Forsvarsministerens åpningstale ved FSis leverandørseminar/messe, 9. september

Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide holdt denne åpningstalen ved FSis messe 9. september 2015. FSi er Forsvars- og sikkerhetsindustriens forening, som er en uavhengig og selvstendig interesseorganisasjon for industri-, leverandør-, og kompetansevirksomheter som har forretningsmessige interesser knyttet til leveranser av produkter, varer og tjenester mot markeder innenfor forsvar-, sikkerhet og beredskap nasjonalt og internasjonalt.

*Sjekkes mot fremføring*

 

Kjære industri, kjære samarbeidspartnere og kjære forsvarsvenner.

Takk for invitasjonen hit i dag og takk for sist til mange av dere.  En spesiell hilsen til Harald Dahl i CHSnor på Moelv som jeg besøkte i går ettermiddag - en liten bedrift med svært viktig kompetanse med en rolle i oppgraderingen av CV-90.

For en uke siden var flere av oss i Polen og deltok på MSOP forsvarsindustrimessen i Kielce, en av Europas viktigste møteplasser for forsvarsindustrien. Norge var leder-nasjon for Europas tredje største forsvars- og industrimesse, og hadde for første gang en nasjonal plattform. Jeg er stolt og imponert over hva forsvarsektoren og industrien hadde fått til sammen. Så la meg derfor benytte denne anledningen til å takke alle dere som bidro til messen og brukte den viktige anledningen til å fremme norsk forsvarsindustri.   

Etter å ha vandret mellom en stor mengde ulike våpensystemer, et veldig varmt sted midt i Polen, kan veien synes lang til Setermoen.  Men egentlig er den ikke det.  For i Polen kunne jeg snik-titte på «Eivind», den nye CV90 kampvognen.

Få var så heldige som meg som dagen etter fikk reise opp til Setermoen for å markere utrullingen av de tre første nye CV90ene til Hæren. Dette er den største investeringen i Hæren på mange tiår. Ikke bare er de nye kampvognene et synlig bevis på at det satses på Forsvaret. Det er også et veldig godt eksempel på et vellykket samarbeid mellom industri, operative brukere i Forsvaret og myndigheter.

Og la meg spesielt nevne den nye våpenplattformen de nye CV90ene er utrustet med.   Remote Weapon Station, eller RWS, gir skytterne en helt annen og bedre beskyttelse. Denne våpenstasjonen er produsert av Kongsberg og er for første gang fullintegrert i en svenskprodusert kampvogn. I alt et veldig godt eksempel på norsk-svensk samarbeid. Og det er en vogn jeg tror også ble lagt godt merke til i Polen, ikke bare fordi den utgjorde det definitive midtpunktet på den norske paviljongen – det var umulig å ikke se «Eivind» der han sto, nymalt og med nye gummisåler.

Det er ikke lenge til neste begivenhet. Om et par uker reiser jeg og flere av dere over dammen til Fort Worth, Texas, for å markere utrullingen av det første norske kampflyet. Og for dere som ikke skal dit, så vil det bli lagt opp til en direktesending av denne seremonien her i Fanehallen som vil gjøre det mulig for publikum i Norge å følge dette i sanntid.

Jeg tror vi kan være enige om at september måned er helt spesiell. Og blant dette er den årlige FSi leverandørmessen, et treffpunkt og et utstillingsvindu som bare synes å vokse i omfang og størrelse.

En messe som dette har flere formål. Under ett og samme tak kan mangfoldet av små og store bedrifter innenfor norsk forsvars- og sikkerhetsindustri sammen med forsvarssektoren og andre samarbeidspartnere møtes. Det åpner for nye og innovative samarbeidsløsninger – både ute og hjemme.

Engasjement, samarbeid og langsiktighet er tre stikkord for en konkurransedyktig norsk forsvarsindustri.  Vi vil fortsette å engasjere oss tidlig i planlagte materiellinvesteringer og anskaffelsesprogram. Vi vil at potensialet for samarbeid blir utnyttet når det er til felles nytte. Det er viktig for en liten nasjon og for en relativt liten, men høykompetent industri som vil «spise kirsebær» med de virkelig store.

