruljefly og ubåter er tatt.

Vi har bedret vedlikehold, og fått på plass flere reservedeler og beredskapsbeholdninger.

Etableringen av nye avdelinger fortsetter.

Klartidene er skjerpet og aktiviteten i Forsvaret har økt betydelig.

*

De viser seg at de grepene vi tok har vært riktige.

Nå bygger vi forsvarsstrukturen videre, ved å tilføre nye kapasiteter og oppgradere de kapasitetene vi har.

De viktigste grepene er at vi styrker Forsvaret til et nivå 16,5 milliarder over dagens, samtidig som vi fortsetter effektiviseringsarbeidet.

Vi skal øke bemanningen, videreutvikle den militære utdanningen og styrke kompetansesamarbeidet med sivil sektor.

*

Forsvarsstrukturen skal videreutvikles.

Vi styrker Brigade Nord med en bataljon og økt ildkraft, og anskaffer nye stridsvogner.

Oppbyggingen av Finnmark landforsvar fortsetter.

Forsvarets spesialstyrker får nye helikoptre.

Og vi fortsetter moderniseringen av Heimevernet.

Regjeringen oppgraderer flere av dagens fartøy og vil starte planleggingen av en ny fartøystruktur for Sjøforsvaret.

*

Slik skal vi møte endringene i det sikkerhetspolitiske landskapet, og fortsette arbeidet med å styrke Forsvaret.

Regjeringen og Stortinget har en lang tradisjon for å finne sammen i forsvarsforlik.

Slik har de lange linjene i forsvarspolitikken gitt Norge et godt forsvar, og gjort oss til en troverdig alliert.

Skal vi legge oss i selen for å få til et godt forsvarsforlik også denne gangen.