Forsvarssamarbeid i økonomiske krisetider

 I økonomiske krisetider rammes også forsvaret, og eurokrisen og gjeldskrisen kan også få konsekvenser for Europas forsvarsevne. En fersk rapport fra Det europeiske forsvarsbyrået (EDA) viser at de totale forsvarsutgiftene i de 26 EU-landene som er med i EDA i 2010 er på samme nivå som året før. Rapporten peker likevel på at dersom man tar hensyn til inflasjon, ser man at den reelle pengebruken til forsvar har gått ned de siste årene. Behovet for mer effektivt forsvarssamarbeid i form av såkalt pooling and sharing sto derfor sentralt på konferansen i Brussel.

Samarbeid øker forsvarsevnen
Norge har over lang tid deltatt i flernasjonalt forsvarssamarbeid, hvor man søker økonomiske, operative og teknologiske gevinster.  Dette kan omfatte felles løsninger for både anskaffelser, drift og vedlikehold samt trening og øving.  

- For små og mellomstore land er samarbeid ofte en forutsetning for å opprettholde og videreutvikle militære kapasiteter for å øke forsvarsevnen, sier Hans Jørgen Johansen som er assisterende forsvarsråd ved EU-delegasjonen.  

Dette gjør vi i NATO, i nordisk regi og bilateralt, og gjennom forsvarssamarbeid med EU. EDAs konferanse er en viktig møteplass for å diskutere utfordringer og muligheter i flernasjonalt forsvarssamarbeid, og det gir oss økt innsikt i utviklingen i EUs sikkerhets- og forsvarspolitikk forklarer han.

Gir muligheter til utvikling
EUs høyrepresentant for utenriks- og sikkerhetspolitikken, Catherine Ashton, åpnet konferansen som samlet representanter fra myndigheter, institusjoner, industriaktører og tankesmier til høynivå-debatt.

- Hvis Europa vil være en troverdig global aktør, trenger vi mer enn ”myk makt”. Militære kapabiliteter betyr noe og det er derfor ”pooling and sharing” – som gir oss mulighet til utvikling av sentrale kapabiliteter med begrensede ressurser – er så viktig, sa Ashton i sitt åpningsinnlegg. Ashton er også EDAs øverste leder.

Norge samarbeider med EUs forsvarsbyrå
Norge har hatt en samarbeidsavtale med EUs forvarsbyrå EDA siden 2006. Avtalen gir Norge adgang til å delta i programmer og prosjekter innenfor alle EDAs fire arbeidsområder; kapabilitetsutvikling, forskning og teknologiutvikling, materiellsamarbeid og industrisamarbeid og markedsutvikling.

EDAs mandat og rolle for å bidra til mer effektivt europeisk forsvarssamarbeid ble styrket gjennom Lisboatraktaten. På bakgrunn av dagens utfordringer i europeisk økonomi, har EDA fått et tydelig politisk oppdrag av forsvarsministrene i EU om foreslå konkrete løsninger og prosjekter for å få mest mulig forsvar ut av begrensede økonomiske ressurser.

- For Norge er EDA en viktig del av vårt forsvarspolitiske samarbeid med EU eksempelvis innenfor kapabilitetssamarbeid samt forskning og utvikling, sier Johansen.  

EDA er i tillegg en viktig arena for norsk forsvarsindustri som er en sterk og konkurransedyktig industri som ønsker markedsadgang avslutter han.