Vi trenger langsiktighet i investeringer, i relasjoner og i perspektiv. Vi må se lenger enn to kvartaler frem i tid. Oljeindustrien er en av få andre industrier som opererer med samme grad av langsiktighet. For noen kan messen i Polen være begynnelsen på noe som først om 10-15 år vil vise seg å vinne markedsandeler.

Fra en investeringsbeslutning fattes til nytt materiell er faset inn, blir nye løsninger og kontrakter tegnet. Kampflyene er et godt eksempel. Beslutningen om anskaffelse ble tatt i 2011, men de vil ikke være fullt operative før i 2025. I denne perioden blir fortsatt norske kontrakter tegnet. Frem til i dag har norsk industri undertegnet F-35-kontrakter verdt 2,8 milliarder kroner. Bare siden nyttår har den samlede verdien av F-35-kontrakter med norsk industri økt med cirka 20 %, og ennå er det svært mye å utrette.

Ubåtene er et annet eksempel. Når vi skal gjøre prioriteringer rundt en eventuell anskaffelse av nye ubåter, så er dette militære kapasiteter som skal bidra til å garantere vår sikkerhet fra 2025 til 2060. Også her vil det bli muligheter for norsk forsvarsindustri.

Ved siden av disse store og tunge investeringene, finner vi en underskog av mindre prosjekter som går sin gang. Også disse er viktige og nødvendige for Forsvaret. Sammen minner dette oss om hvor viktig det er at vi evner å kunne kombinere noen lange og tunge investeringer, med noen mindre prosjekter.

Forsvarssektorens materiellinvesteringsportefølje er omfattende og kompleks. Regjeringen jobber hele tiden med å forbedre metoder og prosesser for investeringsprosjekter. Grundig planlegging, tydelige mål og realistiske rammer er premisser for vellykket gjennomføring av prosjekter. Her er vi helt avhengige av at industrien hjelper oss med å komme i mål med de riktige prosjektene, til rett tid og med en effektiv bruk av fellesskapets midler. Langt på vei har vi i Norge funnet en god samarbeidsstrategi som virker.

Litt senere i høst legger vi frem en ny og oppdatert politikk for selve rammeverket rundt samarbeidet mellom myndigheter og norsk forsvarsindustri. Vårt hovedmål med en ny stortingsmelding er å presentere en forsvarsindustriell strategi som bidrar til å trygge nasjonale sikkerhetsinteresser og til å opprettholde og videreutvikle en internasjonalt konkurransedyktig norsk forsvarsindustri, selvfølgelig tuftet på Forsvarets behov. Så må også vi i forsvarssektoren gjøre det vi kan for å bidra til nødvendig forutsigbarhet.

Regjeringen legger opp til at tiltak og bærende elementer som har vist seg som vellykkede i gjeldende stortingsmelding i stort videreføres. Samtidig er regjeringens mål å realisere forbedringspotensialet – der det er mulig.

Vi ønsker at denne meldingen skal utvikle viktige områder, eksempelvis på tidlig samarbeid og informasjonsflyt. Et annet sentralt område er internasjonalt materiellsamarbeid som i økende grad vil prege hvordan vi utvikler, anskaffer og drifter nytt materiell.

Denne høsten er også spennende fordi vi skal i gang med å utarbeide en ny langtidsplan for Forsvaret. Om snaue tre uker mottar jeg forsvarssjefens fagmilitære råd. Det rådet ser jeg frem til å få.

Fra før har vi mottatt interessante innspill om potensialet for økt effektivisering fra konsulentselskapet McKinsey. Vi har fått en svært god og tankevekkende analyse fra Ekspertgruppen for forsvaret av Norge under ledelse av professor Rolf Tamnes. Vi vil i løpet av høsten også motta en anbefaling om hvordan verneplikten bør videreføres. Og i morgen legger NSM frem et Sikkerhetsfaglig råd. Alle disse elementene går inn i den nye langtidsplanen som legges frem for Stortinget våren 2016.

Jo Benkow pleide å si at «det enkleste og det makeligste for enhver regjering ville være å la alt fortsette som før». Det er ikke et alternativ her. Vi skal gjennom noen svært krevende og nødvendige prosesser, men også veldig spennende prosesser fordi det gir oss anledning til å utforme et nytt og bærekraftig forsvar for fremtiden.

Over flere år har forsvarssektorens økonomiske handlingsrom blitt svekket. I følge kostnadsprognoser vil Forsvaret ha en betydelig underdekning dersom vi viderefører dagens budsjettnivå uten å gjøre endringer i strukturen.    

Vi har på mange måter altså fått bekreftet antakelsene vi hadde fra før, nemlig at det er en svært utfordrende situasjon i Forsvaret som har vart i mange år. Poenget er at den synliggjøres tydeligere fordi vi bruker Forsvaret mer som sikkerhetspolitisk verktøy. Og fordi både forsvarsjefen og jeg har valgt å snakke åpent om utfordringene. Da kan det av og til virke som utfordringene er nye. Det er de altså ikke. Derfor har vi tatt til orde for en kursendring.

Det er både operative og økonomiske hensyn som gjør det nødvendig. En ting er at hvis vi skal fortsette med den forsvarsstrukturen vi har i dag, vil ikke det være bærekraftig økonomisk. Det er det ikke i dag og det kommer heller ikke til å være det i fremtiden.

Men det er også behov for reform av operative hensyn. Mitt poeng er at det holder ikke bare å tilføre mer penger til det vi allerede har. Vi må også gjøre endringer i det vi har for å tilpasse det til dagens og fremtidens utfordringsbilde. Bruk av ny teknologi er et eget punkt i oppdragsskrivet FSJ fikk.

Vi har en særegen kostnadsvekst i forsvarssektoren som gjør at ting bare blir dyrere og dyrere å drifte. Vi vet at de nye F-35 vil koste omtrent 400 millioner kroner mer å fly hvert år enn dagens F-16. Slik er det. Det er altså noen tyngdelover som alltid må legges til grunn når vi planlegger.  

Også når vi handler så gjør vi det på et marked med helt særegne kjøreregler. Her har kuttene i europeiske forsvarsbudsjett skapt en mer utfordrende situasjon. Minus 254 milliarder kroner – eller cirka seks norske forsvarsbudsjett er det som skiller et samlet europeisk forsvarsbudsjett i 2008 fra dagens.

To utviklingstrekk treffer hverandre, og de er svært vanskelige å forene: Behovet for å gi oppdrag til egen industri, og behovet for å spare penger gjennom flernasjonale løsninger. Det er en gordisk knute vi så langt ikke har klart å løse.     

Økonomien er viktig, men langt i fra alt. Måten vi bruker bevilgningene til Forsvaret, er ikke uvesentlig. Det er noe jeg også har vært opptatt av å poengtere i diskusjonen omkring NATOs mål om at forsvarsbudsjettene skal utgjøre 2 % av BNP. At vi dag overoppfyller NATOs mål om en investeringsandel på 20 % sier mye om vår vilje til å investere i fremtidig forsvar og sikkerhet. Vi økte også forsvarsbudsjettet med 3,3 % for 2015 etter ti år med flat budsjettutvikling. Og vi vil fortsette å foreslå økte bevilgninger.

Omstilling krever nytenkning. Og omstilling krever ikke minst vilje til å gjøre ting annerledes enn det vi gjør i dag. Derfor er omstilling ikke bare negativt. Det tvinger oss også til å se om det er noe vi gjør i dag som kan gjøres enda bedre.

Regjeringens mål er å gjøre Forsvaret mer robust og bærekraftig. Vi vil utvikle og fornye Forsvaret. Vi vil sikre et relevant nasjonalt forsvar med styrket operativ evne som bidrar i NATO. Og vi vil arbeide for en økonomisk ramme som tillater kontinuerlig videreutvikling av forsvarsevnen.

La meg helt til slutt understreke betydningen av en arena som denne. Jeg oppfordrer alle til å benytte anledningen til å se etter nye mulige samarbeidsløsninger – både innenfor norsk industri, men også mot utenlandske aktører, som i betydelig omfang er til stede her i dag og i morgen.

Til FSi, til alle utstillere og deltakere - lykke til med arrangementet.

Takk for oppmerksomheten.